Verse 7

En dums munn er hans ødeleggelse, og leppene hans kan være en snare for sjelen.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - God

    Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Moderne

    Språkbruken er moderne og oppdatert.

  • Bibelske konsepter - God

    De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • Ordsp 10:14 : 14 De vise samler kunnskap; men tåpenes munn fører til undergang.
  • Ordsp 12:13 : 13 De onde blir fanget av sine egne lepper; men de rettferdige skal komme ut av trøbbel.
  • Ordsp 13:3 : 3 Den som passer på sin munn, redder sitt liv; men den som slår opp sine lepper, vil møte ødeleggelse.
  • Sal 64:8 : 8 Slik skal de bringe sin egen tunge til å vende seg mot seg selv: alle som ser dem skal flykte bort.
  • Sal 140:9 : 9 Når det gjelder dem som omgir meg, la deres egen ondskap dekke dem.
  • Ordsp 6:2 : 2 Da er du snøret av ordene fra din egen munn; du er tatt til fange av det du har sagt.
  • Ordsp 10:8 : 8 Den kloke vil ta imot formaninger; men en sladdertorsk skal falle.
  • Fork 10:11-14 : 11 Sannelig, slangen biter uten fortryllelse; og en snakkesalig person er ikke bedre. 12 Ordene fra en vis manns munn er grasiøse; men leppene til en tåpe vil ødelegge ham. 13 Begynnelsen av ordene fra hans munn er tåpelighet; og slutten av hans tale er ondskapsfull galskap. 14 En tåpe er også full av ord: en mann kan ikke si hva som vil skje; og hva som vil skje etter ham, hvem kan fortelle ham?
  • Mark 6:23-28 : 23 Og han sverget til henne: Hva som helst du ber om, vil jeg gi deg opp til halvparten av mitt rike. 24 Og hun gikk ut og sa til sin mor: Hva skal jeg be om? Og hun sa: Hodet til Johannes Døperen. 25 Og hun gikk straks inn med hast til kongen og ba om å få hodet til Johannes Døperen på et fat. 26 Og kongen var svært trist; men for edens skyld, og for deres skyld som satt med ham, ville han ikke avvise henne. 27 Og straks sendte kongen en bøddel og befalte at hodet hans skulle hentes; og han gikk og henrettet ham i fengselet, 28 Og brakte hodet i en tallerken, og ga det til piken; og piken ga det til sin mor.
  • Apg 23:14-22 : 14 Og de kom til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed, at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus. 15 Så dere skal informere rådet om at de skal be hærføreren om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere ville få vite noe mer presist om ham: og vi, før han kommer nær, er klare til å drepe ham. 16 Men da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte Paulus. 17 Da kalte Paulus en av senturionene til seg, og sa: Bring denne unge mannen til hærføreren: for han har noe å si til ham. 18 Så tok han ham, og førte ham til hærføreren, og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg, og ba meg om å bringe denne unge mannen til deg, som har noe å si til deg. 19 Da tok hærføreren ham ved hånden og gikk med ham til side privat, og spurte ham: Hva er det du har å fortelle meg? 20 Og han sa: Jødene har avtalt å be deg om at du skal føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer presis informasjon om ham. 21 Men du må ikke la deg påvirke av dem: for mer enn førti menn ligger i bakhold, som har bundet seg med en ed til ikke å spise eller drikke før de har drept ham: og nå er de klare og venter på et løfte fra deg. 22 Så lot hærføreren den unge mannen dra, og befalte ham: Pass på at du ikke forteller noen om det du har vist meg.
  • Dom 11:35 : 35 Og da han så henne, rev han sine klær og sa: "Å kjære datter! Du har gjort meg trist, for jeg har åpnet munnen min for Herren, og jeg kan ikke gå tilbake."
  • 1 Sam 14:24-46 : 24 Og folkets nød den dagen var stor; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på mine fiender." Så smakte ikke folket noe. 25 Og folket var i stor sorg den dagen; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på fiendene mine." Så smakte ikke folket noe. 26 Og når folket kom inn i skogen, var honningen dryppende; men ingen la hånd til munnen, for folket fryktet eden. 27 Men Jonathan hørte ikke at faren hans hadde gitt folket en ed; derfor rakte han ut enden av staven som var i hånden hans, dyppet den i en honningkake og spiste av den; da ble øynene hans opplyst. 28 Da svarte en av folket og sa: "Faren din har pålagt folket en ed og sagt: Forbannet være den mannen som spiser noe mat i dag." Så var folket utmattet. 29 Da sa Jonathan: "Min far har bekymret landet. Se, jeg ber dere, hvordan har øynene mine blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av honningen?" 30 Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt på idag av byttet fra fiendene deres som de fant? Hadde det ikke vært en mye større nedslagtning blant filisterne? 31 Og de slo filisterne den dagen fra Mikmas til Aijalon; og folket var meget slitne. 32 Og folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser, og kalver, og slaktet dem der og da; og folket spiste dem med blodet. 33 Og de fortalte Saul og sa: "Se, folket synder mot Herren ved at de spiser med blodet." Og han sa: "Dere har overtrådt; kast en stor stein til meg i dag." 34 Og Saul sa: "Spred dere blant folket, og si til dem: Bring meg hver mann sin okse, og hver mann sin sau, og slakt dem her, og spis; synd ikke mot Herren ved å spise med blodet." 35 Og Saul bygde et alter for Herren; dette var det første alteret han bygde for Herren. 36 Og Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og ta byttet fra dem til morgenlys, og la oss ikke la en eneste av dem være igjen." Og de svarte: "Gjør hva som synes godt for deg." Da sa presten: "La oss gå nærmere til Gud." 37 Og Saul spurte Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen. 38 Og Saul sa: "Kom nær hit, dere ledere for folket, og vit og se hva denne synden har vært i dag." 39 For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham. 40 Da sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som synes godt for deg." 41 Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi en perfekt loddtrekning." Saul og Jonathan ble trukket, men folket unnslapp. 42 Og Saul sa: "Trekk lodd mellom meg og Jonathan, min sønn." Og Jonathan ble trukket. 43 Da sa Saul til Jonathan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonathan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i hånden min, og se, jeg må dø." 44 Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan." 45 Og folket sa til Saul: "Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen for Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, skal ikke en eneste hår av hodet hans falle til jorden; for han har hjulpet Gud i dag." 46 Da vendte Saul seg bort fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.