Verse 54

Men hvordan da kan Skriften gå i oppfyllelse om det skal være slik?

Other Translations

Referenced Verses

  • Matt 26:24 : 24 Menneskesønnen går slik det er skrevet om ham, men ve den mann som forråder ham! Det hadde vært godt for den mannen om han aldri var født.
  • Luk 24:25-26 : 25 Da sa han til dem: «Dumme dere, så lite troende og så tålmodige med hjertet at dere ikke kan fatte alt det profetene har forutsagt: 26 Skulle ikke Kristus ha måttet lide disse tingene før han kunne tre inn i sin herlighet?»
  • Sak 13:7 : 7 Våk opp, o sverd, mot min hyrde og mot den som er min medmenneske, sier HERRENS hærskarer: Slå ned hyrden, så skal sauene spres, og jeg vil rette min hånd mot de små.
  • Apg 1:16 : 16 «Menn og brødre, denne skriften måtte ha blitt oppfylt, slik Den Hellige Ånd tidligere hadde talt gjennom Davids munn om Judas, som var lederen for dem som tok Jesus.
  • Luk 24:44-46 : 44 Han sa til dem: «Dette er de ord jeg sa til dere mens jeg var med dere, at alt som er skrevet i Moses’ lov, i profetene og i salmene om meg, må oppfylles.» 45 Deretter åpnet han deres forstand, slik at de kunne forstå skriftene. 46 Og han sa: «Slik er det skrevet, og slik måtte Kristus lide og oppstå på den tredje dagen.»
  • Joh 10:35 : 35 Hvis han kalte dem guder, dem til hvem Guds ord kom, og Skriften ikke kan brytes…
  • Sal 22:1-9 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å redde meg, og fra mitt brølende rop? 2 Å, min Gud, jeg roper til deg om dagen, men du hører ikke; om natten roper jeg, og jeg tør ikke tie stille. 3 Men du er hellig, du som bor blant Israels lovsang. 4 Våre fedre stolte på deg; de hadde tro, og du frelste dem. 5 De ropte til deg, og ble frelst; de satte sin lit til deg, og ble ikke til skamme. 6 Men jeg er som en orm, ingenting som et menneske; en forakt blant menn, og foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, håner meg; de drar på leppa og rister på hodet, og sier: 8 «Han lod seg trygt til Herren; la ham frelse ham, for han fant glede i ham.» 9 Men du er den som tok meg ut av livmoren; da jeg hvilte ved min mors bryst, fylte du meg med håp. 10 Fra min fødsel ble jeg overlatt til deg; du har vært min Gud helt fra min mors mage. 11 Ikke stå for fjern fra meg, for trengselen er nær, og det finnes ingen som kan hjelpe. 12 Mange okser omringer meg; sterke okser fra Basjan har stått rundt om meg. 13 De gapte med munnen mot meg, som en rasende og brølende løve. 14 Jeg flyter ut som vann, og alle mine bein har løsnet; mitt hjerte er som voks, som har smeltet midt i min indre kjerne. 15 Min styrke er uttørket som en ødelagt krukkeskår, og tungen min sitter fast ved kjeven; du har ført meg inn i dødens støv. 16 For hunder omringer meg, og en forsamling av onde omslutter meg; de har gjennomboret mine hender og mine føtter. 17 Mine bein vitner; de stirrer og ser ned på meg. 18 De deler mine klær mellom seg og kaster lodd over min drakt. 19 Men, Herre, stå ikke for fjern fra meg; min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Frels min sjel fra sverdet, og min elskede fra hundenes makt. 21 Frels meg fra løvens gap; for du har hørt meg fra enhjørningens horn. 22 Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre; midt i forsamlingen vil jeg prise deg. 23 Dere som frykter Herren, lovpris ham; alle dere, Jakobs ætt, ære ham, og frykt ham, dere alle, Israels etterkommere. 24 For han har ikke foraktet eller frastøtt de lidendes nød; han har ikke vendt sitt ansikt bort fra dem, men da de ropte til ham, hørte han. 25 Min lovsang over deg skal fremføres i den store forsamlingen; jeg skal innfri mine løfter for dem som frykter ham. 26 De ydmyke skal spise og bli mette; de som søker Herren, skal prise ham, og deres hjerte vil leve for evig. 27 Alle verdens ender skal huske og vende seg til Herren, og alle folkeslag vil tilbe deg. 28 For kongedømmet tilhører Herren, og han hersker blant nasjonene. 29 Alle som er mette på jorden, skal spise og tilbe; de som vender tilbake til støvet, skal bøye seg ned for ham, for ingen kan ta vare på sitt eget liv. 30 En etterkommer skal tjene ham; han skal regnes som Herrens for en hel generasjon. 31 De skal komme og forkynne hans rettferdighet for et folk som skal bli født, for han har gjort dette.
  • Sal 69:1-9 : 1 Fre meg, o Gud; for vannene har strømmet inn i min sjel. 2 Jeg synker ned i dyp gjørme, der det ikke finnes fast grunn; jeg har nådd dype vann, hvor flomene oversvømmer meg. 3 Jeg er utslitt av mitt gråt; min tunge er uttørket, og øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud. 4 De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på hodet mitt; de som ønsker å ødelegge meg, mine urettmessige fiender, er sterke, for jeg har gjengitt det jeg ikke tok bort. 5 O Gud, du kjenner min tåpelighet; og mine synder er ikke skjult for deg. 6 La ikke de som venter på deg, o Herre, du allmektige Gud, skamme seg for min skyld; la ikke de som søker deg, o Gud for Israel, bli til skamme på min veg. 7 For din skyld har jeg båret skam, og skammen har dekket mitt ansikt. 8 Jeg har blitt en fremmed for mine brødre og en utlending blant min mors barn. 9 For iveren for ditt hus har fortært meg, og de vanære som de som hudet deg tilkjente, har rammet meg. 10 Da jeg gråt og ydmyket min sjel gjennom faste, ble det til min vanære. 