Jesaja 6:5
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg har urene lepper og bor blant et folk med urene lepper; og mine øyne har sett Kongen, Herren over hærskarene.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg har urene lepper og bor blant et folk med urene lepper; og mine øyne har sett Kongen, Herren over hærskarene.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett kongen, Herren, Allhærs Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.
Da sa jeg: 'Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med ureine lepper, og jeg bor blant et folk med ureine lepper. Mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.'
Da sa jeg: «Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
Da sa jeg: Ve meg! For jeg er fortapt; jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarers Gud.
Da sa jeg: "Ve meg, for jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud."
Da sa jeg: Ve meg! for jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: «Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med uren lepper, og jeg bor midt i et folk med uren lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot.»
Da sa jeg: Ve meg! for jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: «Ve meg! For jeg er fortapt, fordi jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
Then I said, "Woe to me! For I am ruined because I am a man of unclean lips, and I dwell among a people of unclean lips, and my eyes have seen the King, the LORD of Hosts."
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk som har urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarenes Gud.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Then I said, Woe is me, for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips; for my eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Da sa jeg: "Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot!"
Da sa jeg: «Ve meg, for jeg er fortapt! Jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.»
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.
Then I sayde: O wo is me. For I was astonished: that I (which am a man of vnclene lippes, and dwell amonge people yt hath vnclene lippes also:) Shulde se ye Kynge and LORDE of hoostes with myne eyes.
Then I sayd, Wo is me: for I am vndone, because I am a man of polluted lips, & I dwell in the middes of a people of polluted lips: for mine eyes haue seene the King and Lord of hostes.
Then sayd I, Wo is me, for I am lost, in as much as I am a man of vncleane lippes, and dwell among people that hath vncleane lippes also: for mine eyes haue seene the kyng the Lorde of hoastes.
¶ Then said I, Woe [is] me! for I am undone; because I [am] a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Then I said, "Woe is me! For I am undone, because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for my eyes have seen the King, Yahweh of Hosts!"
And I say, `Wo to me, for I have been silent, For a man -- unclean of lips `am' I, And in midst of a people unclean of lips I am dwelling, Because the King, Jehovah of Hosts, have my eyes seen.'
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, Jehovah of hosts.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, Jehovah of hosts.
Then I said, The curse is on me, and my fate is destruction; for I am a man of unclean lips, living among a people of unclean lips; for my eyes have seen the King, the Lord of armies.
Then I said, "Woe is me! For I am undone, because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for my eyes have seen the King, Yahweh of Armies!"
I said,“Woe to me! I am destroyed, for my lips are contaminated by sin, and I live among people whose lips are contaminated by sin. My eyes have seen the king, the LORD of Heaven’s Armies.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da fløy en av serafene til meg, og i hånden hadde den en glo som han hadde tatt fra alteret med en tang.
7Den lot den røre ved munnen min og sa: Se, denne har rørt ved leppene dine, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.
8Og jeg hørte Herrens røst som sa: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg.
9Og han sa: Gå og si til dette folket: Hør flittig, men forstå ikke, se flittig, men oppfatt ikke.
1I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten av hans kappe fylte tempelet.
2Serafene sto over ham, hver med seks vinger; med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.
3De ropte til hverandre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren over hærskarene; hele jorden er full av hans herlighet.
4Dørpostene og tersklene ristet av stemmen til den som ropte, og huset ble fylt av røyk.
6Men jeg sa: Å, Herre Gud! Se, jeg vet ikke hvordan jeg skal tale, for jeg er bare ung.
9Herren rakte ut sin hånd og berørte min munn, og sa: Se, jeg har lagt mine ord i din munn.
16Og plutselig berørte en som lignet på et menneskebarn mine lepper, og jeg åpnet munnen og sa til ham som sto foran meg: 'Herre, på grunn av synet er jeg fylt med smerte, og jeg har ingen kraft igjen.'
2Min hånd har lagd alt dette, og sånn er det blitt til, sier Herren. Men det er den fattige, den med en knust ånd, og den som har ærefrykt for mitt ord, jeg ser til.
6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
3For deres hender er tilsmusset med blod, og deres fingre med urett; deres lepper taler løgn, deres tunge uttaler urett.
