Verse 13

Og de svarte: "Dine tjenere var tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos faren vår, men en av oss er ikke mer."

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  De sa: 'Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos vår far, og en er ikke mer.'

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; og se, den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.

• Norsk King James

  Og de sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaan; og se, den yngste er i dag med vår far, og en er ikke mer.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  13 De svarte: Vi er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hos vår far, mens en ikke er mer.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  De sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos faren vår, og én er ikke mer.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  De sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos faren vår, og én er ikke mer.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Og de svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er hos vår far nå, og én er ikke mer.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  And they said, 'Your servants are twelve brothers, the sons of one man in the land of Canaan. The youngest is now with our father, and one is no longer alive.'

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.42.13", "source": "וַיֹּאמְר֗וּ שְׁנֵ֣ים עָשָׂר֩ עֲבָדֶ֨יךָ אַחִ֧ים ׀ אֲנַ֛חְנוּ בְּנֵ֥י אִישׁ־אֶחָ֖ד בְּאֶ֣רֶץ כְּנָ֑עַן וְהִנֵּ֨ה הַקָּטֹ֤ן אֶת־אָבִ֙ינוּ֙ הַיּ֔וֹם וְהָאֶחָ֖ד אֵינֶֽנּוּ׃", "text": "And *wayyōʾmĕrû*: Twelve *ʿăbādeykā* *ʾaḥîm* *ʾănaḥnû* *bĕnê* *ʾîš*-one in *ʾereṣ* *kĕnāʿan*, and *hinnēh* *haqqāṭōn* with-*ʾābînû* *hayyôm*, and *hāʾeḥād* *ʾênennu*.", "grammar": { "*wayyōʾmĕrû*": "waw-consecutive qal imperfect, 3rd masculine plural - and they said", "*ʿăbādeykā*": "noun, masculine plural construct with 2nd masculine singular suffix - your servants", "*ʾaḥîm*": "noun, masculine plural - brothers", "*ʾănaḥnû*": "pronoun, 1st common plural - we", "*bĕnê*": "noun, masculine plural construct - sons of", "*ʾîš*": "noun, masculine singular - man", "*ʾereṣ*": "noun, feminine singular construct - land of", "*kĕnāʿan*": "proper noun - Canaan", "*hinnēh*": "interjection - behold/look", "*haqqāṭōn*": "definite article + adjective, masculine singular - the youngest", "*ʾābînû*": "noun, masculine singular construct with 1st plural suffix - our father", "*hayyôm*": "definite article + noun, masculine singular - the day/today", "*hāʾeḥād*": "definite article + number, masculine singular - the one", "*ʾênennu*": "particle of negation with 3rd masculine singular suffix - he is not" }, "variants": { "*haqqāṭōn*": "youngest/smallest" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  De svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hjemme hos faren, og én er ikke mer.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And they said, Thy servants are twelve brethren, the sons of one man in the land of Canaan; and, behold, the younst is this day with our father, and one is not.

• KJV 1769 norsk

  De svarte: Din tjeneres tolv brødre er vi, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hjemme hos vår far, og en er ikke mer.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And they said, Your servants are twelve brothers, the sons of one man in the land of Canaan; and behold, the youngest is this day with our father, and one is no more.

• King James Version 1611 (Original)

  And they said, Thy servants are twelve brethren, the sons of one man in the land of Canaan; and, behold, the youngest is this day with our father, and one is not.

• Norsk oversettelse av Webster

  De sa: "Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; og se, den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer."

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da sier de: «Dine tjenere er tolv brødre, vi er sønner av én mann i Kanaans land, og se, den yngste er hos vår far i dag, og én er ikke mer.»

• Norsk oversettelse av ASV1901

  De sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; og se, den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da sa de: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; den yngste er nå hos vår far, og én er borte.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And they sayde: we thi seruauntes are.xij. brethern the sonnes of one man in the lande of Canaan. The yongest is yet with oure father and one no man woteth where he is.

• Coverdale Bible (1535)

  They answered him: We thy seruauntes are twolue brethren, the sonnes of one man in the lade of Canaan, and the yongest is with oure father: as for one, he is awaye.

• Geneva Bible (1560)

  And they said, We thy seruants are twelue brethren, the sonnes of one man in the lande of Canaan: and beholde, the yongest is this day with our father, and one is not.

• Bishops' Bible (1568)

  And they said: we thy seruauntes are twelue brethren, the sonnes of one man in the lande of Chanaan, and beholde, the youngest is this day with our father, & one, no man woteth where he is.

