Men mine ord og mine forskrifter, som jeg påla mine tjenere profetene, innhentet de ikke fedrene deres? Da vendte de om og sa: Slik Herren, Allhærs Gud, hadde planlagt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik gjorde han mot oss.
Men mine ord og mine forskrifter, som jeg påla mine tjenere, profetene – innhentet de ikke fedrene deres? Da vendte de om og sa: Slik Herren, over hærskarene, hadde tenkt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han handlet med oss.
Men mine ord og mine bud, som jeg påla mine tjenere profetene – har de ikke innhentet fedrene deres? Da vendte de om og sa: Som Herren, Allhærs Gud, hadde planlagt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine lover som jeg bød mine tjenere profetene - innhentet de ikke deres fedre? De vendte om og sa: Som HERREN over hærskarene hadde tenkt å gjøre med oss etter våre veier og gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine forskrifter, som jeg ga mine profeter, innhentet ikke fedrene deres? Da vendte de tilbake og sa: 'Som Herren, hærskarenes Gud, hadde bestemt å gjøre mot oss på grunn av våre veier og handlinger, slik har han gjort med oss.'
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde de ikke deres fedre? Og de vendte tilbake og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, grep de ikke etter deres fedre? De vendte tilbake og sa: Slik som Herren over hærskarene hadde tenkt å gjøre med oss, i samsvar med våre veier og våre gjerninger, slik har han handlet med oss.
Men mine ord og mine forordninger, som jeg ga mine tjenere, profetene, traff de ikke deres fedre? Så de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde bestemt å gjøre mot oss på grunn av våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort.
Men mine ord og mine lover, som jeg påla mine tjenere profetene, har de ikke nådd fram til fedrene deres? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre med oss, i henhold til våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre mot oss etter våre veier og gjerninger, slik har han handlet med oss.
Tok ikke deres fedre imot mine ord og mine lover, som jeg hadde befalt mine tjenere, profetene? Likevel kom de tilbake og sa: 'Som Herren for hærskarene hadde tenkt å gjøre med oss, etter våre levekår og våre gjerninger, så har han handlet med oss.'
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre mot oss etter våre veier og gjerninger, slik har han handlet med oss.
Men mine ord og lovene som jeg påla mine tjenere, profetene, nådde de ikke deres fedre? Så de vendte om og sa: 'Som Herren over hærskarene hadde bestemt å gjøre med oss på grunn av våre veier og våre handlinger, slik har han gjort med oss.'
But my words and my decrees, which I commanded my servants the prophets, did they not overtake your ancestors? So they repented and said, 'As the Lord of Hosts planned to do to us, according to our ways and our deeds, so He has done to us.'
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, rakk de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, tenkte å gjøre med oss etter våre veier og etter våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Dog, mine Ord og mine Skikke, som jeg bød mine Tjenere, Propheterne, have de ikke rammet eders Fædre? saa de vendte om og sagde: Ligesom den Herre Zebaoth havde tænkt at gjøre os efter vore Veie og efter vore Idrætter, saaledes haver han gjort imod os.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not take hold of your fathers? and they returned and said, Like as the LORD of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
Men mine ord og mine forskrifter, som jeg befalte mine tjenere profetene, tok de ikke fatt på deres fedre? Og de vendte tilbake og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde i sinne å gjøre med oss, i tråd med våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
But My words and My statutes, which I commanded My servants the prophets, did they not overtake your fathers? Then they returned and said: Just as the LORD of hosts determined to do to us, according to our ways and according to our deeds, so He has dealt with us.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not take hold of your fathers? and they returned and said, Like as the LORD of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
Men mine ord og mine påbud, som jeg befalte mine tjenere profetene, gikk de ikke i oppfyllelse på deres fedre? Da de vendte om og sa: 'Som Herren over hærskarene hadde bestemt å gjøre med oss etter våre veier, og etter våre praksiser, slik har han gjort med oss.'"
Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, rakk de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre med oss, etter våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
Men mine ord og mine bud, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde ikke de deres fedre? Da vendte de om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud hadde planlagt å gjøre mot oss etter våre veier og gjerninger, slik har han handlet med oss.
Men mine ord og mine befalinger, som jeg ga til mine tjenere profetene, har de ikke overvunnet deres fedre? Og da de vendte tilbake, sa de: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde til hensikt å gjøre mot oss, som belønning for våre veier og gjerninger, slik har han gjort.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not overtake your fathers? and they turned and said, Like as Jehovah of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not take hold of your fathers? and they returned and said, Like as the LORD of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But dyd not my wordes & statutes (which I comaunded by my seruauntes ye prophetes) touch yor forefathers? Vpo this, they gaue answere & sayde: like as ye LORDE of hoostes deuysed to do vnto vs, acordinge to or owne wayes & ymaginacions, euen so hath he dealte with vs.
But did not my wordes and my statutes, which I commanded by my seruants ye Prophets, take holde of your fathers? and they returned, and sayd, As the Lord of hostes hath determined to doe vnto vs, according to our owne wayes, and according to our workes, so hath hee dealt with vs.
But did not my wordes and statutes whiche I commaunded by my seruauntes the prophetes take hold of your forefathers? and they returned, & sayde: Like as the Lorde of hoastes determined to do vnto vs according to our owne wayes and imaginations, euen so hath he dealt with vs.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not take hold of your fathers? and they returned and said, Like as the LORD of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But my words and my decrees, which I commanded my servants the prophets, didn't they overtake your fathers? "Then they repented and said, 'Just as Yahweh of Hosts determined to do to us, according to our ways, and according to our practices, so he has dealt with us.'"
