Jesaja 59:9
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi ser etter lys, men se, der er mørke; vi venter et lysglimt, men vandrer i skygge.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi ser etter lys, men se, der er mørke; vi venter et lysglimt, men vandrer i skygge.
Derfor er retten langt fra oss, og rettferd når oss ikke igjen; vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i mørke.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på lysglans, men vi vandrer i mulm.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når ikke fram til oss. Vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i mørket.
Derfor er rettferdigheten langt fra oss, og vi opplever ikke noen rettferdighet; vi venter på lys, men ser, det er mørke; vi ser etter klarhet, men vandrer i dype skygger.
Derfor er rettferdigheten langt borte fra oss, og rettskaffenheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i skygger.
Derfor er rettferd langt borte fra oss, og rettferdighet når ikke fram til oss: vi venter på lys, men se, det er mørke; på lys, men vi vandrer i skygger.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i dysterhet.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i sort natt.
Therefore, justice is far from us, and righteousness does not reach us. We hope for light, but behold, there is darkness; for brightness, but we walk in gloom.
Derfor er dommen langt borte fra oss, og rettferdigheten innhenter oss ikke; vi venter på lys, men ser bare mørke, og vi håper på glans, men vandrer i mørket.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i sort natt.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke! På klart skinn, men vi går i dyp mørke.
Derfor er retten langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke; på stråleglans, men vi vandrer i det svarte.
Therefore is judgment far from us, neither doth justice overtake us: we wait for light, but behold obscurity; for brightness, but we walk in darkness.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rett er uten å rekke oss: vi ser etter lys, men ser bare mørke; etter lysstyrke, men vi vandrer i skygger.
Therefore justice is far from us, nor does righteousness overtake us: we wait for light, but see obscurity; for brightness, but we walk in darkness.
Therefore is judgment far from us, neither doth justice overtake us: we wait for light, but behold obscurity; for brightness, but we walk in darkness.
Derfor er rettferdighet langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke: vi søker lys, men se, mørke; etter klarhet, men vi vandrer i skygger.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke, på lysglimt, men vi går i dypeste mørke.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferd når oss ikke; vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i tåkete.
Derfor er vår rettferdighet langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke: vi ser etter lys, men det er bare mørke; etter solens skinnende, men vår vei er i natten.
Therefore is justice{H4941} far{H7368} from us, neither doth righteousness{H6666} overtake{H5381} us: we look{H6960} for light,{H216} but, behold, darkness;{H2822} for brightness,{H5054} but we walk{H1980} in obscurity.{H653}
Therefore is judgment{H4941} far{H7368}{(H8804)} from us, neither doth justice{H6666} overtake{H5381}{(H8686)} us: we wait{H6960}{(H8762)} for light{H216}, but behold obscurity{H2822}; for brightness{H5054}, but we walk{H1980}{(H8762)} in darkness{H653}.
And this is ye cause yt equite is so farre fro vs, & yt rightuousnes cometh not nye vs. We loke for light, lo, it is darknesse: for ye mornynge shyne, se, we walke in ye darke.
Therefore is iudgement farre from vs, neither doeth iustice come neere vnto vs: we waite for light, but loe, it is darkenesse: for brightnesse, but we walke in darkenesse.
And this is the cause that equitie is so farre from vs, and that righteousnesse commeth not nie vs: We loke for light, lo it is darknesse: for the morning shine, see, we walke in the darke.
¶ Therefore is judgment far from us, neither doth justice overtake us: we wait for light, but behold obscurity; for brightness, [but] we walk in darkness.
Therefore is justice far from us, neither does righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
Therefore hath judgment been far from us, And righteousness reacheth us not, We wait for light, and lo, darkness, For brightness -- in thick darkness we go,
Therefore is justice far from us, neither doth righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
Therefore is justice far from us, neither doth righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
For this cause our right is far from us, and righteousness does not overtake us: we are looking for light, but there is only the dark; for the shining of the sun, but our way is in the night.
Therefore is justice far from us, neither does righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
Israel Confesses its Sin For this reason deliverance is far from us and salvation does not reach us. We wait for light, but see only darkness; we wait for a bright light, but live in deep darkness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Vi famler som blinde etter en vegg, ja, som uten øyne; vi snubler ved middagstid som i skumring, vi er som døde i dystre steder.
11 Vi brummer alle som bjørner og klager som duer; vi venter på retten, men den er ikke der, på frelse, men den er langt borte fra oss.
12 For våre overtredelser er mange foran deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og vi kjenner våre misgjerninger,
8 De kjenner ikke fredens vei, og det er ingen rett i deres spor; de gjør sine stier krokete, hver som går på dem, kjenner ikke til fred.
14 Rettferdigheten er drevet tilbake, og rettferd står langt borte; for sannheten har snublet på gaten, og det er ikke rom for rett.
15 Sannheten er borte, og den som vender seg bort fra det onde, blir berøvet; Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.
4 Derfor er loven svekket, og retten lar vente på seg; for den ugudelige omgir den rettferdige, derfor kommer vrang dom fram.