• Authorized King James Version (1611)

  And they said, Thy servants [are] twelve brethren, the sons of one man in the land of Canaan; and, behold, the youngest [is] this day with our father, and one [is] not.

• Webster's Bible (1833)

  They said, "We, your servants, are twelve brothers, the sons of one man in the land of Canaan; and, behold, the youngest is this day with our father, and one is no more."

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and they say, `Thy servants `are' twelve brethren; we `are' sons of one man in the land of Canaan, and lo, the young one `is' with our father to-day, and the one is not.'

• American Standard Version (1901)

  And they said, We thy servants are twelve brethren, the sons of one man in the land of Canaan; and, behold, the youngest is this day with our father, and one is not.

• Bible in Basic English (1941)

  Then they said, We your servants are twelve brothers, sons of one man in the land of Canaan; the youngest of us is now with our father, and one is dead.

• World English Bible (2000)

  They said, "We, your servants, are twelve brothers, the sons of one man in the land of Canaan; and behold, the youngest is this day with our father, and one is no more."

• NET Bible® (New English Translation)

  They replied,“Your servants are from a family of twelve brothers. We are the sons of one man in the land of Canaan. The youngest is with our father at this time, and one is no longer alive.”

Referenced Verses

• 1 Mos 37:30 : 30 Han dro tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte! Hvor skal jeg gå nå?
• 1 Mos 42:32 : 32 Vi var tolv brødre, sønner av vår far. En av oss er ikke mer, og den yngste er hos faren vår i Kanaan."
• 1 Mos 44:20 : 20 Vi svarte: Vi har en gammel far og en ung bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han er den eneste sønn moren hans har igjen, og faren elsker ham.
• 1 Mos 43:7 : 7 Da sa Juda til Israel, sin far: La gutten bli med meg så vi kan dra av sted, og slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
• 1 Mos 42:36 : 36 Jakob, deres far, sa til dem: "Dere gjør meg barnløs. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin! Dette alt faller over meg."
• 1 Mos 42:38 : 38 Men Jakob sa: "Min sønn skal ikke reise ned med dere. Broren hans er død, og han alene er igjen. Hvis noe skulle hende med ham på reisen dere foretar, så ville dere bringe mitt grå hår med sorg ned i graven."
• 1 Mos 42:11 : 11 Vi er alle sønner av én mann. Vi er hederlige, dine tjenere er ikke spioner."
• 1 Mos 29:32-35 : 32 Lea ble gravid og fødte en sønn som hun kalte Ruben, og sa: Herren har sett min nød. Nå vil mannen min elske meg. 33 Hun ble gravid igjen og fødte en annen sønn, og sa: Herren har hørt at jeg var forsmådd, og gitt meg denne også. Hun kalte ham Simeon. 34 Igjen ble hun gravid og fødte en sønn, og sa: Nå må mannen min holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor ble han kalt Levi. 35 Enda en gang ble hun gravid og fødte en sønn, og sa: Denne gangen vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Så sluttet hun å føde.
• 1 Mos 30:6-9 : 6 Rachel sa: Gud har dømt meg og hørt min stemme, og derfor har han gitt meg en sønn. Derfor kalte hun ham Dan. 7 Bilha, Rachels tjenestepike, ble gravid igjen og fødte en annen sønn for Jakob. 8 Rachel sa: Jeg har kjempet en stor kamp med min søster og har seiret. Derfor kalte hun ham Naphthali. 9 Lea så at hun ikke lenger fødte, så hun tok sin tjenestepike Silpa og ga henne til Jakob som hustru. 10 Silpa, Leas tjenestepike, fødte en sønn for Jakob. 11 Lea sa: Nå kommer lykken, og hun kalte ham Gad. 12 Silpa, Leas tjenestepike, fødte enda en sønn for Jakob. 13 Lea sa: Til min glede, for kvinnene kaller meg velsignet, og hun kalte ham Aser. 14 I hvetetiden gikk Ruben ut og fant alrunebær på marken, som han brakte til sin mor Lea. Rachel sa til Lea: Vær så snill, gi meg noen av din sønns alrunebær. 