Only, My words, and My statutes, That I commanded My servants the prophets, Have they not overtaken your fathers, And they turn back and say: As Jehovah of Hosts designed to do to us, According to our ways, and according to our doings, So He hath done to us?'
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not overtake your fathers? and they turned and said, Like as Jehovah of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But my words and my statutes, which I commanded my servants the prophets, did they not overtake your fathers? and they turned and said, Like as Jehovah of hosts thought to do unto us, according to our ways, and according to our doings, so hath he dealt with us.
But my words and my orders, which I gave to my servants the prophets, have they not overtaken your fathers? and turning back they said, As it was the purpose of the Lord of armies to do to us, in reward for our ways and our doings, so has he done.
But my words and my decrees, which I commanded my servants the prophets, didn't they overtake your fathers? "Then they repented and said, 'Just as Yahweh of Armies determined to do to us, according to our ways, and according to our practices, so he has dealt with us.'"
But have my words and statutes, which I commanded my servants the prophets, not outlived your fathers? Then they paid attention and confessed,‘The LORD of Heaven’s Armies has indeed done what he said he would do to us, because of our sinful ways.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I den åttende måneden, i det andre året til Dareios, kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo:
2Herren var svært vred på fedrene deres.
3Si til dem: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend om til meg, sier Herren, Allhærs Gud, så vil jeg vende meg til dere.
4Vær ikke som fedrene deres, som de første profetene ropte til og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
5Hvor er fedrene deres? Og profetene, lever de for alltid?
13Likevel advarte Herren Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere og sa: Vend om fra deres onde veier! Hold mine bud og mine forskrifter, i samsvar med hele den loven jeg har gitt deres fedre, og som jeg har sendt til dere ved mine tjenere profetene.
19Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren. De advarte dem, men de ville ikke høre.
20Da kom Guds Ånd over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han trådte fram på et høyt sted overfor folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud? Dere vil ikke ha framgang. For dere har forlatt Herren, og han har forlatt dere.
7Er det ikke de ordene som Herren forkynte gjennom de første profetene, den gangen Jerusalem var bebodd og levde i fred, med byene rundt henne, og både Negev og lavlandet var bosatt?
8Igjen kom Herrens ord til Sakarja:
9Så sier Herren over hærskarene: Døm sann og rettferdig dom, og vis godhet og barmhjertighet hver og en mot sin neste.
7Så sier Herren, Allhærs Gud: Gi nøye akt på deres veier!
15Jeg sendte til dere alle mine tjenere, profetene – tidlig og sent – og sa: Vend nå om, hver av dere, fra sin onde vei, forbedre deres gjerninger! Gå ikke etter andre guder for å tjene dem! Bo i det landet som jeg ga dere og fedrene deres! Men dere bøyde ikke øret og hørte ikke på meg.
19Dette fordi de ikke ville høre på mine ord, sier Herren, ord som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene – tidlig og igjen og igjen – men dere ville ikke høre, sier Herren.
7Fra deres fedres dager har dere veket fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
5og høre på ordene til mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere—jeg sender dem gang på gang—men dere ville ikke høre,
7Den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, det er måneden Sjebat, i det andre året til Dareios, kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo:
6Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre ledere og våre fedre og til hele folket i landet.
14For så sier Herren over hærskarene: Som jeg hadde besluttet å gjøre dere ondt da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren over hærskarene, og jeg angret ikke.
6For våre fedre handlet troløst og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
35Selv mens de levde i sitt rike, i din store godhet som du hadde gitt dem, i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
10De har ikke blitt ydmyket til denne dag, de har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg ga foran dere og deres fedre.
5Og nå, så sier Herren, Allhærs Gud: Gi nøye akt på deres veier!
10Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst og fulgt hans lover, som han ga oss ved sine tjenere, profetene.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
6Da sa Herren til meg: Rop ut alle disse ordene i Judas byer og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.
12De gjorde hjertet sitt hardt som diamant for ikke å høre loven og ordene som Herren over hærskarene sendte ved sin Ånd gjennom de første profetene. Derfor kom det stor vrede fra Herren over hærskarene.
10De har vendt tilbake til forfedrenes misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, som jeg sluttet med deres fedre.
10Da talte Herren gjennom sine tjenere profetene og sa:
4Da kom Herrens ord over hærskarene til meg:
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke. Hyrdene gjorde opprør mot meg. Profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
9Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
8Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til; hver og en fulgte staheten i sitt onde hjerte. Derfor brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
9Herrens ord kom til meg og sa:
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
7Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere selv ser.
13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.
8Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud: Fordi dere ikke har hørt på mine ord,
13Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.
3Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Gjør veiene og gjerningene deres gode, så vil jeg la dere bo på dette stedet.
5Så sier Herren: Hva for urett fant fedrene deres hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte det tomme og selv ble tomme?
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. Slik noe tilsvarende er ikke blitt gjort under hele himmelen som det som er blitt gjort i Jerusalem.
16Til prestene og til hele dette folket talte jeg og sa: Så sier Herren: Hør ikke på ordene fra deres profeter som profeterer for dere og sier: Se, karene i Herrens hus blir snart brakt tilbake fra Babylon. For de profeterer løgn for dere.
4Du skal si til dem: Så sier Herren: Faller folk uten å reise seg? Om noen vender seg bort, vender han da ikke tilbake?
40Men de ville ikke høre; de fortsatte å gjøre etter sin første skikk.
5De sa: Vend nå om, hver og en, fra sin onde vei og fra det onde i gjerningene deres, og bo i det landet som Herren ga dere og fedrene deres fra evighet og til evighet.
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot formaning og høre på mine ord? sier Herren.
19«Hvor er profetene deres, de som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere og mot dette landet?»