1 Kongebok 20:11
Israels konge svarte: «Si til ham at den som forbereder seg til kamp, ikke skal skryte som den som allerede har vunnet.»
Israels konge svarte: «Si til ham at den som forbereder seg til kamp, ikke skal skryte som den som allerede har vunnet.»
Israels konge svarte: Si til ham: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.
Israels konge svarte: "Si: Ikke skal den som tar på seg rustningen, skryte som den som tar den av."
Israels konge svarte: «Si: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.»
Israels konge svarte: «Fortell ham: Den som spenner beltet om seg for å gå til kamp, skal ikke skryte som den som i seiersrus legger det av seg.»
Kongen av Israel svarte og sa: Si til ham, La ikke den som spenner på sitt rustning rose seg som den som tar den av.
Og kongen av Israel svarte og sa: Gi ham beskjed: La ikke han som surrer på sitt belte skryte av seg selv som han som tar det av.
Israels konge svarte: «Si til ham: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke hovere som den som tar det av.»
Israels konge svarte og sa: "Fortell ham: Han som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av."
Og Israels konge svarte: Fortell ham at den som ifører seg rustningen, ikke skal skryte som den som tar den av seg.
Israels konge svarte og sa: "Fortell ham: Han som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av."
Israels konge svarte: "Fortell ham at den som spenner beltet sitt til strid, ikke skal skryte som den som løser det."
The king of Israel replied, 'Tell him: One who arms himself for battle should not boast as if he is already victorious.'
Men Israels konge svarte: «Si til ham: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke rose seg som den som legger det av seg.»
And the king of Israel answered and said, Tell him, Let not him that girdeth on his harness boast himself as he that putteth it off.
Israels konge svarte og sa: Fortell ham, den som setter på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.
And the king of Israel answered and said, Tell him, Let not the one who girds on his armor boast himself like the one who takes it off.
And the king of Israel answered and said, Tell him, Let not him that girdeth on his harness boast himself as he that putteth it off.
Israels konge svarte: Si til ham: La ikke den som tar på [rustningen] rose seg som den som legger den ned.
Israels konge svarte og sa: 'Si: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke skryte som den som legger det av seg.'
Israels konge svarte og sa: Si til ham: Den som binder på sitt våpenutstyr, skal ikke skryte som den som tar det av.
Israels konge svarte: 'Si til ham: Den som tar på seg våpnene, skal ikke skryte som den som tar dem av.'
But ye kynge of Israel answered, & sayde: Tell him, Let not him yt putteth on ye harnes, make his boast like him yt hath put it of
And the King of Israel answered, and sayd, Tell him, Let not him that girdeth his harneis, boast himselfe, as he that putteth it off.
And the king of Israel aunswered, and sayd: Tell him, let not him that putteth on his harnesse boast him selfe, as he that putteth it of.
And the king of Israel answered and said, Tell [him], Let not him that girdeth on [his harness] boast himself as he that putteth it off.
The king of Israel answered, Tell him, Don't let him who girds on [his armor] boast himself as he who puts it off.
And the king of Israel answereth and saith, `Speak ye: let not him who is girding on boast himself as him who is loosing `his armour'.'
And the king of Israel answered and said, Tell him, Let not him that girdeth on `his armor' boast himself as he that putteth it off.
And the king of Israel answered and said, Tell him, Let not him that girdeth on [his armor] boast himself as he that putteth it off.
And the king of Israel said in answer, Say to him, The time for loud talk is not when a man is putting on his arms, but when he is taking them off.
The king of Israel answered, "Tell him, 'Don't let him who puts on his armor brag like he who takes it off.'"
The king of Israel replied,“Tell him the one who puts on his battle gear should not boast like one who is taking it off.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så sa han til Benhadads bud: «Fortell min herre kongen at jeg vil gjøre det du først ba meg om, men denne nye vanskeligheten kan jeg ikke gå med på.» Så dro budene tilbake med svaret.
10Benhadad sendte dem da tilbake med beskjed: «Må gudene straffe meg om støvet fra Samaria er nok til å fylle hendene på alle som følger meg.»
12Da Benhadad hørte dette mens han drakk med kongene i leirene sine, sa han til tjenerne sine: «Rydd til kamp!» Og de stilte opp mot byen.
13En profet kom til Akab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi dem i dine hender, så du skal forstå at jeg er Herren.»
14Akab spurte: «Gjennom hvem?» Profeten svarte: «Slik sier Herren: Gjennom de unge krigerne under distriktslederne.» Akab spurte videre: «Hvem skal begynne slaget?» Han svarte: «Du.»
31Hans tjenere sa til ham: «Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige. La oss ta sekk på kroppen og tau rundt hodene våre og gå til Israels konge. Kanskje han lar deg leve.»