15 Lea svarte: Er det ikke nok at du har tatt min mann? Skal du nå også ta min sønns alrunebær? Rachel sa: Derfor kan han ligge med deg i natt i bytte for din sønns alrunebær. 16 Da Jakob kom hjem fra markene om kvelden, gikk Lea ham i møte og sa: Du skal komme til meg, for jeg har leid deg for min sønns alrunebær. Så lå han hos henne den natten. 17 Gud hørte Lea, og hun ble gravid igjen og fødte Jakob en femte sønn. 18 Lea sa: Gud har belønnet meg fordi jeg ga min mann min tjenestepike, og hun kalte ham Isakar. 19 Lea ble gravid igjen og fødte Jakob en sjette sønn. 20 Lea sa: Gud har gitt meg en god gave, nå vil min mann bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner. Derfor kalte hun ham Sebulon. 21 Senere fødte hun en datter og kalte henne Dina. 22 Da husket Gud Rachel, hørte hennes bønn og gjorde henne fruktbar. 23 Hun ble gravid og fødte en sønn, og sa: Gud har tatt bort min skam. 24 Hun kalte ham Josef og sa: Må Herren gi meg enda en sønn!
• 1 Mos 35:16-26 : 16 De dro fra Betel, og da de ennå var et lite stykke fra Efrat, fødte Rakel. Det var en hard fødsel. 17 Mens hun hadde det vondt under fødselen, sa jordmoren til henne: Vær ikke redd, for du har fått en sønn til. 18 Da sjelen hennes forlot henne, for hun døde, kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin. 19 Rakel døde og ble begravet på veien til Efrat, det er Betlehem. 20 Jakob reiste en minnestein over graven hennes; denne gravsteinen er Rakels gravstein til denne dag. 21 Israel dro videre og slo leir på den andre siden av Migdal-Eder. 22 Mens Israel bodde i det landet, gikk Ruben og lå med Bilha, sin fars medhustru, og Israel fikk høre om det. Jakob hadde tolv sønner. 23 Leas sønner var Rubens, Jakobs førstefødte, Simeon, Levi, Juda, Issakar, og Sebulon. 24 Rakels sønner var Josef og Benjamin. 25 Bilha, Rakels tjenestekvinne, hadde sønnene Dan og Naftali. 26 Silpa, Leas tjenestekvinne, hadde sønnene Gad og Aser. Dette er Jakobs sønner som ble født til ham i Paddan-Aram.
• 1 Mos 44:28 : 28 Den ene dro ut fra meg, og jeg sa: Han er sikkert blitt revet i hjel. Jeg har ikke sett ham siden.
• 1 Mos 45:26 : 26 De fortalte ham: Josef lever fremdeles, og han er hersker over hele Egypt. Men hjertet hans ble tungt, for han trodde dem ikke.
• 1 Mos 46:8-9 : 8 Her er navnene på Israels sønner som kom til Egypt, Jakob og hans sønner: Ruben, Jakobs førstefødte. 9 Rubens sønner: Hanok, Pallu, Hesron og Karmi. 10 Simeons sønner: Jemuel, Jamin, Ohad, Jakin, Sohar og Saul, sønn av en kanaaneisk kvinne. 11 Levis sønner: Gersjon, Kehat og Merari. 12 Judas sønner: Er, Onan, Sjela, Peres og Serah, men Er og Onan døde i Kanaans land. Peres’ sønner var Hesron og Hamul. 13 Isaskars sønner: Tola, Pua, Job og Simron. 14 Sebulons sønner: Sered, Elon og Jahleel. 15 Dette er Leas sønner som hun fødte Jakob i Paddan-Aram, og datteren hans Dina. Alle hans sønner og døtre utgjorde trettitre sjeler. 16 Gads sønner: Sifjon, Haggi, Suni, Esbon, Eri, Arodi og Areli. 17 Asers sønner: Jimna, Jisjva, Jisjvi og Beria, og deres søster Serah. Berias sønner: Heber og Malkiel. 18 Dette er Silpas barn, som Laban hadde gitt sin datter Lea. Disse fødte hun Jakob, seksten sjeler i alt. 19 Rachels, Jakobs hustrus, sønner: Josef og Benjamin. 20 I Egypt fikk Josef sønnene Manasse og Efraim, som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham. 21 Benjamins sønner: Bela, Beker, Asbel, Gera, Naaman, Ehi, Ros, Muppim, Huppim og Ard. 22 Dette er Rachels barn som ble født Jakob, fjorten sjeler i alt. 23 Dans sønn: Husim. 24 Naftalis sønner: Jahseel, Guni, Jeser og Sillem. 25 Dette er Bilhas sønner, som Laban hadde gitt sin datter Rakel. Disse fødte hun Jakob, syv sjeler i alt. 26 Alle de sjelene som kom med Jakob til Egypt, som stammer fra hans kropp, unntatt Jakobs sønnekoner, var sekstiseks sjeler. 27 Josefs sønner som ble født ham i Egypt, var to i tallet. Alle sjelene i Jakobs hus, som kom til Egypt, var sytti.
