Verse 10

Da han hadde sett visjonen, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sikkert forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

• Språkflyt - Rimelig

  Noen problemer med lesbarhet og sammenheng, men hovedideen er stort sett klar.

• Forståelsesgrad - God

  Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

• Moderne språkbruk - Moderne

  Språkbruken er moderne og oppdatert.

• Bibelske konsepter - Utmerket

  Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

• Flyt med omliggende vers - Utmerket

  Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og etter at han hadde sett synet, satte vi straks i gang med å dra til Makedonia, da vi forsikret oss om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet til dem.

• NT, oversatt fra gresk

  Da han hadde sett synet, straks søkte vi å dra over til Makedonia, overbevist om at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Etter å ha sett synet, prøvde vi straks å dra til Makedonia, fordi vi var overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, da vi forsto at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet der.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Etter at han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• o3-mini KJV Norsk

  Etter at han hadde sett denne visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• gpt4.5-preview

  Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da han hadde sett denne visjonen, prøvde vi straks å reise til Makedonia, for vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Etter at Paulus hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, fordi vi konkluderte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  After Paul saw the vision, we immediately prepared to leave for Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.

• biblecontext

  { "verseID": "Acts.16.10", "source": "Ὡς δὲ τὸ ὅραμα εἶδεν, εὐθέως ἐζητήσαμεν ἐξελθεῖν εἰς τὴν Μακεδονίαν, συμβιβάζοντες ὅτι προσκέκληται ἡμᾶς ὁ Κύριος εὐαγγελίσασθαι αὐτούς.", "text": "When *de* the *horama* *eiden*, immediately *ezētēsamen* *exelthein* to the *Makedonian*, *symbibazontes* that *proskeklētai* us the *Kyrios* *euangelisasthai* them.", "grammar": { "*de*": "postpositive conjunction - and/but/now", "*horama*": "accusative, neuter, singular - vision", "*eiden*": "aorist active indicative, 3rd singular - he saw", "*ezētēsamen*": "aorist active indicative, 1st plural - we sought/tried", "*exelthein*": "aorist active infinitive - to go out/depart", "*Makedonian*": "accusative, feminine, singular - Macedonia", "*symbibazontes*": "present active participle, nominative, masculine, plural - concluding/inferring", "*proskeklētai*": "perfect middle/passive indicative, 3rd singular - has called/has summoned", "*Kyrios*": "nominative, masculine, singular - Lord", "*euangelisasthai*": "aorist middle infinitive - to preach the gospel", "*autous*": "accusative, masculine, plural - them" }, "variants": { "*ezētēsamen*": "we sought/tried/endeavored", "*exelthein*": "to go out/depart/leave", "*symbibazontes*": "concluding/inferring/figuring out together", "*proskeklētai*": "has called/has summoned/has invited", "*euangelisasthai*": "to preach the gospel/to evangelize/to bring good news to" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Etter at han hadde sett synet, søkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sluttet at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

• Original Norsk Bibel 1866

  Men der han havde seet det Syn, søgte vi strax at drage over til Macedonien, efterdi vi kunde vide forvist deraf, at Herren kaldte os derhen, at prædike Evangelium for dem.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Medonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preh the gospel unto them.

• KJV 1769 norsk

  Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, i trygg forvissning om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  After he had seen the vision, immediately we endeavored to go into Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the gospel to them.

• Norsk oversettelse av Webster

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, sikre på at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, da vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da han hadde sett visjonen, bestemte vi oss straks for å dra til Makedonia, overbeviste om at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  After he had sene ye vision immediatly we prepared to goo into Macedonia certified yt the LORde had called vs for to preache the gospell vnto them.

• Coverdale Bible (1535)

  Whan he had sene ye vision, we soughte immediatly to go, vnto Macedonia, beynge certified, that ye LORDE had called vs thither, to preach the Gospell vnto them.

• Geneva Bible (1560)

  And after he had seene the vision, immediatly we prepared to goe into Macedonia, being assured that the Lord had called vs to preache the Gospel vnto them.

