Romerbrevet 6:2
Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi da fortsatt leve i den?
Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi da fortsatt leve i den?
Langt derifra! Hvordan kan vi som er døde fra synden, fortsatt leve i den?
Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan kan vi ennå leve i den?
Langt ifra. Hvordan kan vi som er døde for synden, leve lenger i den?
Aldeles ikke! De som har dødd for synden, hvordan kan vi da fortsatt leve i den?
Gud forby. Hvordan kan vi, som er døde for synden, leve lenger i den?
På ingen måte! Vi som har dødd fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
Langt derifra! Hvordan skal vi som døde fra synden, fortsatt leve i den?
Slett ikke! Hvordan kan vi som har dødd fra synden, fortsatt leve i den?
Det må ikke skje. Hvordan kan vi som er døde fra synden, fortsatt leve i den?
Nei, absolutt ikke. Hvordan skal vi, som er døde for synd, kunne leve lenger i den?
På ingen måte! Hvordan kan vi som er døde fra synden, fortsette å leve i den?
På ingen måte! Hvordan kan vi som er døde fra synden, fortsette å leve i den?
Langt ifra! Vi som er døde fra synden, hvordan kan vi da fortsatt leve i den?
Absolutely not! How can we who died to sin still live in it?
På ingen måte! Vi som har dødd bort fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
Det være langt fra! Vi, som ere afdøde fra Synden, hvorledes skulle vi endnu leve i den?
God forbid. How shall we, that are dead to sin, live any longer therein?
På ingen måte! Hvordan kan vi som har dødd fra synden, fortsette å leve i den?
Certainly not. How shall we who are dead to sin live any longer in it?
God forbid. How shall we, that are dead to sin, live any longer therein?
Slett ikke! Vi som har dødd fra synden, hvordan kan vi da fortsette å leve i den?
Slett ikke! Vi som døde fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
Slett ikke! Vi som døde fra synden, hvordan skal vi kunne leve i den lenger?
På ingen måte. Hvordan kan vi som er døde fra synden fortsette å leve i den?
God forbyd. How shall we that are deed as touchynge synne live eny lenger therin?
God forbyd. How shal we lyue in synne, yt are deed from it?
Howe shall we, that are dead to sinne, liue yet therein?
Howe shall we that are dead to sinne, lyue any longer therin?
God forbid. How shall we, that are dead to sin, live any longer therein?
May it never be! We who died to sin, how could we live in it any longer?
let it not be! we who died to the sin -- how shall we still live in it?
God forbid. We who died to sin, how shall we any longer live therein?
God forbid. We who died to sin, how shall we any longer live therein?
In no way. How may we, who are dead to sin, be living in it any longer?
May it never be! We who died to sin, how could we live in it any longer?
Absolutely not! How can we who died to sin still live in it?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
3Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?
4Vi ble altså begravd med ham ved dåpen til døden, for at, slik Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi leve et nytt liv.
5For er vi blitt forenet med ham i en død som er lik hans, skal vi også være det i en oppstandelse som er lik hans.
6Dette vet vi: Vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at det syndige legemet skulle settes ut av kraft, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.
7For den som er død, er frikjent fra synden.
8Men er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.
9Vi vet at Kristus, oppreist fra de døde, ikke lenger dør; døden hersker ikke lenger over ham.
10For det han døde, døde han én gang for alle for synden; men det han lever, lever han for Gud.
11Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus, vår Herre.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere lyder kroppens begjær.
13Still heller ikke lemmene deres til tjeneste for synden som våpen for urett, men still dere selv til tjeneste for Gud som noen som er blitt levende fra de døde, og lemmene deres som våpen for rettferdighet for Gud.
14For synden skal ikke være herre over dere; dere er ikke under loven, men under nåden.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
16Vet dere ikke at når dere byr dere fram som slaver for å adlyde noen, er dere slaver av den dere adlyder – enten av synden, som fører til død, eller av lydigheten, som fører til rettferdighet?
6Slett ikke! Hvordan skulle da Gud kunne dømme verden?
17Men hvis vi, i det vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
2så dere ikke lenger lever den tiden som er igjen i kroppen etter menneskelige begjær, men etter Guds vilje.
5For da vi levde i den syndige naturen, var syndens lidenskaper – de som vekkes ved loven – virksomt i våre lemmer, så vi bar frukt for døden.
6Men nå er vi løst fra loven, fordi vi døde bort fra det som holdt oss fanget, så vi tjener i et nytt liv ved Ånden og ikke etter bokstavens gamle ordning.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Men synden kjente jeg ikke uten ved loven; for om ikke loven sa: «Du skal ikke begjære», ville jeg ikke visst hva begjær er.
13Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men det var synden – for at den skulle vise seg som synd – som ved det gode virket død i meg, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
12Så da, søsken, er vi skyldnere, men ikke overfor kjøttet, så vi skulle leve etter kjøttet.
13For hvis dere lever etter kjøttet, skal dere dø; men hvis dere ved Ånden setter kroppens gjerninger i døden, skal dere leve.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus.
20Jeg lever — men ikke lenger jeg selv; Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kroppen, lever jeg ved troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.
21Jeg setter ikke Guds nåde til side; for dersom rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus til ingen nytte.
21Hva slags frukt hadde dere da av det som dere nå skammer dere over? For enden på slikt er død.
22Men nå, frigjort fra synden og blitt slaver for Gud, har dere frukten som fører til helliggjørelse, og til slutt evig liv.
23For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
15Og han døde for alle, for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem.
16Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, kjenner vi ham ikke lenger slik.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
14Men jeg vil ikke rose meg av noe annet enn korset til vår Herre Jesus Kristus; ved ham er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
15Vet dere ikke at kroppene deres er Kristi lemmer? Skulle jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en prostituerts lemmer? Langt ifra!
20Dersom dere altså døde med Kristus bort fra verdens grunnkrefter, hvorfor lar dere, som om dere levde i verden, pålegge dere forskrifter:
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
11Det er et troverdig ord: For dersom vi døde med ham, skal vi også leve med ham.
12Den oppdrar oss til å si nei til ugudelighet og verdslige lyster og til å leve sindig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tid.
1Også dere var døde på grunn av deres overtredelser og synder.
8Og hvorfor ikke si: «La oss gjøre det onde, for at det gode kan komme»? — slik noen baktaler oss for og sier at vi hevder. Deres dom er rettferdig.
9Hva da? Har vi noen fordel? Nei, slett ikke; for vi har allerede anklaget både jøder og grekere for at alle er under synd.
21For at, slik som synden hersket ved døden, skulle også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8Lever vi, så lever vi for Herren; dør vi, så dør vi for Herren. Enten vi altså lever eller dør, hører vi Herren til.
5Og han gjorde oss, som var døde på grunn av våre overtredelser, levende med Kristus – av nåde er dere frelst.
17Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
10Han døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.
11Slik var noen av dere. Men dere ble vasket rene, dere ble helliget, dere ble rettferdiggjort i Herren Jesu navn og ved vår Guds Ånd.