Jesaja 53:3
Han er foraktet og avvist av mennesker; en mann kjent med sorg, og kjent med smerte; og vi skjulte våre ansikter for ham; han ble foraktet, og vi anså ham ikke.
Han er foraktet og avvist av mennesker; en mann kjent med sorg, og kjent med smerte; og vi skjulte våre ansikter for ham; han ble foraktet, og vi anså ham ikke.
Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med lidelse. Vi skjulte ansiktene våre for ham; han var foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
Foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, vel kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
Foraktet og forlatt av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi aktet ham for intet.
Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann preget av sorg, kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi anså ham for intet.
Han var foraktet, en mann av sorger, vel kjent med sykdom. Vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi aktet ham ikke.
Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi regnet ham for intet.
Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann fylt med smerte, kjent med sykdom. Som en som folk skjuler sitt ansikt for, han var foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
Han er foraktet og avvist av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sorg. Vi vendte våre ansikter bort fra ham; han ble foraktet, og vi regnet ham ikke som verdifull.
Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
Foraktet var han og rettsopprørernes etterlatte. Han var en mann full av smerte, kjente sykdommen og som en som mennesker skjuler ansiktet for. Foraktet, og vi akta ham ikke.
He was despised and rejected by men, a man of sorrows and acquainted with grief. Like one from whom people hide their faces, he was despised, and we did not esteem him.
Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann av lidelse og vel kjent med sykdom. Som en som man skjuler sitt ansikt for, var han foraktet, og vi regnet ham for intet.
(Han var) foragtet og holdt (snart) op (at være) iblandt Mænd, en Mand, (fuld af) Piner, og som havde forsøgt Sygdom; og som En, for hvilken man skjulte Ansigtet, var han foragtet, og vi agtede ham intet.
He is despised and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and we hid as it were our faces from him; he was despised, and we esteemed him not.
Han ble foraktet og avvist av mennesker; en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi regnet ham for ingenting.
He is despised and rejected by men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and we hid, as it were, our faces from him; he was despised, and we did not esteem him.
Han ble foraktet og avvist av mennesker, en mann av lidelse, kjent med sykdom. Som en det skjules ansikter for, var han foraktet. Vi aktet ham ikke.
Han var foraktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi aktet ham for intet.
Han var foraktet og avvist av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Han var som en det er vendt bort fra; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
Menn foraktet ham og vendte seg bort fra ham; han var en smertenes mann, kjent med sykdom. Som en fra hvem folk vender ansiktet bort, ble han foraktet, og vi aktet ham for intet.
He shalbe the most symple & despised of all, which yet hath good experience of sorowes & infirmities. We shal reken him so symple & so vyle, that we shal hyde oure faces fro him.
He is despised and reiected of men: he is a man full of sorowes and hath experience of infirmities: we hidde as it were our faces from him: he was despised and we esteemed him not.
He is dispised and abhorred of men, he is such a man as hath good experience of sorowes and infirmities: We haue reckened hym so vile, that we hyd our faces from hym.
He is despised and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and we hid as it were [our] faces from him; he was despised, and we esteemed him not.
He was despised, and rejected by men; a man of suffering, and acquainted with disease: and as one from whom men hide their face he was despised; and we didn't respect him.
He is despised, and left of men, A man of pains, and acquainted with sickness, And as one hiding the face from us, He is despised, and we esteemed him not.
He was despised, and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and as one from whom men hide their face he was despised; and we esteemed him not.
He was despised, and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and as one from whom men hide their face he was despised; and we esteemed him not.
Men made sport of him, turning away from him; he was a man of sorrows, marked by disease; and like one from whom men's faces are turned away, he was looked down on, and we put no value on him.
He was despised, and rejected by men; a man of suffering, and acquainted with disease. He was despised as one from whom men hide their face; and we didn't respect him.
He was despised and rejected by people, one who experienced pain and was acquainted with illness; people hid their faces from him; he was despised, and we considered him insignificant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Sannelig, han har båret våre sorger og båret våre smerter; men vi anså ham for å være straffet, slått av Gud og plaget.
5Men han ble såret for våre misgjerninger, han ble slått for våre synder; straffen som gir fred var lagt på ham, og ved hans sår blir vi helbredet.
6Vi har alle gått oss vill som sauer; vi har vendt oss hver til vår egen vei; og Herren har lagt vår skyld på ham.
7Han ble plaget og led, men han svarte ikke; han ble ført som et lam til slakting, og som et lam som står stille foran dem som klipper det, så han åpnet ikke sin munn.
8Han ble tatt fra fengsel og dom; og hvem kan tale om hans slekt? For han ble kuttet av fra de levendes land; for mitt folks synder ble han plaget.
9Og hans grav ble hos de onde, og med de rike i døden; fordi han ikke hadde gjort vold, og det var ingen bedrag i hans munn.
