Verse 59

Herre, du så uretten mot meg; forsvar min sak!

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 35:23 : 23 Reis deg og våkn opp til min rett, til min sak, min Gud og Herre!
  • Sal 43:1 : 1 Døm meg, Gud, og før min sak mot det nådeløse folket; fri meg fra en falsk og urettferdig mann.
  • Sal 26:1 : 1 En salme av David. Herre, døm meg og gi meg rett, for jeg har vandret med uskyld, og jeg stoler på Herren; jeg skal ikke snuble.
  • Sal 35:1 : 1 Av David (Salm). Herre! Strid mot dem som strider mot meg; kjemp mot dem som kjemper mot meg.
  • 1 Mos 31:42 : 42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks Frykt vært med meg, ville du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min elendighet og mitt arbeid og refset deg i natt.
  • Sal 9:4 : 4 Når mine fiender vender tilbake, skal de snuble og falle og gå til grunne for ditt åsyn.
  • Jer 11:19-21 : 19 Jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting, og jeg visste ikke at de hadde lagt planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med fruktene og utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger huskes. 20 Men, Herre Allhærs Gud! Du rettferdige dommer, som prøver hjerte og sinn, jeg skal se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak for deg. 21 Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker ditt liv og sier: Profetér ikke i Herrens navn, så skal du ikke dø for vår hånd,
  • Jer 15:10 : 10 Ve meg, mor! At du fødte meg, en mann som alle krangles og strides med overalt i landet. Jeg har ikke lånt ut på rente, og de har ikke lånt til meg på rente, men likevel forbanner alle meg.
  • Jer 18:18-23 : 18 Men de sa: Kom og la oss legge planer mot Jeremias, for vi vil ikke miste lov fra prestene, råd fra de vise eller ord fra profetene. La oss angripe ham med ord og ikke høre på hans tale. 19 Herre, lytt til meg og hør deres ord, de som anklager meg. 20 Kan man gi ondt for godt? De har gravd en grav for meg. Husk hvordan jeg sto foran deg og talte godt for dem, for å vende din vrede fra dem. 21 La derfor deres barn sulte, og la dem spres av sverdet; la deres kvinner bli barnløse og enker, la deres menn dø og deres unge menn bli slått ned i krigen. 22 La det høres rop fra husene deres når du brått sender en hær mot dem; for de har gravd en grav for å ta meg og skjult feller for mine føtter. 23 Men du, Herre, kjenner til alle planene de har mot meg for å ta livet mitt. Ikke tilgi deres misgjerning, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem styrte for ditt ansikt, handle mot dem i din harme.
  • Jer 20:7-9 : 7 Herre, du har overtalt meg, og jeg lot meg overtale. Du var sterkere enn meg og vant over meg. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg. 8 For når jeg snakker, må jeg rope ut om vold og ødeleggelse; for Herrens ord har blitt til spott og hån for meg hele dagen. 9 Så jeg sa: Jeg vil ikke tenke på ham eller tale mer i hans navn, men det var som en brennende ild i mitt hjerte, innestengt i mine ben; og jeg forsøkte å utholde det, men jeg kunne ikke. 10 For jeg hørte mange baktale meg, også fra Magor-Missabib: Rapporter det, så vi kan rapportere det; alle som skulle være i fred med meg, voktet om jeg feilet, og sa: Kanskje han lar seg overtale, og vi kan få overmakt over ham og hevne oss på ham.
  • Jer 37:1-9 : 1 Kong Sidkia, sønn av Josjia, styrte i stedet for Jekonja, sønn av Jojakim, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde innsatt som konge i Juda land. 2 Men verken han, tjenerne hans eller folket i landet hørte på Herrens ord som ble talt gjennom profeten Jeremia. 3 Kong Sidkia sendte likevel Jukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Ma'aseja, til profeten Jeremia for å si: "Vær så snill, be for oss til Herren vår Gud." 4 Jeremia gikk fritt rundt blant folket og var ikke satt i fengsel. 5 Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt, og kaldeerne, som beleiret Jerusalem, trakk seg tilbake da de hørte om dem. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og Han sa: 7 «Så sier Herren, Israels Gud: Si til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre meg: Se, faraos hær som kom for å hjelpe dere, skal snart vende tilbake til sitt eget land, til Egypt. 8 Kaldeerne skal komme tilbake, kjempe mot byen, erobre den og sette den i brann.» 9 Så sier Herren: «Ikke bedrag dere selv ved å si: Kaldeerne skal forlate oss for godt. For de skal ikke dra bort.» 10 Selv om dere skulle slå hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og bare noen utvalgte menn ble tilbake, ville de fortsatt reise seg i sine telt og sette byen i brann.» 11 Mens kaldeernes hær hadde dratt fra Jerusalem på grunn av faraos hær, 12 gikk Jeremia fra Jerusalem for å dra til Benjamins land, og han ønsket å blande seg med folket der. 13 Da han var ved Benjamins port, ble han stoppet av en offiser som het Jerija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han arresterte Jeremia og sa: "Du går over til kaldeerne!" 14 Men Jeremia svarte: "Det er ikke sant! Jeg går ikke over til kaldeerne." Men Jerija hørte ikke på ham; isteden arresterte han ham og førte ham til fyrstene. 15 Fyrstene ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som var gjort om til et fengsel. 16 Da Jeremia var kommet i undergrunnen og kjellerne, ble han der i mange dager. 17 Men kong Sidkia sendte folk og hentet ham; kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus: "Er det et ord fra Herren?" Jeremia svarte: "Ja, det er det. Du skal overgis i Babels konges hånd." 18 Da sa Jeremia til kong Sidkia: "Hva har jeg gjort mot deg, mot dine tjenere eller dette folket, siden dere har satt meg i fengsel? 19 Hvor er nå profetene deres som profeterte for dere og sa: Kongen av Babel skal ikke komme mot dere eller dette landet? 20 Men nå, hør meg, min herre konge! Vær så snill, la min ydmyke bønn falle for ditt ansikt, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der." 21 Kong Sidkia ga derfor ordre om at Jeremia skulle holdes i forgården til vakthuset, og de ga ham et stykke brød hver dag fra bakerens gate, så lenge det var brød igjen i byen. Og så ble Jeremia i vakthusets forgård.
  • 1 Pet 2:23 : 23 Han som ikke svarte med skittkast når han ble hånet, og truet ikke når han led, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.