• Bishops' Bible (1568)

  And after he had seene ye visio, immediatly we prepared to go into Macedonia, beyng certified that ye Lorde had called vs, for to preache the Gospel vnto them.

• Authorized King James Version (1611)

  And after he had seen the vision, immediately we endeavoured to go into Macedonia, assuredly gathering that the Lord had called us for to preach the gospel unto them.

• Webster's Bible (1833)

  When he had seen the vision, immediately we sought to go out to Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the Gospel to them.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and when he saw the vision, immediately we endeavoured to go forth to Macedonia, assuredly gathering that the Lord hath called us to preach good news to them,

• American Standard Version (1901)

  And when he had seen the vision, straightway we sought to go forth into Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.

• Bible in Basic English (1941)

  And when he had seen the vision, straight away we made the decision to go into Macedonia, for it seemed certain to us that God had sent us to give the good news to them.

• World English Bible (2000)

  When he had seen the vision, immediately we sought to go out to Macedonia, concluding that the Lord had called us to preach the Good News to them.

• NET Bible® (New English Translation)

  After Paul saw the vision, we attempted immediately to go over to Macedonia, concluding that God had called us to proclaim the good news to them.

Referenced Verses

• Sal 119:60 : 60 Jeg haster og forsinker ikke å holde dine bud.
• Ordsp 3:27-28 : 27 Hold tilbake det gode for dem som fortjener det, når du har mulighet til å gi. 28 Si ikke til din nabo: Gå, og kom tilbake, og i morgen vil jeg gi; når du har det ved hånden.
• Apg 10:29 : 29 Derfor kom jeg til dere uten å protestere, så snart jeg ble bedt om; jeg spør derfor, med hvilken hensikt dere har sendt etter meg?
• Apg 14:7 : 7 Og der forkynte de evangeliet.
• Apg 16:10-17 : 10 Da han hadde sett visjonen, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sikkert forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem. 11 Derfor, etter å ha seilt fra Troas, kom vi direkte til Samothracia, og dagen etter til Neapolis. 12 Og derfra til Filipi, som er hovedby i den delen av Makedonia, og en koloni; og vi var i den byen i flere dager. 13 Og på sabbaten gikk vi ut av byen ved en elv, der det pleide å være bønn; og vi satte oss ned og talte til kvinnene som samlet seg der. 14 Og en bestemt kvinne ved navn Lydia, en purpurselger fra Thyatira, som tilbad Gud, hørte oss; Herren åpnet hennes hjerte, så hun tok til seg det som ble sagt av Paulus. 15 Og da hun var blitt døpt, sammen med hele husstanden sin, ba hun oss og sa: Hvis dere anser meg som trofast mot Herren, kom inn i huset mitt og bli der. Og hun overtalt oss. 16 Og det skjedde, mens vi gikk til bønn, at en viss tjenestepike, som hadde en ånd som gir spådom, møtte oss. Hun ga sine herrer mye inntekt ved spådom. 17 Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte og sa: Disse menn er Guds høyeste tjenere, som viser oss veien til frelse.
• Apg 20:5-8 : 5 Disse gikk foran og ventet på oss i Troas. 6 Og vi seilte bort fra Filippi etter påskefeiringen, og kom til dem i Troas etter fem dager; der ble vi i syv dager. 7 På den første dagen i uken, da disiplene samlet seg for å dele brødet, preket Paulus til dem, klar til å dra neste dag; han fortsatte helt til midnatt. 8 Og det var mange lys i den øverste etasje, hvor de hadde samlet seg.
• Apg 20:13-15 : 13 Og vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, da vi planla å ta Paulus om bord, for han hadde bestemt seg for å gå til fots. 14 Og da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord, og kom til Mitylene. 15 Og vi seilte derfra, og kom neste dag utenfor Chios; og dagen etter kom vi til Samos, og ble i Trogyllium; og dagen etter kom vi til Miletus.