• 2 Mos 1:2-5 : 2 Ruben, Simeon, Levi og Juda, 3 Isakhar, Sebulon og Benjamin, 4 Dan og Naftali, Gad og Aser. 5 Alle som stammet fra Jakobs slekt var sytti personer. Josef var allerede i Egypt.
• 4 Mos 1:1-9 : 1 Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen, i forsamlingshallen, på den første dagen i den andre måneden i det andre året etter at de hadde kommet ut av Egypt, og sa: 2 Ta en folketelling av hele menigheten av Israels barn, etter deres slekter, etter deres familier, navn for navn, alle menn, hode for hode; 3 fra tjue år og eldre, alle som kan gå ut i krig i Israel; dere skal telle dem etter deres hærer, du og Aron. 4 Med dere skal det være en mann fra hver stamme, en leder fra hver familie. 5 Dette er navnene på mennene som skal stå sammen med dere: for Ruben, Elisur, Sjedêurs sønn; 6 for Simeon, Sjelumiel, Surisjaddajs sønn; 7 for Juda, Nahsjón, Amminadabs sønn; 8 for Issakar, Netanel, Suars sønn; 9 for Sebulon, Eliab, Helóns sønn; 10 for Josefs barn: for Efraim, Elisjama, Ammihuds sønn, for Manasse, Gamliel, Pedasjurs sønn; 11 for Benjamin, Abidan, Gideónis sønn; 12 for Dan, Ahiéser, Ammisjaddajs sønn; 13 for Asjer, Pagiel, Okrans sønn; 14 for Gad, Eliasaf, Deuels sønn; 15 for Naftali, Ahira, Enans sønn. 16 Disse var de utvalgte fra forsamlingen, lederne for sine fedrenes stammer; de var overhodene for Israels tusener. 17 Moses og Aron tok disse mennene til seg, de som var uttrykkelig nevnt ved navn. 18 Og de samlet hele forsamlingen på den første dagen i den andre måneden, og de fremviste sin slektslinje, etter sine familier, etter sine fedres hus, navn for navn, fra tjue år og eldre, hode for hode. 19 Som Herren hadde befalt Moses, slik talte han dem i Sinai-ørkenen. 20 Rubens barn, Israels førstefødte, etter deres slektslinjer, etter deres familier, etter deres fedres hus, navn for navn, alle menn fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig, 21 de som var talt opp av Rubens stamme, var førtiseks tusen fem hundre. 22 Når det gjelder Simeons barn, etter deres slektslinjer, etter deres familier, etter deres fedres hus, de som var talt opp ved navn, hode for hode, alle menn fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig, 23 de som var talt opp av Simeons stamme, var niogfemti tusen tre hundre. 24 Når det gjelder Gads barn, etter deres slektslinjer, etter deres familier, etter deres fedres hus, navn for navn, fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig, 25 de som var talt opp av Gads stamme, var femtifem tusen seks hundre og femti. 26 Når det gjelder Judas barn, etter deres slektslinjer, etter deres familier, etter deres fedres hus, navn for navn, fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig, 27 de som var talt opp av Judas stamme, var syttifire tusen seks hundre. 28 Når det gjelder Issakars barn, etter deres slektslinjer, etter deres familier, etter deres fedres hus, navn for navn, fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig, 29 de som var talt opp av Issakars stamme, var femtifire tusen fire hundre. 30 Når det gjelder Sebulons barn, etter deres slektslinjer, etter deres familier, etter deres fedres hus, navn for navn, fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig, 31 de som var talt opp av Sebulons stamme, var syttifem tusen fire hundre. 32 Når det gjelder Josefs barn, spesielt Efraims barn, etter deres slektslinjer, etter deres familier, etter deres fedres hus, navn for navn, fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig, 33 de som var talt opp av Efraims stamme, var førti tusen fem hundre. 34 Når det gjelder Manasses barn, etter deres slektslinjer, etter deres familier, etter deres fedres hus, navn for navn, fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig, 35 de som var talt opp av Manasses stamme, var trettito tusen to hundre. 36 Når det gjelder Benjamins barn, etter deres slektslinjer, etter deres familier, etter deres fedres hus, navn for navn, fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig, 37 de som var talt opp av Benjamins stamme, var femogtredve tusen fire hundre. 