Verse 1

Da sluttet disse tre menn å svare Job, fordi han var rettferdig i egne øyne.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Job 10:7 : 7 Du vet at jeg ikke har handlet ugudelig, men likevel er det ingen som kan redde ut av din hånd.
  • Job 33:9 : 9 Jeg er ren, uten overtredelser; jeg er uskyldig, og det er ingen ondskap i meg.
  • Job 6:29 : 29 Vær så snill å snu om, la urettferdigheten være langt fra dere, ja, snu om, så min rettferdighet kan bli anerkjent i den saken.
  • Job 10:2 : 2 Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke som ugudelig, la meg vite hvorfor du anklager meg.
  • Job 13:15 : 15 Se, om han vil slå meg, skulle jeg da ikke håpe? Jeg vil vise mine veier rett foran hans ansikt.
  • Job 23:7 : 7 Der ville jeg bli funnet rettferdig når jeg gikk til rette med ham, og jeg ville bli evig frikjent av ham som dømmer meg.
  • Job 27:4-6 : 4 skal mine lepper ikke tale urett, og min tunge ikke si løgn. 5 Det er langt fra meg å gi dere rett; inntil jeg dør, vil jeg ikke gi avkall på min uskyld. 6 Jeg vil holde fast ved min rettferdighet og ikke gi slipp på den, mitt hjerte skal ikke håne meg for mine dages skyld.
  • Job 29:11-17 : 11 Når et øre hørte meg, velsignet det meg, og når et øye så meg, ga det meg vitnesbyrd. 12 For jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, og den farløse som var uten støtte. 13 Velsignelsen fra den som kunne ha gått til grunne, kom over meg, og jeg gjorde enkene glade. 14 Jeg kledde meg i rettferdighet, og den var min drakt; min rettferdighet var som kappe og krone. 15 Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme. 16 Jeg var far for de fattige, og den sak jeg ikke kjente, gransket jeg nøye. 17 Jeg knuste tennene til den urettferdige og fikk ham til å slippe byttet fra munnen.
  • Job 31:1-9 : 1 Jeg inngikk en avtale med øynene mine; hvorfor skulle jeg da se på en ung kvinne? 2 For hvilken del gir Gud ovenfra, og hvilken arv gir Den Allmektige fra de høye steder? 3 Er det ikke ulykke som venter den urettferdige, ja, en uvanlig straff for den som handler galt? 4 Ser Han ikke mine veier, og teller Han ikke alle mine skritt? 5 Hvis jeg har gått med tomhet, eller om foten min har skyndt seg til svik, 6 måtte Han da veie meg i rettferdighetens vektskåler, og Gud skal kjenne min integritet. 7 Hvis min ferd har bøyd seg bort fra veien, og hjertet mitt har fulgt øynene mine, eller noe har hengt ved hendene mine, 8 da må jeg så, men en annen ete det, og min avkom må bli rykket opp med roten. 9 Hvis hjertet mitt er blitt lokket av en kvinne, eller jeg har stått på lur ved naboens dør, 10 da må min kone male for en annen, og andre bøye seg over henne. 11 For det er en skamfull handling, og en ugjerning for dommerne. 12 For det er en ild som fortærer til ødeleggelse, og skulle ha rykket opp med roten alt mitt utkomme. 13 Hvis jeg har foraktet rettighetene til tjeneren eller tjenestepiken min når de klaget til meg, 14 hva skulle jeg da gjøre når Gud reiser seg? Og når Han gransker, hva skulle jeg svare Ham? 15 Han som skapte meg i mors liv, har Han ikke også skapt den andre? Og har ikke den samme formet oss begge i mors liv? 16 Hvis jeg har nektet de fattiges ønske, eller fått enkers øyne til å tørke ut, 17 og har jeg spist min del alene, slik at den farløse ikke spiste av den, 18 — for han har vokst opp hos meg fra ungdommen som hos en far, og fra mors liv har jeg ledet henne — 19 hvis jeg har sett noen omkomme fordi han manglet klær, eller ikke gitt de fattige et dekke, 20 hvis han ikke har velsignet meg fordi hans kropp har varmet seg av ulla fra mine får, 21 hvis jeg har løftet hånden mot den farløse når jeg så hjelp for meg i porten, 22 da må skulderen falle fra skulderbladet, og armen brytes fra armpipen. 23 For ødeleggelsen fra Gud var en frykt for meg, og jeg kunne ikke unnslippe Hans majestet. 24 Hvis jeg har satt mitt håp til gull, eller sagt til det edle gullet: Du er min tillit, 25 hvis jeg har gledet meg over at rikdommen min var stor, og at hånden min har skaffet mye, 26 hvis jeg har sett til lyset når det skinner, eller månens prakt, 27 og hjertet mitt i hemmelighet ble lokket, slik at min munn kysset min hånd, 28 — det er også en ugjerning for dommerne; for dermed hadde jeg fornektet Gud ovenfra — 29 hvis jeg har gledet meg over min fiendes fall, og jublet da ulykken traff ham, 30 — jeg lot aldri munnen min synde ved å forbanne hans sjel — 31 hvis ikke mennene i mitt telt har sagt: Hvor finnes det noen som ikke er blitt mett av hans kjøtt? 32 — ja, fremmede måtte ikke ligge utenfor om natten, jeg åpnet dørene for den reisende — 33 hvis jeg har skjult mine overtredelser som Adam, og gjemt min skyld i brystet, 34 sannelig, jeg kunne ha vært redd for en stor skare, og den foraktelige blant slektene kunne ha skremt meg, slik at jeg tidde stille og ikke våget å gå ut av døren. 35 Hvem vil gi meg en som hører meg? Se, min bønn er at Den Allmektige ønsker å svare meg, og at den som strides med meg skriver en bok. 36 (Hva om,) jeg da ville bære den på skulderen, ja, binde den rundt meg som en krone? 37 Jeg ville gi Ham beskjed om min ferd, jeg ville nærme meg Ham som en fyrste. 38 Hvis landet mitt roper imot meg, og dets furer gråter sammen, 39 hvis jeg har spist frukten av det uten betaling, og gjort så eierne måndø av dets sjel, 40 må da tornebusker vokse i stedet for hvete, og ugress i stedet for bygg! Jobs ord er på ende.