10Likevel gledet Herren seg over å lar ham lide; han lot ham gå gjennom smerte; når hans sjel blir gjort til et syndoffer, skal han se sitt avkom, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal lykkes i hans hånd.
11Han skal se avkastningen av sin lidelse og bli tilfreds; ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange; for han skal bære deres synder.
12Derfor vil jeg gi ham en del med de mektige, og han skal dele byttet med de sterke; fordi han har utgitt sin sjel for døden; han ble regnet blant overtrederne; han bar syndene til mange og gjorde forbønn for dem.
1Hvem har trodd vår rapport? Og hvem har fått se Herrens arm?
2For han skal vokse opp for ham som en ung plante, som en rot fra en tørr grunn; han har verken form eller skjønnhet; når vi ser ham, er det ingen skjønnhet vi ønsker hos ham.
13Se, min tjener skal handle med visdom; han skal bli opphøyd og hevet, og hevet høyt.
14Mange ble forundret over deg; hans utseende var så forvridd mer enn noe annet menneske, og hans skikkelse mer enn menneskenes sønner.
15Slik skal han berøre mange folkeslag; kongene skal tie foran ham: for det som ikke hadde blitt fortalt dem, skal de se; og det de ikke hadde hørt, skal de vurdere.
32For han skal overgis til hedningene, og bli spotta, og mishandla, og bli spyttet på:
33Og de skal piske ham, og drepe ham; og den tredje dagen skal han stå opp igjen.
6Jeg gav ryggen min til dem som slo meg, og kinnene mine til dem som nappet håret mitt; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spott.
33I sin fornedrelse ble hans dom fjernet; og hvem skal fortelle om hans slekt? for hans liv er tatt bort fra jorden.
6Men jeg er en orm, og ikke et menneske; en skam for mennesker, og foraktet av folket.
7Alle som ser på meg, håner meg; de spotter meg, de rister på hodet og sier,
20Hån har knust mitt hjerte, og jeg er tung til sinns; jeg lette etter noen som kunne vise meg medfølelse, men det var ingen, og ingen kunne trøste.
24For han har ikke foraktet eller avskydd nøden i de lidende; han har ikke skjult sitt ansikt for ham; men han hørte ham da han ropte.
3For Kristus frydet seg ikke selv; men, som skrevet står, De krenkelsene som traff deg, falt over meg.
45Du har gjort oss som avskrap og avfall midt blant folkene.
6Og en skal si til ham: Hva er disse sårene i hendene dine? Da skal han svare: Disse er de sårene jeg fikk i vennenes hus.
30Han gir sin kinn til den som slår ham; han er fylt av forakt.
12For det var ikke en fiende som hånet meg; da kunne jeg ha tålt det: det var ikke han som hatet meg som reiste seg mot meg; da ville jeg ha gjemt meg for ham.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
53Men de tok ikke imot ham, fordi hans ansikt var som om han ville gå til Jerusalem.
7For din skyld har jeg båret forakt; skam har dekket ansiktet mitt.
25Men først må han lide mye og bli forkastet av denne generasjonen.
17For at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier:
12Er det ingenting for deg, dere som går forbi? Se og se om det er noen sorg lik min sorg, som har rammet meg, hvor Herren har plaget meg med sin sterke vrede.
19Han skal ikke stride eller rope; og ingen skal høre stemmen hans i gatene.
4Vi er blitt en skam for våre naboer, en hån og forakt for dem som er omkring oss.
3Hvorfor ser dere på oss som dyr og regner oss som avskyelige?
1Jeg er mannen som har sett lidelse med vreden hans.
33og sa: Se, vi går opp til Jerusalem; og Menneskesønnen skal bli overgitt til de ledende prestene og de skriftlærde; og de skal dømme ham til døden, og overgi ham til hedningene:
34Og de skal spotte ham, og piske ham, og spytte på ham, og drepe ham: og den tredje dag skal han oppstå igjen.
41De som går forbi røver ham; han er til skam for sine naboer.
11Jeg var en skam for meg selv blant alle mine fiender, men spesielt blant mine naboer, og frykt fra mine bekjente: de som så meg, flyktet fra meg.
19Og skal overgi ham til hedningene for å bli hånet, pisket og korsfestet: og den tredje dagen skal han oppstå igjen.
17For at det skulle bli oppfylt som ble sagt av profeten Esaias: Han tok på seg våre sykdommer og bar våre plager.
13Du gjør oss til spott for våre naboer, til en hån og en latter for dem som er rundt oss.
2Han skal ikke rope, ikke heve sin stemme, heller ikke la sin røst høres på gaten.
7Og det finnes ingen som kaller på ditt navn, ingen som reiser seg for å søke deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss: våre overtredelser er med oss; og vi erkjenner våre misgjerninger.
41Disse ting sa Jesaja da han så hans herlighet og talte om Jesus.
14Jeg har vært til latter for hele mitt folk; deres sang hører ikke opp.
63Og mennene som holdt Jesus, hånte og slo ham.