38 Når det gjelder Dans barn, etter deres slektslinjer, etter deres familier, etter deres fedres hus, navn for navn, fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig, 39 de som var talt opp av Dans stamme, var toogseksitti tusen syv hundre. 40 Når det gjelder Asjers barn, etter deres slektslinjer, etter deres familier, etter deres fedres hus, navn for navn, fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig, 41 de som var talt opp av Asjers stamme, var førtien tusen fem hundre. 42 Når det gjelder Naftalis barn, etter deres slektslinjer, etter deres familier, etter deres fedres hus, navn for navn, fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig, 43 de som var talt opp av Naftalis stamme, var treogfemti tusen fire hundre. 44 Disse er de som ble talt opp av Moses og Aron, og hver av de tolv lederne av Israel, var en leder for sine familier. 45 Alle de som ble talt blant Israels barn, etter deres fedres hus, fra tjue år og eldre, alle som kunne gå ut i krig i Israel, 46 de som ble talt opp var seks hundre tusen tre tusen fem hundre og femti. 47 Men levittene, etter deres fedres stamme, ble ikke talt blant dem. 48 For Herren hadde sagt til Moses: 49 Du skal ikke telle Levis stamme, og ikke ta en folketelling midt blant Israels barn. 50 Men du skal sette levittene til å ta ansvar for vitnesbyrdets tabernakel, og alt utstyret til det, og alt som hører til det; de skal bære tabernaklet og alt utstyr til det, og de skal betjene det; de skal slå leir rundt tabernaklet. 51 Når tabernaklet skal reise videre, skal levittene ta det ned, og når tabernaklet skal slå leir, skal levittene reise det opp; og hvis noen fremmed kommer nær til det, skal han lide døden. 52 Israels barn skal slå leir, hver i sin leir, og hver ved sitt banner, etter sine hærer. 53 Men levittene skal slå leir rundt vitnesbyrdets tabernakel, så det ikke skal komme noen vrede over Israels barns menighet; derfor skal levittene ta ansvar for vitnesbyrdets tabernakel. 54 Og Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde de.
• 4 Mos 10:1-9 : 1 Herren talte til Moses og sa: 2 Lag to basuner av sølv; de skal være formet ved hamring. Bruk dem til å samle menigheten og når leirene skal bryte opp. 3 Når dere blåser sakte i dem, skal hele menigheten samle seg ved inngangen til møtereltet. 4 Men hvis dere bare blåser i den ene, skal lederne, som er høvdingene for Israels tusener, komme til deg. 5 Når dere blåser kraftig, skal de leirene som ligger mot øst bryte opp. 6 Når dere blåser kraftig for andre gang, skal de leirene som ligger mot sør bryte opp. De skal blåse kraftig når de skal bryte opp. 7 Men når menigheten skal samles, skal dere blåse sakte og ikke kraftig. 8 Arons sønner, prestene, skal blåse i basunene. Dette skal være en evig forskrift for dere gjennom alle deres generasjoner. 9 Når dere drar i krig mot en fiende som plager dere, skal dere blåse kraftig i basunene, så dere huskes for Herren deres Guds ansikt og frelses fra fiendene deres. 10 På gledens dagene deres, de fastsatte tidene deres, og de første dagene i månedene deres, skal dere blåse i basunene over brennofferne og fredsofferne deres, så de kan bli til en påminnelse for deres Guds ansikt. Jeg er Herren deres Gud. 11 Det skjedde i det andre året, i den andre måneden, på den tjuende dagen i måneden, at skyen løftet seg fra vitnesbyrdets tabernakel. 12 Israels folk brøt opp fra Sinai-ørkenen, og skyen stanset i Paran-ørkenen. 13 Dette var første gang de reiste etter Herrens befaling gjennom Moses. 14 Først brøt leiren til Judas stamme opp med sine hærer. Og over hæren hans var Nahsjon, Amminadabs sønn. 15 Over Isaskars stamme var Netanel, Suars sønn. 16 Over Sebulons stamme var Eliab, Helons sønn. 17 Tabernaklet ble tatt ned, og Gersjons barn og Meraris barn brøt opp med tabernaklet. 