19 De ugudeliges vei er som dyp mørke, de vet ikke hva de snubler over.
17 Derfor er hjertet vårt svakt, våre øyne er blitt mørke,
15 Vi ventet på fred, men intet godt kom, ventet på en tid for legedom, men se, frykt kom.
17 Våre øyne svinner bort mens vi ser forgjeves etter hjelp, mens vi venter på en nasjon som ikke kan redde oss.
18 De forfulgte oss overalt, vi torde ikke gå på våre gater; vår ende nærmet seg, våre dager var fylt, vår ende var kommet.
19 Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner; de jaget oss nådeløst i fjellene, de ventet på oss i ørkenen.
19 Fortell oss hva vi skal si til ham; vi kan ikke sette ord på det på grunn av mørket.
27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min rett oversett av min Gud»?
22 et meget mørkt land, som dødsskyggens mørke, der ingen orden er, og der selv lyset er som mørke.
7 Se, jeg roper på vold, men blir ikke hørt; jeg skriker, men det er ingen rettferdighet.
8 Han stenger min vei, så jeg ikke kan gå over, og han legger mørke på stiene mine.
14 Om dagen snubler de i mørket, og de famler midt på dagen som om det var natt.
13 Som det er skrevet i Mose lov, har alt dette onde rammet oss; likevel har vi ikke ydmykt bedt foran Herren vår Guds ansikt, så vi kunne vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet.
14 Derfor har Herren vært nøye på det onde og latt det komme over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine handlinger som han har utført; men vi har ikke lyttet til stemmen hans.
19 Hvor går veien til lysets bolig, og hvor holder mørket til?
20 Er ikke Herrens dag mørke og ikke lys? Den er dyster, uten lysglimt.
22 og de vil se mot jorden, men se, trengsel og mørke, truende dunkelhet, og de drives ut i mørket.
19 Har du helt forkastet Juda? Eller har du avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så ingen helbredelse finnes? Vi ventet fred, men det er ingen godhet, vi ventet en tid for helbredelse, men se, det er forferdelse.
4 Det er ingen som roper på rettferdighet, og ingen dømmer trofast, de setter sin lit til tomhet og taler falskhet, de unnfanger nød og føder urett.
7 Herre! Rettferdigheten tilhører deg, men skammen dekker vårt ansikt, slik den gjør i dag – alle i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, de nær og de fjerne, i alle landene dit du har drevet dem bort på grunn av deres troløshet mot deg.
16 Gi Herren, deres Gud, ære, før det blir mørkt, og før føttene deres snubler på de mørke fjellene. Dere håper på lys, men han skal gjøre det til dødens skygge og mørke.
7 Men nå, Herre, du er vår far, vi er leiren, og du er pottemakeren vår; vi er alle verket av din hånd.
9 Stjernene i skumringen dens skal bli mørke, den må vente forgjeves på lys og ikke se morgenens første glimt.
9 Vi ser ikke våre tegn; det er ingen profet lenger, og ingen hos oss som vet hvor lenge dette skal vare.
15 Ve dem som går dypt ned for å skjule sin plan for Herren, deres gjerninger er i mørke, og de sier: «Hvem ser oss? Hvem kjenner oss?»
9 For vi ble til i går og vet ingenting; våre dager er som en skygge på jorden.
2 Han ledet meg og lot meg gå i mørke, ikke i lys.
2 Folket som vandret i mørket, har sett et stort lys; over dem som bodde i dødsskyggens land har et lys strålt frem.
22 Det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør urett, kan skjule seg.
23 mannen som er innestengt på sin vei, og Gud har satt en mur rundt ham.
25 så de famler i mørket uten lys, han lar dem flakke omkring som en drukken mann.
6 På den dagen skal det ikke være lys, ikke lysende eller dunkel.
13 De er blant de opprørske mot lyset, de kjenner ikke hans veier, og blir ikke på hans stier.
14 Se, når kvelden kommer, er det redsel; før morgenen er han borte. Dette er delen til dem som plyndrer oss, og lotten til dem som røver oss.
12 De gjør natten om til dag så jeg ikke kan sove, og lyset er nær å vike for mørket.
8 Se, går jeg framover, er han ikke der; går jeg tilbake, merker jeg ham ikke.
16 I mørket bryter de inn i husene som de har markert for seg om dagen; de kjenner ikke lyset.
17 For når morgenen kommer, er den som dødsskyggen for dem; når de blir gjenkjent, faller dødsskyggens redsler på dem.
4 Må den dagen være mørk, Gud fra det høye må ikke bry seg om den, og må det ikke skinne noe lys over den.
13 Du sier: Hva vet Gud? Kan Han dømme gjennom mørket?
26 Men i stedet for det gode jeg ventet, kom det onde, og når jeg håpet på lys, kom mørket.
17 fordi jeg ikke er utslettet før mørket kom, og han har ikke skjult mørket for meg.
11 Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han farer forbi, men jeg merker det ikke.