Salmenes bok 27:3
Selv om en hær skulle omringe meg, vil ikke hjertet mitt frykte; selv om krigen stiger mot meg, vil jeg likevel være trygg.
Selv om en hær skulle omringe meg, vil ikke hjertet mitt frykte; selv om krigen stiger mot meg, vil jeg likevel være trygg.
Om en hær leirer seg mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte. Om krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
Om en hær slår leir mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte. Om krig reiser seg mot meg, da er jeg likevel trygg.
Om en hær leirer seg mot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg mot meg, likevel er jeg trygg.
Om en hær leirer seg mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte; om krig bryter ut mot meg, vil jeg fortsatt være trygg.
Selv om en hær skulle slå leir mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte; selv om krig skulle bryte ut mot meg, er jeg likevel trygg.
Om en hær leirer seg mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte; om krig bryter ut mot meg, stoler jeg på dette.
Om en hær leirer seg mot meg, frykter ikke mitt hjerte; om krig bryter ut mot meg, er jeg trygg.
Om en hær slår leir mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte. Selv om krig reiser seg mot meg, er jeg trygg.
Om en hær skulle leire seg mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte; om det bryter ut krig mot meg, vil jeg likevel ha tillit.
Om en hær slår leir mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte. Selv om krig reiser seg mot meg, er jeg trygg.
Om en hær slå leir mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte; om en krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
Though an army encamps against me, my heart will not be afraid; though war rises against me, in this I will be confident.
Om en hær beleirer meg, mitt hjerte skal ikke frykte; om krig bryter ut mot meg, selv da vil jeg være trygg.
Dersom en Hær vil leire sig imod mig, da skal mit Hjerte ikke frygte; dersom en Krig opreises imod mig, da forlader jeg mig paa dette.
Though an host should encamp against me, my heart shall not fear: though war should rise against me, in this will I be confident.
Selv om en hær skulle omringe meg, skal hjertet mitt ikke frykte; selv om krig skulle reise seg mot meg, vil jeg være trygg i dette.
Though an army should encamp against me, my heart shall not fear; though war should rise against me, in this I will be confident.
Selv om en hær beleirer meg, skal mitt hjerte ikke frykte. Selv om krig bryter ut mot meg, er jeg likevel trygg.
Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
Om en hær beleirer meg, skal mitt hjerte ikke frykte; om krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
Selv om en hær skulle slå leir mot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig bryter ut mot meg, er jeg fremdeles trygg i troen.
Though a host{H4264} should encamp{H2583} against me, My heart{H3820} shall not fear:{H3372} Though war{H4421} should rise{H6965} against me, Even then will I be confident.{H982}
Though an host{H4264} should encamp{H2583}{(H8799)} against me, my heart{H3820} shall not fear{H3372}{(H8799)}: though war{H4421} should rise{H6965}{(H8799)} against me, in this will I be confident{H982}{(H8802)}.
Though an hoost of men were layed agaynst me, yet shal not my hert be afrayed: and though there rose vp warre against me, yet wil I put my trust in him.
Though an hoste pitched against me, mine heart should not be afraide: though warre be raised against me, I will trust in this.
Though an hoast of men were layde in campe against me, yet shall not mine heart be afraide: and though there rose vp warre against me, yet I wyll put my trust in this.
Though an host should encamp against me, my heart shall not fear: though war should rise against me, in this [will] I [be] confident.
Though a host should encamp against me, My heart shall not fear. Though war should rise against me, Even then I will be confident.
Though a host doth encamp against me, My heart doth not fear, Though war riseth up against me, In this I `am' confident.
Though a host should encamp against me, My heart shall not fear: Though war should rise against me, Even then will I be confident.
Though a host should encamp against me, My heart shall not fear: Though war should rise against me, Even then will I be confident.
Even if an army came against me with its tents, my heart would have no fear: if war was made on me, my faith would not be moved.
Though an army should encamp against me, my heart shall not fear. Though war should rise against me, even then I will be confident.
Even when an army is deployed against me, I do not fear. Even when war is imminent, I remain confident.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Jeg vil ikke frykte for titusen mennesker som står imot meg.
3 Når jeg er redd, vil jeg sette min lit til deg.
4 I Gud vil jeg prise hans ord; jeg har satt min lit til Gud; jeg frykter ikke hva noen kan gjøre mot meg.
1 Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er min styrke; hvem skal jeg være redd for?