18 Deretter brøt leiren til Rubens stamme opp med deres hærer. Over hans hær var Elisur, Sjedeurs sønn. 19 Over Simeons stamme var Sjelumiel, Surisjaddais sønn. 20 Over Gads stamme var Eljasaf, Deuels sønn. 21 Så brøt kehatittene opp, de bar helligdommen. De andre satte opp tabernaklet før de kom. 22 Deretter brøt leiren til Efraims stamme opp med deres hærer. Over hans hær var Elisjama, Ammihuds sønn. 23 Over Manasses stamme var Gamliel, Pedasurs sønn. 24 Over Benjamins stamme var Abidan, Gideoni sønn. 25 Til slutt brøt leiren til Dans stamme opp, de sluttet alle leirene med sine hærer. Over hans hær var Ahieser, Ammisjaddais sønn. 26 Over Asers stamme var Pagiel, Okrans sønn. 27 Over Naftalis stamme var Ahira, Enans sønn. 28 Dette var rekkefølgen for Israels barns reise etter deres hærer når de brøt opp. 29 Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Moses' svoger: «Vi drar til det stedet Herren har sagt: 'Jeg vil gi dere det.' Kom med oss, så vil vi gjøre vel mot deg, for Herren har lovet gode ting for Israel.» 30 Men han svarte: «Jeg vil ikke dra med dere, jeg vil dra tilbake til mitt land og min slekt.» 31 Moses sa: «Vær så snill, ikke forlat oss, siden du kjenner til hvordan vi skal slå leir i ørkenen. Du skal være våre øyne. 32 Når du er med oss, vil vi gjøre godt mot deg, slik som Herren har lovet å gjøre godt mot oss.» 33 De dro så fra Herrens fjell tre dagsreiser, og Herrens paktsark dro foran dem i tre dager for å finne et hvilested for dem. 34 Herrens sky var over dem om dagen når de dro fra leiren. 35 Hver gang arken brøt opp, sa Moses: «Herre, reist deg! Må dine fiender bli spredt, og de som hater deg, flykte for ditt ansikt.» 36 Når arken hvilte, sa han: «Vend tilbake, Herre, til Israels ti tusen ganger tusen.»
• 4 Mos 26:1-9 : 1 Etter plagen talte Herren til Moses og Eleasar, Arons prestesønn, og sa: 2 «Tell antallet av hele menigheten av Israels barn, fra tjue år og oppover, etter deres fedres hus, alle som er i stand til å dra ut i krig i Israel.» 3 Så Moses og Eleasar, presten, snakket med dem på slettene i Moab, ved Jordan overfor Jeriko, og de sa: 4 «Tell dem som er fra tjue år og oppover, slik Herren har befalt Moses og Israels barn, dem som kom ut av landet Egypt.» 5 Ruben var Israels førstefødte sønn, og Rubens sønner var: for Hanok, hanokittenes slekt; for Pallu, palluittenes slekt; 6 for Hesron, hesronittenes slekt; for Karmi, karmittenes slekt. 7 Dette er de forskjellige slektene til rubenittene, og de som ble talt, var 43 730. 8 Og Pallus sønn var Eliab. 9 Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram; det er de samme Datan og Abiram som var utpekte i menigheten, de som satte seg opp mot Moses og Aron i Koras opprør, da de satte seg opp mot Herren. 10 Jorden åpnet sin munn og slukte dem og Kora, da denne gruppen omkom og ilden fortærte 250 menn, som ble et tegn. 11 Men Koras sønner døde ikke. 12 Simeons sønner etter deres slekter var: for Nemuel, nemuelittenes slekt; for Jamin, jaminittens slekt; for Jakin, jakinittenes slekt; 13 for Serah, serahittenes slekt; og for Saul, saulittenes slekt. 14 Dette er simionittenes slekter: 22 200. 15 Gads sønner etter deres slekter var: for Sefon, sefoniittenes slekt; for Haggi, haggittenes slekt; for Suni, sunittenes slekt; 16 for Osni, osnitenes slekt; for Eri, erittenes slekt; 17 for Arod, arodittenes slekt; for Areli, arelittenes slekt. 18 Dette er gads barns slekter etter deres antall: 40 500. 19 Judas sønner var Er og Onan, men Er og Onan døde i Kanaan. 20 Og Judas øvrige sønner etter deres slekter var: for Sela, selaittenes slekt; for Peres, peresittenes slekt; for Serah, serahittenes slekt. 21 Men Peres' sønner var: for Hesron, hesronittenes slekt; for Hamul, hamulittenes slekt. 22 Disse er Judas slekter, og deres antall var 76 500. 23 Jissakars sønner etter deres slekter var: for Tola, tolaittenes slekt; for Pua, puaittenes slekt; 24 for Jashib, jashibittenes slekt; for Simron, simronittenes slekt. 