11 Jeg gjorde sekkeklær til min kledning, og jeg ble et ordspråk blant dem. 12 De som sitter ved byportene taler imot meg, og jeg har vært en sang for de berusede. 13 Men for meg er min bønn til deg, o HERRE, i den rette timen; o Gud, med overfloden av din miskunn, hør meg i sannheten av din frelse. 14 Redd meg ut av gjørmen, slik at jeg ikke synker; fri meg fra dem som hater meg, og ut av de dype vann. 15 La ikke flommen oversvømme meg, eller dypet svelge meg, og la ikke graven lukke om munnen min. 16 Hør meg, o HERRE; for din kjærlighet er god, og vend deg til meg med dine mange milde barmhjertigheter. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i trøbbel; hør meg raskt. 18 Kom nær til min sjel og løs den; redd meg fra mine fiender. 19 Du kjenner til min vanære, min skam og min nedverdigelse; alle mine motstandere er foran deg. 20 Vanæren har knust mitt hjerte, og jeg er fylt med sorg; jeg søkte etter noen som ville vise meg medfølelse, men fant ingen, og etter trøstere, men jeg fant ingen. 21 De ga meg bitterhet istedenfor mat, og i min tørst gav de meg eddik å drikke. 22 La deres festbord bli en snare for dem, og det som skulle ha vært til deres beste, la det bli en felle. 23 La deres øyne bli mørke, så de ikke ser, og la deres kropper hele tiden skalve. 24 La din vrede strømme over dem, og la din rasende harme gripe dem. 25 La deres bolig bli øde, og la ingen bo i deres telt. 26 For de forfølger den du har rammet, og de snakker om den sorg du har påført dem. 27 La deres urett øke med ytterligere synd, og la dem ikke komme inn under din rettferdighet. 28 La dem bli utslettet fra de levendes bok, og ikke skrevet ned sammen med de rettferdige. 29 Men jeg er fattig og elendig; la din frelse, o Gud, løfte meg opp. 30 Jeg vil prise Guds navn med en sang og ære ham med takknemlighet. 31 Dette vil behage Herren bedre enn en okse eller tyr med horn og hover. 32 De ydmyke skal se dette og frydes, og deres hjerter skal leve for dem som søker Gud. 33 For Herren hører den fattige og forakter ikke sine fanger. 34 La himmelen og jorden prise ham, la havene og alt som beveger seg i dem også prise ham. 35 For Gud vil frelse Sion og gjenoppbygge Judas byer, slik at de kan bo der og eie dem. 36 Og hans tjeneres ætt skal arve den, og de som elsker hans navn, skal bo der.
  • Jes 53:1-9 : 1 Hvem har trodd på budskapet vi bringer, og til hvem har Herrens arm vist seg? 2 For han skal vokse opp for ham som en skjør plante, og som en rot fra en uttørket jord; han har verken en distinkt form eller prakt, og når vi ser ham, finnes det ingen ytre skjønnhet som får oss til å lengte etter ham. 3 Han er foraktet og avvist av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sorg. Vi vendte våre ansikter bort fra ham; han ble foraktet, og vi regnet ham ikke som verdifull. 4 Sannelig, han har båret våre sorglaster og tatt på seg våre smerter, men vi anså ham for å være rammet, slått ned av Gud og rammet av nød. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som skulle gi oss fred, har han båret, og ved hans sår har vi fått helbredelse. 6 Vi er alle som sauer som har forvillet oss; hver har gått sin egen vei, og Herren har lagt all vår ugjerning på ham. 7 Han ble undertrykt og plaget, likevel åpnet han ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, og som en sau som forblir stum foran klipperen, holdt han sin munn lukket. 8 Han ble trukket bort fra fangenskap og dom; hvem kan forklare hans slekt? Han ble kuttet fra de levende, for våre folks overtredelser ble han rammet. 9 Han ble lagt til hvile sammen med de ugudelige, og i sin død med de rike, for han hadde ikke begått noen vold, og det var verken løgn eller bedrag i hans munn. 10 Likevel var det Herrens vilje å knekke ham, å la ham kjenne dyp sorg. Når hans sjel gis som et syndoffer, skal han se sin ætt, leve lenge, og Herrens vilje skal triumfere gjennom ham. 11 Han skal få se den store utmattelsen hans sjel har lidd, og bli fullkomment tilfreds. Gjennom sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han vil bære deres ugjerninger. 12 Derfor vil jeg gi ham en andel blant de store, og han skal dele byttet med de sterke, for han overgav sitt liv til døden. Han ble opplistet sammen med lovbryterne, bar mange menneskers synd og gikk i forbønn for dem som gjorde galt.
  • Dan 9:24-26 : 24 Sytti uker er fastsatt for ditt folk og for din hellige by, for å sette en stopper for overtredelsen, fullføre syndene, oppnå forsoning for overtrampene, innføre evig rettferdighet, forsegle visjonen og profetien og salve den Allerhelligste. 25 Forstå derfor og innse at fra befalingens avgivelse om å gjenreise og bygge Jerusalem til Messias, Prins, skal det gå syv uker og deretter trettiseks uker; gatene skal bygges opp igjen, og muren, selv i vanskelige tider. 26 Og etter de trettiseks ukene skal Messias bli drept, men ikke for egen skyld; og folket under den kommende prinsens herredømme skal ødelegge byen og helligdommen; dens ende skal komme som en voldsom flom, og fram til krigens slutt er ødeleggelsen forutbestemt.