Verse 17
Og det skjedde, da farao hadde latt folket gå, at Gud ledet dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Frykter folkene kanskje når de ser krig, og vender tilbake til Egypt.
Quality Checks
- Oversettelseskvalitet - God
Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.
- Språkflyt - Rimelig
Noen problemer med lesbarhet og sammenheng, men hovedideen er stort sett klar.
- Forståelsesgrad - God
Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.
- Moderne språkbruk - Moderne
Språkbruken er moderne og oppdatert.
- Bibelske konsepter - God
De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.
- Flyt med omliggende vers - God
Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.
Other Translations
GT, oversatt fra Hebraisk
Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien til filisternes land, selv om den var nær, for Gud sa: Kanskje folket vil ombestemme seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem ad veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: «Kanskje folket angrer når de ser krig, og så vender tilbake til Egypt.»
Modernisert Norsk Bibel 1866
Da farao slapp folket, ledet ikke Gud dem langs filistrenes vei, selv om den var kort. Gud sa: Kanskje folket angrer når de ser kamp, og de vender tilbake til Egypt.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Da farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmest. For Gud sa: ‘For at folket ikke skal angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt,’
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
o3-mini KJV Norsk
Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»
Linguistic Bible Translation from Source Texts
When Pharaoh let the people go, God did not lead them along the road through the country of the Philistines, though it was shorter. For God said, 'If they face war, they might change their minds and return to Egypt.'
biblecontext
{ "verseID": "Exodus.13.17", "source": "וַיְהִ֗י בְּשַׁלַּ֣ח פַּרְעֹה֮ אֶת־הָעָם֒ וְלֹא־נָחָ֣ם אֱלֹהִ֗ים דֶּ֚רֶךְ אֶ֣רֶץ פְּלִשְׁתִּ֔ים כִּ֥י קָר֖וֹב ה֑וּא כִּ֣י ׀ אָמַ֣ר אֱלֹהִ֗ים פֶּֽן־יִנָּחֵ֥ם הָעָ֛ם בִּרְאֹתָ֥ם מִלְחָמָ֖ה וְשָׁ֥בוּ מִצְרָֽיְמָה׃", "text": "And *wayəhî* in *bəshallach* *Par'ōh* *ʾet*-the *hāʿām*, *wə*-not-*nāchām* *ʾĕlōhîm* *derekh* *ʾerets* *Pəlishtîm* because *qārôb* *hûʾ*, because said *ʾĕlōhîm* lest-*yinnāchēm* the *hāʿām* in *birʾōtām* *milchāmāh* *wə*-*shābû* *Mitsrāyəmāh*.", "grammar": { "*wayəhî*": "conjunction + imperfect, 3rd masculine singular - and it was/happened", "*bəshallach*": "preposition + infinitive construct - in/when sending away", "*Par'ōh*": "proper noun - Pharaoh", "*ʾet*": "direct object marker", "*hāʿām*": "definite article + noun, masculine singular - the people", "*wə*": "conjunction - and", "*nāchām*": "perfect, 3rd masculine singular - led/guided", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural (divine intensive) - God", "*derekh*": "noun, masculine singular construct - way/road/path of", "*ʾerets*": "noun, feminine singular construct - land of", "*Pəlishtîm*": "proper noun - Philistines", "*qārôb*": "adjective, masculine singular - near", "*hûʾ*": "pronoun, 3rd masculine singular - it", "*yinnāchēm*": "imperfect, 3rd masculine singular, niphal - would regret/change mind", "*birʾōtām*": "preposition + infinitive construct + pronominal suffix - in their seeing", "*milchāmāh*": "noun, feminine singular - war/battle", "*shābû*": "perfect, 3rd common plural - they would return", "*Mitsrāyəmāh*": "proper noun with directional *heh* - to Egypt" }, "variants": { "*wayəhî*": "and it came to pass/and it happened", "*bəshallach*": "when sending away/when letting go", "*nāchām*": "led/guided/brought", "*ʾĕlōhîm*": "God/gods (plural form with singular meaning)", "*derekh*": "way/road/path/journey", "*qārôb*": "near/close/at hand", "*yinnāchēm*": "regret/change mind/repent", "*milchāmāh*": "war/battle/fighting", "*shābû*": "return/turn back/go back" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Da Farao sendte folket bort, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Ellers kan folket angre seg når de ser krig, og de vende tilbake til Egypt.»
Original Norsk Bibel 1866
Og det skede, der Pharao lod Folket fare, da førte Gud dem ikke paa de Philisters Landevei, enddog den var nær; thi Gud sagde: Maaskee det kunde fortryde Folket, naar de see Striden, og de kunde vende tilbage til Ægypten.
King James Version 1769 (Standard Version)
And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:
KJV 1769 norsk
Og det skjedde, da farao lot folket gå, at Gud ikke førte dem gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Hvis folket angrer når de ser krig, kan de vende tilbake til Egypt.
KJV1611 - Moderne engelsk
And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest perhaps the people repent when they see war, and they return to Egypt:
Norsk oversettelse av Webster
Da det skjedde at farao lot folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere; for Gud sa: "Kanskje folket kunne angre seg når de ser krig, og vende tilbake til Egypt."
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Da Farao sendte folket bort, ledet Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: 'For at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.'