25 Disse er Isaskars slekter, og deres antall var 64 300. 26 Sebulons sønner etter deres slekter var: for Sered, seredittens slekt; for Elon, elonittens slekt; for Jahleel, jahleelitternes slekt. 27 Disse er sebulonittenes slekter, og deres antall var 60 500. 28 Josefs sønner etter deres slekter var: Manasse og Efraim. 29 Manasses sønner var: for Makir, makirittens slekt, og Makir fødte Gilead; for Gilead, gileadittenes slekt. 30 Dette er Gileads sønner: for Jeser, jeseritternes slekt; for Helek, helekitternes slekt; 31 for Asriel, asrielitternes slekt; for Sikem, sikemittenes slekt; 32 for Semida, semidaitternes slekt; for Hefer, heferitternes slekt. 33 Men Selofhad, Heffers sønn, hadde ingen sønner, bare døtre. Og døtrene til Selofhad het: Mahla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa. 34 Dette er Manasses slekter, og deres antall var 52 700. 35 Dette er Efraims sønner etter deres slekter: for Sutelach, sutelaittenes slekt; for Beker, bekeritternes slekt; for Tahan, tahanitternes slekt. 36 Og disse er Sutelas sønner: for Eran, eranitternes slekt. 37 Dette er Efraims barns slekter, og deres antall var 32 500. Dette er Josefs sønner etter deres slekter. 38 Benjamins sønner etter deres slekter var: for Bela, belaitternes slekt; for Asbel, asbelitternes slekt; for Akiram, akiramitternes slekt; 39 for Sefufam, sufitternes slekt; for Hufam, hufamitterens slekt. 40 Og Belas sønner var Ard og Naaman; for Ard, ardittens slekt; for Naaman, naamitternes slekt. 41 Dette er Benjamins sønner etter deres slekter, og deres antall var 45 600. 42 Dette var Dans sønner etter deres slekter: for Sjukam, sukamitternes slekt; dette er Dans slekter etter deres slekter. 43 Alle sukamitternes slekter etter deres antall var 64 400. 44 Asers sønner etter deres slekter var: for Jimna, jiminaitternes slekt; for Jisvi, jissutternes slekt; for Beria, beriaitternes slekt; 45 for Jisvis sønner: for Heber, hebritternes slekt; for Malkiel, malkielitternes slekt. 46 Og Asers datter het Serah. 47 Dette er Asers barns slekter etter deres antall: 53 400. 48 Naftalis sønner etter deres slekter var: for Jahseel, jahseelittens slekt; for Guni, gunitternes slekt; 49 for Jeser, jeseritternes slekt; for Sjillem, sjillemitternes slekt. 50 Dette er naftali-slektene etter deres antall, og deres antall var 45 400. 51 Dette er antallet av Israels barn: 601 730. 52 Herren talte til Moses og sa: 53 «Blant disse skal landet fordeles som arv, etter antallet på navnene.» 54 For den som er mange, skal dere øke hans arv, og for den som er få, skal dere minske hans arv; hver skal få sin arv i henhold til antallet av dem som er telt. 55 Men landet skal deles ved å trekke lodd; de skal arve etter navnene på deres fedres stammer. 56 Enhver arv skal deles etter lottenes resultat, mellom de mange og de få. 57 Dette er de utvalgte blant levittene etter deres slekter: for Gersjon, gersjonitternes slekt; for Kohat, kohatitternes slekt; for Merari, meraritternes slekt. 58 Dette er Levittenes slekter: libnitternes slekt, hebronitternes slekt, mahelitternes slekt, musitternes slekt, korhitternes slekt; og Kohat fødte Amram. 59 Og Amrams hustru het Jokebed, Levis datter, som hennes mor fødte i Egypt; og hun fødte for Amram; Aron, Moses og Miriam, deres søster. 60 Aron fikk født Nadab, Abihu, Eleazar og Itamar. 61 Men Nadab og Abihu døde da de frembar fremmed ild for Herrens ansikt. 62 Og antallet deres var 23 000, alle menn fra en måneds alder og oppover; for de ble ikke talt blant Israels barn, fordi de ikke fikk noen arv blant Israels barn. 63 Dette er de som ble talt av Moses og Eleasar, presten, som telte Israels barn på slettene i Moab, ved Jordan overfor Jeriko. 64 Og blant dem var det ikke en eneste av de som ble talt av Moses og Aron, presten, som telte Israels barn i Sinai-ørkenen. 65 For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen; og ingen av dem ble igjen, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