2 Når de onde, selv mine fiender, kom mot meg for å fortære meg, da snublet de og falt.
6 Herren er på min side; jeg vil ikke frykte: hva kan mennesker gjøre med meg?
7 Herren står ved min side med dem som hjelper meg; derfor skal jeg se min glede på dem som hater meg.
11 I Gud har jeg satt min lit; jeg frykter ikke hva mennesker kan gjøre.
4 Ellers kan fienden min si: Jeg har overvunnet ham; og de som plager meg, fryder seg når jeg blir rystet.
5 Men jeg har satt min lit til din miskunn; mitt hjerte skal glede seg i din frelse.
2 Jeg vil si til Herren: «Du er mitt tilfluktssted og min festning, min Gud; i deg vil jeg sette min lit.»
14 Men jeg stolte på deg, Herre: jeg sa, Du er min Gud.
15 Min tid er i din hånd: redd meg fra fiendene, og fra dem som forfølger meg.
29 For ved deg har jeg løpt gjennom en tropp; og ved min Gud har jeg hoppet over en mur.
2 Herren er min klippe, min festning, og min frelser; min Gud, min styrke, i ham vil jeg sette min tillit; min skjold, og hornet av min frelse, og mitt høye tårn.
3 Jeg vil påkalle Herren, som er verdig til å bli lovprist: så skal jeg bli frelst fra mine fiender.
4 Ja, selv om jeg vandrer gjennom den mørke dalen, vil jeg ikke frykte noe ondt; for du er med meg; din stav og din støtte, de gir meg styrke.
30 For ved deg har jeg løpt gjennom en tropp; ved min Gud har jeg løpt over en mur.
6 Slik at vi kan si med frimodighet: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte hva mennesket kan gjøre mot meg.
7 Han skal ikke frykte onde nyheter; hans hjerte er fast, trygt i sin tillit til Herren.
8 Hans hjerte er fast; han skal ikke frykte, inntil han ser sin rettferdige dom over fiendene.
2 Og han sa: Herren er min klippe, min festning og min redningsmann;
3 Min klippe, Gud; i ham stoler jeg: han er mitt skjold og min frelse, mitt høye tårn og min tilflukt; du redder meg fra vold.
39 For du har utstyrt meg med styrke til striden: du har underlagt dem som reiste seg mot meg.
3 For du har vært en trygghet for meg, og et sterkt tårn fra fienden.
5 For i vanskelige tider vil han skjule meg i sitt beskyttende telt; han vil gjemme meg; han vil løfte meg opp på en klippe.
6 Og nå skal mitt hode heves over mine fiender omkring meg; derfor vil jeg glede meg over å offre i hans hus; jeg vil synge lovprisninger til Herren.
7 Herren er min styrke og mitt skjold; jeg stoler på ham, og jeg får hjelp; derfor gleder hjertet mitt seg, og med sang vil jeg prise ham.
7 Selv om jeg går midt i trøbbel, vil du gi liv til meg: du skal strekke ut hånden din for å møte min fiendes vrede, og din høyre hånd skal frelse meg.
1 Herre, hvor mange er de som trakasserer meg! Mange reiser seg mot meg.
40 For du har beltet meg med styrke til strid: dem som reiste seg mot meg, har du underlagt meg.
32 Og David sa til Saul: 'La ikke noens hjerte svikte på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.'
12 Hans åndelige styrker samles og går mot meg, de leirer seg rundt mitt telt.
15 Om han skulle drepe meg, vil jeg fortsatt ha tillit til ham; men jeg vil opprettholde mine egne veier foran ham.
11 Men Herren er med meg som en mektig stridende; derfor skal mine forfølgere snuble, og de skal ikke seire; de skal bli sterkt skammet, for de skal ikke lykkes; deres evige forvirring skal aldri bli glemt.
18 Han har frelst min sjel fra kampen mot meg; for det var mange som var imot meg.
16 Da jeg hørte dette, skalv kroppen min; leppene mine dirret ved stemmen; en dyp frykt fylte meg, og jeg skalv innvendig, for jeg kunne ikke finne ro på trengselens dag: når han kommer til folket, vil han overmanne dem med sin hær.
1 Lovet være Herren, min styrke, som lærer mine hender å kjempe og mine fingre å stri.
2 Min godhet, min festning, mitt høye tårn, min redningsmann; mitt skjold, og han jeg setter min lit til; han som undertrykker mitt folk.
6 For jeg vil ikke stole på min bue, heller ikke skal mitt sverd redde meg.
3 Han skal si til dem: Hør, O Israel! I dag nærmer dere dere kamp mot fiendene deres; la ikke hjertene deres bli svake, vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem;
1 Gud er min hyrde; jeg skal ikke mangle noe.
25 Frykt ikke for plutselige farer, ikke utryggheten som kan ramme de onde når den kommer.
26 For Herren vil være din trygghet, og han vil holde deg trygg.
7 Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig.
7 Tusen skal falle ved din side, og ti tusen ved din høyre hånd; men det skal ikke komme nær deg.
10 Alle nasjoner omgav meg; men i Herrens navn vil jeg overvinne dem.
35 Han lærer mine hender til kamp, så en bue av stål blir brutt av mine armer.
13 Du har angrepet meg hardt så jeg kunne falle; men Herren hjalp meg.
17 Vær ikke redselen min; du er mitt håp på den onde dagen.