32De tok seg sekk på kroppen og tau rundt hodene og gikk til Israels konge og sa: «Benhadad, din tjener, sier: La min sjel leve.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
30Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ha på dine egne klær. Så kledde Israels konge seg ut og dro i krigen.
31Kongen av Aram hadde befalt vognførerne, tretti-to i tallet, og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, bare mot Israels konge.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med Efraims folk heller.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg i en forkledning og gå til krigen, men du skal ta på deg dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg, og de dro til krigen.
30Kongen i Syria hadde gitt befaling til vognoffiserene sine: Ikke kjemp mot noen, verken liten eller stor, unntatt mot Israels konge.
1Kongen av Syria, Benhadad, samlet hele hæren sin. Han hadde med seg tretti-to konger, med hester og vogner. Så dro han opp, beleiret Samaria og angrep byen.
2Han sendte bud til Akab, Israels konge, der i byen.
23Så sa Herren: En vis skal ikke rose seg av sin visdom, en sterk skal ikke rose seg av sin styrke, en rik skal ikke rose seg av sin rikdom.
21Israels konge dro ut, slo hester og vogner, og påførte syrerne et stort nederlag.
22Da trådte profeten fram for Israels konge og sa: «Gjør deg sterk, og se hva du skal gjøre, for til neste år vil kongen av Syria gå til angrep igjen.»
23Syrernes tjenere sa til ham: «Deres guder er guder av fjellene. Det er derfor de er sterkere enn oss. La oss slåss mot dem på flat mark; da vil vi vinne over dem.»
3Kongen av Israel sa til tjenerne sine: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen i Aram?
32Da vognene forstod at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake.
33Men en mann trakk buen uten å sikte og skjøt Israels konge mellom sammenføyningene i hans rustning. Kongen sa til vognføreren: Snu og før meg ut av krigen, for jeg er såret.
40Men mens din tjener var opptatt her og der, var mannen borte.» Israels konge sa: «Så er din dom, du har felte den selv.»
41Da skyndte profeten seg å ta bindet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en profet.
18Da sa Israels konge til Josafat: Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt for meg, bare ondt?
25Samle en hær like stor som den du mistet, med samme antall hester og vogner, og la oss kjempe mot dem på flat mark. Vi vil vinne over dem.» Så lyttet han til dem og gjorde som de sa.
43Så dro Israels konge hjem, misfornøyd og sint, og kom til Samaria.
17Israels konge sa til Josjafat: Jeg sa jo at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt.
11Kongen i Syria ble svært opprørt over dette, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: Kan noen fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?
12En av hans tjenere svarte: Ikke slik, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i ditt sovekammer.
28Da kom en gudsmann og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av fjellene, men ikke dalenes Gud, vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.»
35En profetdisippel sa til en annen ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå.
5Senere kom budene tilbake og sa: «Så sier Benhadad: Siden jeg ba deg gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn,
17Den som roser seg, la ham rose seg i Herren!
10Da sa Israels konge: Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd!
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned?
22Men han svarte: Du skal ikke slå dem. Vil du slå dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann foran dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.
17De unge krigerne rykket ut først. Benhadad sendte speidere, som rapporterte: «Det kommer folk ut fra Samaria.»
34Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom harnisket og brynjen. Da sa kongen til sin vognfører: Snu og før meg ut av striden, for jeg er såret.
20Du sier – det er bare tomme ord – at du har råd og styrke for krigen. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han kan vite at det er en profet i Israel."
19Du sier: Se, jeg har slått edomittene, og ditt hjerte hever seg til stolthet. Men bli hjemme. Hvorfor vil du bringe ulykke over deg selv og Juda?
13Dere som gleder dere over ingenting, som sier: Har vi ikke skaffet oss kraft ved vår egen styrke?
8Kongen i Syria var i krig med Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: Vi vil slå leir på det og det stedet.
9Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Vokt deg, så du ikke drar gjennom dette stedet, for syrerne har slått leir der.
11Men Amazja hørte ikke etter, så Joas, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesh, som tilhører Juda.
31Han sa: Måtte Gud gjøre mot meg og enda mer, om hodet til Elisa, Safats sønn, skal få stå på ham i dag.
12De sa: Løgn! Fortell oss hva han sa. Og han sa: Han sa til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
10Se Behemoth, som jeg skapte slik som deg; den spiser gress som en okse.
3Tal ikke så stolt, la ikke overmodige ord komme ut av deres munn; for Herren er en Gud som vet alt, og Hans handlinger er alltid rette.
39David spente hans sverd utenpå klærne sine og forsøkte å gå, for han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: "Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det." Og David tok det av seg.