• 4 Mos 34:1-9 : 1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Pålegg Israels barn og si til dem: Når dere kommer til Kanaans land, skal dette være landet som skal tilfalle dere som arv, nemlig Kanaans land med sine grenser. 3 Og den sørlige grensen skal gå fra ørkenen Zin langs Edoms grense, og deres grense i sør skal begynne fra enden av Dødehavet mot øst. 4 Grensen skal svinge sør for Akrabbimpasset, gå gjennom Zin, og enden skal være sør for Kadesj-Barnea. Derfra går grensen til Hasar-Addar og fortsetter til Asmon. 5 Fra Asmon skal grensen svinge mot Egypts bekk og ende ved havet. 6 Når det gjelder vestgrensen, skal det store havet være grensen deres; dette skal være deres grense mot vest. 7 Dette skal være grensen deres mot nord: Dere skal trekke en linje fra det store havet til fjellet Hor. 8 Fra fjellet Hor skal grensen trekkes til Lebo-Hamat, og endepunktet skal være ved Sedad. 9 Grensen skal deretter gå til Sifron, og endepunktet skal være ved Hasar-Enan. Dette skal være deres grense mot nord. 10 Deretter skal dere trekke linjen mot øst, fra Hasar-Enan til Sefam. 11 Grensen skal gå ned fra Sefam til Ribla, øst for Ain, og videre ned til Kinneret-sjøens østside. 12 Grensen skal deretter gå til Jordan og ende i Dødehavet. Dette skal være landet deres med de omkransende grensene. 13 Moses ga Israels barn denne beskjeden: Dette er landet dere skal ta i eie ved loddtrekning, som Herren har befalt å gi de ni stammene og den halve stammen. 14 For Rubens stamme, etter deres familier, og Gads stamme, etter deres familier, samt Manasses halve stamme har allerede fått sin arv. 15 Disse to stammene og den halve stammen har fått sin arv på denne siden av Jordan, ved Jeriko, mot øst. 16 Og Herren talte til Moses og sa: 17 Dette er navnene på mennene som skal dele ut landet til dere som arv: Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn. 18 Og fra hver stamme skal dere velge en leder for å dele landet til arv. 19 Her er navnene på mennene: Fra Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn; 20 fra Simeons stamme, Semuel, Ammihuds sønn; 21 fra Benjamins stamme, Elidad, Kislons sønn; 22 og fra Dans stamme, en leder, Buki, Joglis sønn; 23 fra Josefs barn: fra Manasses stamme, en leder, Hanniel, Efods sønn; 24 og fra Efraims stamme, en leder, Kemuel, Siftans sønn; 25 og fra Sebulons stamme, en leder, Elisafan, Parnaks sønn; 26 og fra Jissakars stamme, en leder, Paltiel, Asans sønn; 27 og fra Asers stamme, en leder, Ahihud, Sjelomis sønn; 28 og fra Naftalis stamme, en leder, Pedahel, Ammihuds sønn. 29 Disse er de som Herren har befalt å dele arven mellom Israels barn i Kanaans land.
• 1 Krøn 2:1-8 : 1 Dette var Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Issakar og Sebulon, 2 Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Aser. 3 Judas sønner var Er, Onan og Sela. De tre ble født av Shuahs datter, kanaaneeren; men Er, Judas førstefødte, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og derfor drepte Han ham. 4 Tamar, hans svigerdatter, fødte ham deretter Peres og Serah. Totalt hadde Juda fem sønner. 5 Peres' sønner var Hesron og Hamul. 6 Serahs sønner var Simri, Etan, Heman, Kalkol og Dara – totalt fem. 7 Sonnene til Karmi var Akar, som forstyrret Israel ved å ta av det bannsatte. 8 Etans sønn var Asarja.
• Jer 31:15 : 15 Så sier Herren: En røst er hørt i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er borte.
• Klag 5:7 : 7 Våre fedre syndet, de er borte, og vi bærer deres skyld.
• Matt 2:16 : 16 Da Herodes så at han var blitt lurt av de vise menn, ble han rasende. Han sendte ut folk for å drepe alle guttebarn i Betlehem og hele området rundt som var to år eller yngre, i samsvar med tiden han hadde fått vite av de vise mennene.
• Matt 2:18 : 18 I Rama hørtes en røst, gråt og stor klage. Det var Rakel som gråt for sine barn og ikke ville la seg trøste, fordi de ikke er mer.