Salmenes bok 72:20
Her ender Davids, Isais sønns, bønner.
Her ender Davids, Isais sønns, bønner.
Her slutter Davids, Isais sønns, bønner.
Her tar Davids, Isais sønns, bønner slutt.
Her ender bønnene til David, Isais sønn.
Her avsluttes Davids bønner, Isais sønn.
Davids, Isais sønns, bønner er avsluttet.
Bønnene til David, sønnen av Jesse, er fullført.
Davids, Isais sønns, bønner er slutt.
Slutten på Davids, Isais sønns, bønner.
David, Isais sønn, sine bønner er nå avsluttet.
Davids, Isais sønn, bønner er nå avsluttet.
David, Isais sønn, sine bønner er nå avsluttet.
Davids, Isais sønn, bønner er avsluttet.
The prayers of David, son of Jesse, are ended.
Her ender David, Isais sønns, bønner.
Davids, Isai Søns, Bønner have en Ende.
The prayers of David the son of Jesse are ended.
Bønnene til David, Isais sønn, er avsluttet.
The prayers of David, the son of Jesse, are ended.
The prayers of David the son of Jesse are ended.
Dette avslutter bønnene fra David, Isais sønn.
Davids, Isais sønns, bønner er fullført.
David, Isais sønns bønner er endt.
David, Isais sønns bønner er slutt.
And blessed be the name of his maiesty for euer, and all londes be fulfilled with his glory. Amen, Amen.
Here end the prayers of Dauid, the sonne of Ishai.
Here endeth the prayers of Dauid the sonne of Isai.
The prayers of David the son of Jesse are ended.
This ends the prayers by David, the son of Jesse.
The prayers of David son of Jesse have been ended.
The prayers of David the son of Jesse are ended. Psalm 73 A Psalm of Asaph.
The prayers of David the son of Jesse are ended.
The prayers of David, the son of Jesse, are ended. <A Psalm. Of Asaph.>
This ends the prayers by David, the son of Jesse. BOOK III A Psalm by Asaph.
This collection of the prayers of David son of Jesse ends here.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Velsignet være hans herlige navn til evig tid! Hele jorden skal fylles av hans herlighet. Amen og amen.
1Dette er Davids siste ord: Utsagn av David, Isais sønn, ord av mannen som ble opphøyet, den salvede av Jakobs Gud, den kjære i Israels sanger.
52det som dine fiender håner, Herre, når de håner sporene etter din salvede.
13Men jeg, i min uskyld holder du meg oppe og stiller meg for ditt ansikt for alltid.
36Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Hele folket sa: «Amen», og de priste Herren.
2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
20Velsignet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunn fra meg.
1David sang for Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
10David velsignet Herren for øynene på hele forsamlingen og sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet og til evighet.
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og gi meg rett og fri meg fra din hånd.
26David, Isais sønn, regjerte over hele Israel.
28Så døde han i en god alderdom, mett av dager, rikdom og ære. Og Salomo, hans sønn, ble konge etter ham.
29Davids kongegjerninger, de første og de siste, står skrevet i krønikene til Samuel, seeren, til Natan, profeten, og til Gad, seeren.
30sammen med hele hans kongedømme og hans makt, og de tider som gikk over ham og over Israel og over alle rikene i landene.
1En pilegrimssang. Husk, Herre, David, alt hans møye.
13Hør min bønn, HERRE, og lytt til mitt rop! Vær ikke taus overfor mine tårer! For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, som alle mine fedre.
18Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofrene, velsignet han folket i Herrens, Allhærs Guds, navn.
25For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han har tatt bolig i Jerusalem for alltid.
17til jeg gikk inn i Guds helligdommer og skjønte hva enden deres blir.
48Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og alt folket skal si: Amen. Halleluja!
9De synker sammen og faller, men vi reiser oss og står oppreist.
23Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, bli stadfestet til evig tid, og gjør som du har sagt.
9Gå bort fra meg, alle dere som gjør urett! For Herren har hørt lyden av min gråt.
8Herren vil fullføre det for meg. Herren, din miskunn varer evig; forlat ikke dine henders verk.
12Du har forvandlet min klage til dans; du tok av meg sekkestrien og omgjordet meg med glede.
2Velsignet være Herrens navn fra nå og til evig tid!
26Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
29Da de var ferdige med å ofre, knelte kongen og alle som var til stede hos ham og tilba.
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
50Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre, og lovsynge ditt navn.
51Slik ble alt arbeidet som kong Salomo gjorde på Herrens hus, fullført. Da førte Salomo inn de hellige gaver som David, hans far, hadde viet – sølvet, gullet og gjenstandene – og la dem i skattkamrene i Herrens hus.
7Jorden har gitt sin grøde. Må Gud, vår Gud, velsigne oss.
54Da Salomo hadde endt å be til Herren hele denne bønnen og begjæringen, reiste han seg fra foran Herrens alter, fra å ha knelt på knærne med hendene løftet mot himmelen.
6Velsignet være Herren, for han har hørt mine inderlige bønner.
1Da dagene for David nærmet seg til å dø, gav han sin sønn Salomo dette påbudet:
2La min bønn være som røkelse for ditt ansikt, løftingen av mine hender som kveldsofferet.
1Da David var gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd har fullført det.
21Velsignet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem. Halleluja!
45Moses var ferdig med å tale alle disse ord til hele Israel.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
28Men for meg er Guds nærhet det gode; jeg har gjort Herren Gud til min tilflukt for å fortelle alle dine gjerninger.
43Så gikk hele folket, hver til sitt hus, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.
6Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus så lenge jeg lever.
3Israel, sett ditt håp til Herren fra nå av og til evig tid.
26Da skal ditt navn være stort for evig, så en sier: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.