Verse 24

Hun kalte hans navn Josef og sa: «Herren skal legge til meg en annen sønn.»

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - Utmerket

    Veldig lett å forstå, uten uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Moderne

    Språkbruken er moderne og oppdatert.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 35:24 : 24 Sønnene til Rakel: Josef og Benjamin:
  • 1 Mos 37:2 : 2 Dette er Jakobs etterkommere. Josef, som var sytten år gammel, var ute og beitet flokken sammen med brødrene sine; og gutten var sammen med sønnene til Bilhah og Zilpah, hans fars koner: og Josef brakte sin far dårlige nyheter om dem.
  • 1 Mos 49:22-26 : 22 Josef er en fruktbar grein, ja, en fruktbar grein ved en kilde; hvis grener henger over muren. 23 Bueskytterne har såret ham hardt og skutt mot ham.- 24 Men hans bue forblir sterk, og armene på hans hender ble styrket av de mektige hender fra Jakobs Gud; (derfra er hyrden, Israels stein). 25 Selv av din fars Gud, som skal hjelpe deg; og av Den Allmektige, som skal velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfor og velsignelser fra dypet nedenfor, velsignelser fra bryster og mors liv. 26 Velsignelsene fra din far har overgått velsignelsene fra mine forgjengere frem til de evige høyder; de skal være på hodet til Josef, og på kronen til ham som ble skilt fra sine brødre.
  • 5 Mos 33:13-17 : 13 Og av Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land, for de dyrebare tingene fra himmelen, for dugg og for det dypet som hviler derunder, 14 Og for de dyrebare fruktene som kommer frem av solen, og for de kostbare tingene som kommer frem av månen, 15 Og for de viktigste elementene fra de eldgamle fjellene, og for de kostbare tingene fra de varige høydene, 16 Og for de kostbare tingene fra jorden og dens fylde, og for den gode vilje fra han som bodde i busken: la velsignelsen komme over hodet til Josef, og over toppen av hodet til ham som ble skilt fra sine brødre. 17 Hans herlighet er som den første av hans kalv, og hans horn er som hornene til en enhorn: med dem skal han presse folkene sammen til jordens ender; og de er titusener av Efraim, og de er tusen av Manasse.
  • Esek 37:16 : 16 Dessuten, du menneskesønn, ta en pinne, og skriv på den, For Juda og for Israels barn; så ta en annen pinne, og skriv på den, For Josef, pinnen til Efraim, og for hele Israels hus hans venner:
  • Apg 7:9-9 : 9 Og patriarkene, drevet av misunnelse, solgte Josef til Egypt; men Gud var med ham, 10 og fridde ham ut av alle hans plager, og ga ham nåde og visdom i Pharaos, Egypters konge, og gjorde ham til guvernør over Egypt og hele hans hus. 11 Nå kom det hungersnød over hele landet Egypt og Kanaan, og stor nød; og våre fedre fant ingen føde. 12 Men da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre ut først. 13 Og ved den andre gangen ble Josef gjenkjent av sine brødre; og Josefs slekt ble kjent for Farao. 14 Da sendte Josef etter sin far Jakob, kalte ham til seg, og sendte etter hele sin slekt, syttifem mennesker. 15 Så dro Jakob ned til Egypt, og døde, han og våre fedre,
  • Hebr 11:21-22 : 21 Ved tro, da Jakob var døende, velsignet han begge sønnene til Josef; og han tilba, mens han lente seg mot sin stokk. 22 Ved tro, da Josef døde, nevnte han om israelittenes utgang, og ga befaling om sine ben.
  • Åp 7:8 : 8 Av Zabulon-stammen ble tolv tusen beseglet. Av Joseph-stammen ble tolv tusen beseglet. Av Benjamin-stammen ble tolv tusen beseglet.
  • 1 Mos 37:4 : 4 Og da brødrene så at faren deres elsket ham mer enn alle sine brødre, hatet de ham, og kunne ikke snakke vennlig til ham.
  • 1 Mos 39:1-9 : 1 Og Josef ble ført ned til Egypt; og Potifar, en offiser for Farao, kaptein over livvakten, en egyptisk mann, kjøpte ham fra ismaelitene som hadde brakt ham dit. 2 Og Herren var med Josef, og han ble en velstående mann; og han var i huset til sin mester, den egyptiske. 3 Og mesteren hans så at Herren var med ham, og at Herren fikk alt han gjorde til å lykkes. 4 Og Josef fant nåde i hans øyne, og han tjente ham; og han gjorde ham til overseer for huset sitt, og alt han hadde satte han i hans hånd. 5 Fra den tid han gjorde ham til overseer over huset sitt, og over alt han hadde, velsignet Herren huset til egypteren for Josefs skyld; og Herrens velsignelse var over alt han hadde i huset og på marken. 6 Han lot alt han hadde være i Josefs hånd; og han visste ikke hva han hadde, unntatt brødet han spiste. Og Josef var en god mann, og vel likt. 7 Og det skjedde etter disse tingene at mesterens kvinne fikk øye på Josef; og hun sa, Kom så til meg. 8 Men han nektet, og sa til mesterens kvinne: Se, min mester vet ikke hva som er med meg i huset, og han har overgitt alt han har til min hånd. 9 Det er ingen større i dette huset enn meg; han har ikke holdt noe tilbake fra meg uten deg, fordi du er hans kvinne. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen, og synde mot Gud? 10 Og det skjedde, da hun talte til Josef dag etter dag, at han ikke hørte på henne, for å ligge med henne, eller for å være med henne. 11 Og det skjedde på et tidspunkt at Josef gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid; og det var ingen menn i huset der inne. 12 Og hun grep tak i ham i kappen hans og sa, Kom så til meg: og han forlot kappen sin i hånden hennes, og flyktet. 13 Og det skjedde, da hun så at han hadde forlatt kappen sin i hånden hennes og var flyktet ut, 14 At hun ropte til husets menn og sa til dem: Se, han har brakt oss en hebraisk mann for å ertete oss; han kom inn til meg for å ligge med meg, og jeg ropte med høy stemme. 15 Og det skjedde, da han hørte at jeg løftet stemmen min og ropte, at han forlot kappen sin hos meg og flyktet. 16 Og hun la kappelen hans ved seg, inntil hennes herre kom hjem. 17 Og hun sa til ham, Den hebraiske slaven, som du har brakt til oss, kom inn til meg for å gjøre narr av meg: 18 Og det skjedde, da jeg løftet stemmen min og ropte, at han forlot kappen sin hos meg og flyktet. 19 Og det skjedde, da mesteren hans hørte ordene til sin kvinne, som hun talte til ham og sa: Slik gjorde din tjener mot meg; at hans vrede ble tent. 20 Og Josefs mester tok ham, og satte ham i fengsel, et sted hvor kongens fanger ble bundet; og han var der i fengselet. 21 Men Herren var med Josef, og viste ham barmhjertighet, og ga ham gunst i øynene til fengselsvakten. 22 Og fengselsvakten ga Josef ansvar for alle fangene som var i fengselet; og hva de gjorde der, var han ansvarlig for. 23 Fengselsvakten så ikke til noe som var under hans hånd; fordi Herren var med ham, og det han gjorde, fikk Herren til å lykkes.
  • 1 Mos 42:6 : 6 Og Josef var guvernør over landet, og han solgte mat til alle folkene i landet; og Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktene mot jorden.
  • 1 Mos 48:1-9 : 1 Og det skjedde etter dette at noen sa til Josef: Se, din far er syk. Og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. 2 Og noen sa til Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Og Israel gjorde seg klar og satte seg opp i sengen. 3 Og Jakob sa til Josef: Gud den Allmektige åpenbarte seg for meg i Luz i Kanaan, og han velsignet meg. 4 Og sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mange deg, og jeg vil gjøre deg til et stort folk; og jeg vil gi dette landet til dine etterkommere etter deg som en evig arv. 5 Og nå, dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født for deg i Egyptens land før jeg kom til deg i Egypt, er mine; som Ruben og Simeon skal de bli mine. 6 Og dine etterkommere som du får etter dem, skal være dine, og de skal kalles etter navnene på sine brødre i sin arv. 7 Og da jeg kom fra Padan, døde Rakel ved meg i Kanaan, på veien, da det fortsatt var bare en kort vei til Efrat. Og jeg begravde henne der på veien til Efrat; det samme er Betlehem. 8 Og Israel så på Josefs sønner og sa: Hvem er disse? 9 Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner som Gud har gitt meg på dette stedet. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem. 10 Nå var Israels øyne skumle av alderdom, så han kunne ikke se. Og han brakte dem nær til seg; og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se deg igjen, og se, Gud har også vist meg dine barn. 12 Og Josef tok dem ut fra mellom kneene sine og bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Og Josef tok dem begge, Efraim med sin høyre hånd mot Israels venstre hånd og Manasse med sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og brakte dem nær til ham. 14 Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og førte hendene sine med omtanke, for Manasse var den førstefødte. 15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret foran, Gud som har mettet meg hele mitt liv fram til denne dag, 16 Engelen som frelste meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn bli kalt over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak; og la dem vokse til en stor folkeskar midt blant jorden. 17 Og da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, ble han misfornøyd, og han løftet opp sin fars hånd for å ta den bort fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode. 19 Og faren nektet og sa: Jeg vet det, min sønn. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men virkelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en stor folkeskar av nasjoner. 20 Og han velsignet dem den dagen og sa: Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse. 21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land. 22 Dessuten har jeg gitt deg én del over dine brødre, som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.
  • 1 Mos 35:17-18 : 17 Og det skjedde, da hun hadde det i hardt arbeid, at jordmoren sa til henne: Frykt ikke; du skal også få denne sønnen. 18 Og det skjedde, da hennes sjel var i ferd med å forlate henne (for hun døde), at hun kalte hans navn Benoni, men hans far kalte ham Benjamin.