• Apg 21:1-9 : 1 Og det skjedde at etter at vi hadde møtt dem og hadde lagt ut, seilte vi direkte til Coos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara: 2 Og da vi fant et skip som seilte til Fenikia, gikk vi om bord, og seilte av sted. 3 Nå, da vi forlot Kypros, lot vi det ligge til venstre, og seilte inn i Syria, og landet i Tyros, for skipet skulle her losse lasten sin. 4 Og da vi fant disipler, ble vi der i syv dager; de sa til Paulus ved Den Hellige Ånd at han ikke skulle dra til Jerusalem. 5 Og etter at vi hadde tilbrakt disse dagene der, dro vi av sted, og de fulgte oss til kysten; vi knelte ned ved stranden og ba. 6 Og etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de dro hjem igjen. 7 Og da vi hadde fullført reisen fra Tyros, kom vi til Ptolemais, hilste på brødrene, og ble hos dem en dag. 8 Og neste dag dro vi til Kæsarea; vi gikk inn i huset til Filip, evangelisten, en av de syv, og vi ble hos ham. 9 Og denne mannen hadde fire døtre, jomfruer, som profeterte frem. 10 Og mens vi ble der mange dager, kom det ned fra Judea en viss profet, ved navn Agabus. 11 Og da han kom til oss, tok han Pauls belte, bandt hendene og føttene sine, og sa: Slik sier Den Hellige Ånd: Jødene i Jerusalem skal binde mannen som eier dette beltet og overgi ham til hedningene. 12 Og da vi hørte dette, både vi og de som var der, bad vi ham sterkt om ikke å dra opp til Jerusalem. 13 Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte? Jeg er klar til å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn. 14 Og da han ikke lot seg overtale, ga vi etter, og sa: Herre, la din vilje skje. 15 Og etter disse dagene pakket vi sammen sakene våre og dro opp til Jerusalem. 16 Det var også noen av disiplene fra Kæsarea med oss, og de hadde med seg en Mnason fra Kypros, en gammel disippel, som vi skulle bo hos. 17 Og da vi kom til Jerusalem, var brødrene glade for å ta imot oss. 18 Og dagen etter gikk Paulus inn til Jakob; og alle de eldste var til stede i møtet.
• Apg 26:13 : 13 Ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte rundt meg og dem som reiste med meg.
• Apg 27:1-28:16 : 1 Og da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paul og noen andre innsatte til en som het Julius, en senturion av Augustus' kompani. 2 Og vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium, og satte seil, med den hensikt å seile langs kystene av Asia; en Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss. 3 Og neste dag kom vi til Sidon. Og Julius behandlet Paul vennlig, og ga ham frihet til å gå til sine venner for å friske seg opp. 4 Og da vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi motvinden var sterk. 5 Og da vi hadde seilt over sjøen til Kilikia og Pamfyli, kom vi til Myra, en by i Lykia. 6 Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet. 7 Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet oss forbi Knidus, seilte vi under Kreta, fordi vinden var imot oss; 8 Og knapt passerte vi det og kom til et sted som kalles De gode havnene, nær der byen Lasea lå. 9 Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem, 10 Og sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne seilasen vil føre til skade og store tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.' 11 Likevel trodde senturionen mer på skipets styrmann og eieren enn på det som ble sagt av Paul. 12 Og fordi havnen ikke var egnet for vinteropphold, rådde de fleste til å dra bort derfra også, hvis de kunne nå Fenika, og der overvintre; som er en havn av Kreta, og ligger mot sørvest og nordvest. 13 Og da den sørlige vinden blusset opp, og de trodde de hadde oppnådd sitt mål, seilte de bort fra Kreta. 14 Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en voldsom vind, kalt Euroklidon. 15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde. 16 Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten: 17 Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet. 18 Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet; 19 Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet. 20 Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en stor storm raste over oss, ble all håp om å bli frelst tatt fra oss. 21 Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.' 22 Og nå formaner jeg dere til å ha godt mot: for det skal ikke gå tapt et eneste liv blant dere, men bare skipet. 