5Som sier: Hold deg for deg selv, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn du. Disse er en røyk i min vrede, en ild som brenner hele dagen.
6Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og tør ikke løfte ansiktet til deg, min Gud! For våre synder har vokst opp over hodene våre, og vår skyld når opp til himmelen.
13Herren sa: Dette folket nærmer seg meg med munnen, og ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt fra meg, og deres ærefrykt for meg er bare innlærte menneskebud.
11Da sa jeg: Hvor lenge, Herre? Og han sa: Inntil byene er øde, uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet ligger fullstendig ødelagt.
6Det var ingen som kalte på navnet ditt, ingen som reiste seg for å holde fast ved deg; for du skjulte ansiktet ditt for oss, og overga oss i vår synd.
1Og Herrens ord kom til meg, og han sa:
16Vask dere, bli rene, fjern deres skamløse handlinger fra mine øyne, stopp med å gjøre ondt,
5Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil trekke opp skjørtene dine over ansiktet ditt og la folkeslag se din nakenhet, riker se din skam.
9Herrens ord kom til meg og sa:
14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere sier dette, vil jeg gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved, og den skal fortære dem.
1Det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen, da jeg satt i huset mitt og de eldste av Juda satt foran meg, at Herrens hånd kom over meg der.
8Da de hadde slått ut, ble jeg igjen. Jeg falt på ansiktet og ropte: Å, Herre Gud, vil du utrydde alt som er igjen av Israel i din vrede over Jerusalem?
9Han svarte meg: Israels og Judas enorme misgjerningser for stor. Landet er fylt med blod og byen full av urett, for de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
5Da sa Jesaja til Esekias: Hør Herrens ord, hærskarenes Gud:
11Gå bort, gå bort, dra ut derfra, rør ikke noe urent; gå ut fra henne, rens dere, dere som bærer Herrens kar!
30Moses sa for Herrens ansikt: Se, jeg er tung i tale, hvordan skulle farao høre meg?
8Herrens øyne er rettet mot det syndige riket. Jeg vil utslette det fra jordens overflate, men jeg vil ikke utrydde Jakobs hus fullstendig, sier Herren.
8Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres ord og handlinger er imot Herren, og de krenker hans herlighets øyne.
15For så sier den høye og opphøyede, han som bor i evigheten, og hvis navn er hellig: Jeg bor i det høye og hellige, men også hos den sønderknuste og nedbøyde i ånden, for å gi liv til de nedbøydes ånd og til de sønderknustes hjerte.
14Men hærskarenes Gud har åpenbart seg for mine ører: Denne synd vil ikke bli tilgitt før dere dør, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Jeg så, og se, en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.
10I Israels hus har jeg sett noe fryktelig; der har Efraim gjort hor, Israel er gjort uren.
4Herrens ord kom til meg og sa:
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå pilarene så dørtresklene skjelver, og slå dem, ja alle sammen, på hodet. De siste av dem vil jeg drepe med sverdet. Ingen skal slippe unna, og ingen av dem som prøver å flykte skal bli reddet.
16Kronen har falt fra hodene våre; ve oss! For vi har syndet.
1Dette er det budskapet Jesaja, Amos' sønn, så om Juda og Jerusalem:
6Jeg hørte noen tale til meg fra huset, og en mann sto ved siden av meg.
23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved Kebar-elven; og jeg falt ned på mitt ansikt.
16Jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder, og tilba sine egne henders verk.
22Da Gideon forsto at det var Herrens engel, ropte han: akk, Herre min Gud! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!
3Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene, hvor den hadde vært, til husets dørterskel. Han ropte på mannen i linklær med skriveredskapet ved hoften.
5Stakkars meg som må bo blant folkene i Mesjek, og som har slått meg ned blant Kedars telt.
5Herrens herlighet skal åpenbares, og alle mennesker sammen skal se det, for Herrens munn har talt.
6Herren sa til meg: Kunngjør alle disse ordene i Juda byer og på Jerusalems gater, og si: Hør paktens ord og følg dem!
7Dere bærer fram urent brød på mitt alter og sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved å si: Herrens bord er foraktet.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn, ja, derfor skal de forstå på denne dagen at det er jeg selv som taler: Se, her er jeg.