Norsk oversettelse av ASV1901
Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem gjennom filisternes land, selv om det var nært; for Gud sa, for at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt:
Norsk oversettelse av BBE
Da Farao hadde latt folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere, for Gud sa: Hvis folket ser krig, kan de angre og vende tilbake til Egypt.
Tyndale Bible (1526/1534)
when Pharao had let the people goo, God caried them not thorow the londe of the Philistines, though it were a nye waye. For God sayde: the people myghte happly repent when they se warre, and so turne agayne to Egipte:
Coverdale Bible (1535)
Now whan Pharao had let ye people go, God led them not the waye thorow the lode of the Philistynes, which was ye nexte: for he thoughte: The people might repet, wha they se warre, and so turne in agayne into Egipte.
Geneva Bible (1560)
Nowe when Pharaoh had let the people go, God caried them not by the way of the Philistims countrey, though it were neerer: (for God sayd, Lest the people repent whe they see warre, and turne againe to Egypt)
Bishops' Bible (1568)
It came to passe, that when Pharao had let the people go, God caryed them not through the way of the lande of the Philistines, which was the more nygh way. But God saide: lest peraduenture the people repent whe they see warre, and so turne agayne to Egypt.
Authorized King James Version (1611)
¶ And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not [through] the way of the land of the Philistines, although that [was] near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:
Webster's Bible (1833)
It happened, when Pharaoh had let the people go, that God didn't lead them by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, "Lest perhaps the people change their minds when they see war, and they return to Egypt;"
Young's Literal Translation (1862/1898)
And it cometh to pass in Pharaoh's sending the people away, that God hath not led them the way of the land of the Philistines, for it `is' near; for God said, `Lest the people repent in their seeing war, and have turned back towards Egypt;'
American Standard Version (1901)
And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:
Bible in Basic English (1941)
Now after Pharaoh had let the people go, God did not take them through the land of the Philistines, though that was near: for God said, If the people see war, they may have a change of heart and go back to Egypt.
World English Bible (2000)
It happened, when Pharaoh had let the people go, that God didn't lead them by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, "Lest perhaps the people change their minds when they see war, and they return to Egypt;"
NET Bible® (New English Translation)
The Leading of God When Pharaoh released the people, God did not lead them by the way to the land of the Philistines, although that was nearby, for God said,“Lest the people change their minds and return to Egypt when they experience war.”
Referenced Verses
- 4 Mos 14:1-4 : 1 Hele menigheten løftet stemmen sin og ropte; folket gråt hele natten. 2 Folkene i Israel protesterte mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Ville det ikke vært bedre om vi hadde dødd i Egypt, eller om vi hadde dødd her i ørkenen!» 3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, å dø for sverdet, så våre koner og barn blir bytte? Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?» 4 Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder for oss, og la oss dra tilbake til Egypt.»
- 5 Mos 17:16 : 16 Men han skal ikke øke antallet hester til seg selv, eller la folket vende tilbake til Egypt for å få flere hester; for Herren har sagt til dere: Dere skal ikke vende tilbake den veien mer.
- 2 Mos 14:11-12 : 11 Og de sa til Moses: Er det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har ført oss bort for å dø i ørkenen? Hvordan kunne du behandle oss slik og føre oss ut av Egypt? 12 Er ikke dette ordet vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
- Neh 9:17 : 17 De nektet å adlyde, og var ikke oppriktige mot de underverkene du gjorde blant dem. De ble stive i nakken, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å returnere til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og forlot dem ikke.
- Luk 14:27-32 : 27 Og hvis noen ikke bærer sitt kors og følger meg, kan han ikke være min disippel. 28 For hvilken av dere, som har tenkt å bygge et tårn, setter seg ikke ned først for å vurdere hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det? 29 For hvis han har lagt fundamentet og ikke kan fullføre det, vil alle som ser på det begynne å håne ham, 30 Og si: Denne mannen begynte å bygge, men kunne ikke fullføre. 31 Eller hvilken konge, som går for å krige mot en annen konge, setter seg ikke først ned og vurderer om han med ti tusen kan møte ham som kommer mot ham med tjue tusen? 32 Eller mens den andre er ennå langt unna, sender han en utsending og forhandler om fred.
- Apg 7:39 : 39 Som våre fedre ikke ville adlyde, men skjøv ham bort, og i sine hjerter vendte tilbake til Egypt,
- Apg 15:38 : 38 Men Paulus mente ikke det var greit å ta ham med, han som hadde forlatt dem fra Pamfylen og ikke var med dem i arbeidet.
- 5 Mos 20:8 : 8 Og offiserene skal si videre til folket: Hvilken mann er redd og modløs? La ham gå hjem, ellers kan brødrene hans bli like redde som han.
- Dom 7:3 : 3 Gå derfor nå og kunngjør for folket, og si: Hvem som er redd og engstelig, la ham vende tilbake og dra tidlig bort fra Gileads høyden. Og det vendte tilbake tjue-to tusen, og det var ti tusen igjen.
- 1 Kong 8:47 : 47 Hvis de så tenker på seg selv i det landet som de ble ført bort til fangenskap, og angrer, og ber til deg i fiendens land, og sier: Vi har syndet, og gjort urett, vi har begått ondskap;
- 2 Mos 16:2-3 : 2 Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og Aron i ørkenen: 3 Og Israels barn sa til dem: «Om bare Herren hadde latt oss dø i Egypt! Der vi satt ved grytene med kjøtt og spiste oss mette med brød! For dere har ført oss ut til denne ørkenen for å drepe hele folket med sult.»