23 For denne natt stod Guds engel ved min side, han som jeg tilhører, og som jeg tjener, 24 Og sa: 'Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.' 25 Derfor, mine herrer, ha godt mot: for jeg tror på Gud at det skal bli som det ble sagt til meg. 26 Men vi må søke tilflukt på en bestemt øy. 27 Men da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, omtrent midnatt mente skipmennene at de nærmet seg land; 28 Og de målte dybden, og fant den var tyve favner; og da de hadde gått litt videre, målte de igjen, og fant den var femten favner. 29 Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry. 30 Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen, 31 Sa Paul til senturionen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli frelst.' 32 Da kuttet soldatene sambandene til båten, og lot den falle av. 33 Og mens dagen kom nærmere, ba Paul dem alle om å spise, og sa: 'Denne dagen er den fjortende dagen som dere har vært her og fortsatt faster, uten å ha tatt noe.' 34 Derfor ber jeg dere om å ta noe å spise: for dette er til deres helse: for det skal ikke falle et hår fra hodet på noen av dere.' 35 Og da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud i alles påsyn, og da han hadde brutt det, begynte han å spise. 36 Da ble de alle glade, og de tok også noe å spise. 37 Og vi var til sammen to hundre seksten sjeler om bord i skipet. 38 Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen. 39 Og da det ble dag, visste de ikke hvor landet var: men de oppdaget en viss vik med en strand, dit de ville forsøke, hvis det var mulig, å drive skipet inn. 40 Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda. 41 Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold. 42 Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme vekk og slippe unna. 43 Men senturionen, som ville redde Paul, hindret dem i deres hensikt; og befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg først i sjøen, og komme seg til land: 44 Og de andre, noen på planker, og noen på stykker av skipet. Og slik skjedde det, at de klarte å komme seg alle trygt til land. 1 Da de hadde klart å komme seg bort, visste de at øya het Melita. 2 Og folkene på øya viste oss stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av den regnfulle dagen og kulden. 3 Da Paulus hadde samlet en bunke kvister og la dem på bålet, kom det en giftslange ut av varmen og festet seg til hånden hans. 4 Da barbarene så den giftige slangen henge i hånden hans, sa de til hverandre: "Uten tvil er denne mannen en morder. Selv om han har unnsluppet havet, lar hevnen ham ikke leve." 5 Men han ristet av seg dyret i ilden og følte ingen skade. 6 Men de så på ham, ventet på at han skulle svulme opp eller falle døende om; men etter en lang stund, da de så at han ikke hadde fått noen skade, ombestemte de seg og sa at han var en gud. 7 I de samme områdene var det eiendom til øyas leder, som het Publius; han tok imot oss og var vennlig mot oss i tre dager. 8 Det skjedde at faren til Publius lå syk med feber og blodig flux; til ham gikk Paulus inn, ba for ham, la hendene sine på ham og helbredet ham. 9 Så da dette var gjort, kom også andre som hadde sykdommer på øya, og ble helbredet. 10 De hedret oss også med mange gaver; og da vi dro, lastet de oss med nødvendige forsyninger. 11 Og etter tre måneder dro vi med et skip fra Alexandria, som hadde tilbrakt vinteren på øya; skipet hadde Castor og Pollux som symbol. 12 Da vi landet i Syrakus, ble vi der i tre dager. 13 Og derfra tok vi en omvei og kom til Rhegium; og etter en dag blåste sørvinden, og vi kom neste dag til Puteoli. 14 Der fant vi brødre, og de ønsket oss å bli hos dem i syv dager; så dro vi videre mot Roma. 15 Da brødrene hørte om oss, kom de for å møte oss så langt som til Appii Forum og de tre vertshus; da Paulus så dem, takket han Gud og ble oppmuntret. 16 Og da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til vaktsjefen; men Paulus fikk bo for seg selv med en soldat som passet på ham.
• 2 Kor 2:12-13 : 12 Videre, da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør ble åpnet for meg av Herren, 13 Jeg hadde ikke ro i ånden fordi jeg ikke fant Titus, min bror; så jeg tok farvel med dem og dro derfra til Makedonia.