Verse 32

Til tross for alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke på hans underfulle gjerninger.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 14:1-9 : 1 Hele forsamlingen løftet sin røst og ropte, og folket gråt den natten. 2 Og alle Israels barn sutret mot Moses og Aaron, og hele forsamlingen sa til dem: «Å, om vi hadde dødd i Egypts land! Eller om vi hadde dødd i denne ørkenen!» 3 Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.» 5 Da falt Moses og Aaron med ansiktet mot jorden for hele Israels forsamling. 6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jephunnehs sønn, som var blant dem som speidet landet, rev kledningene sine. 7 De talte til hele Israels forsamling og sa: «Landet vi speidet er et usedvanlig godt land.» 8 Om HERREN har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning. 9 Men gjør ikke opprør mot HERREN, og frykt ikke landets folk; for de er for oss som mat. Deres forsvar har forlatt dem, og HERREN er med oss. Frykt dem ikke. 10 Men hele forsamlingen befalte å steine dem med steiner. Og HERRENs herlighet åpenbarte seg i forsamlingens telt for alle Israels barn. 11 Da sa HERREN til Moses: «Hvor lenge skal dette folket frekke meg? Hvor lenge vil det gå før de tror på meg, til tross for alle de tegnene jeg har vist dem?» 12 «Jeg skal slå dem med pest, frata dem deres arv, og gjøre deg til en nasjon som er større og mektigere enn dem.» 13 Og Moses sa til HERREN: «Da skal egypterne høre det, for du førte dette folket opp med din makt fra dem.» 14 «De skal fortelle det til folkene i dette landet, for de har hørt at du, HERREN, er blant dette folket, at du er å se med egne øyne, at din sky hviler over dem, og at du går foran dem om dagen som en søyle av skyer og om natten som en søyle av ild.» 15 «Men om du skulle drepe alt dette folket som én mann, skal nasjonene som har hørt din herlighet, tale... » 16 «... at HERREN ikke klarte å føre dette folket inn i landet han sverget dem, og derfor drepte han dem midt i ørkenen.» 17 «Og nå, jeg ber deg: la min Herres makt være stor, slik du har talt, og sagt... » 18 «For HERREN er langmodig og har stor miskunn; han tilgir ulydighet og overtredelser, og lar den skyldige ikke gå fri, men straffer fedrenes ugjerninger over barne- og barnebarnsgenerasjonene.» 19 «Forlat, jeg ber deg, dette folkets ugjerninger i kraft av din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og fram til nå.» 20 Og HERREN sa: «Jeg har tilgitt etter ditt ord.» 21 «Men så sant jeg lever, skal hele jorden fylles med HERRENs herlighet.» 22 «For alle de menn som har sett min herlighet og mine mirakler, de som jeg utførte i Egypt og i ørkenen, og som nå har provosert meg ti ganger og ikke lyttet til min røst... » 23 «... skal de visst ikke få se det landet jeg sverget deres fedre, og ingen av dem som har frustet meg, skal se det.» 24 «Men min tjener Kaleb, for han hadde en annen ånd med seg og har fulgt meg i alt, ham skal jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal arve det.» 25 (Nå bodde amalekittene og kanaanittene i dalen.) «I morgen skal dere snu om og begi dere ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.» 26 Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa: 27 «Hvor lenge skal jeg tåle denne onde forsamlingen som sutrer mot meg? Jeg har hørt sutringen fra Israels barn som de ytrer mot meg.» 28 «Si til dem: Sannelig, så sant jeg lever, sier HERREN, etter alt dere har sagt i mine ører, skal jeg gjøre med dere.» 29 «Deres kadavre skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble telt, fra tjue år og opp, som har sutret mot meg... » 30 «... skal utvilsomt ikke få komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, med unntak av Kaleb, Jephunnehs sønn, og Josva, Nuns sønn.» 31 «Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne til det landet dere har foraktet.» 32 «Men dere selv, deres kadavre, skal falle her i ørkenen.» 33 «Og deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære deres utukt, inntil deres kadavre er forsvunnet i ørkenen.» 34 «Etter antallet dager dere speidet landet, altså førti dager, skal dere bære deres ugjerninger i førti år, en for hver dag, og dere skal få erfare at jeg bryter mitt løfte.» 35 «Jeg, HERREN, har sagt: Jeg skal virkelig gjøre dette med hele denne onde forsamlingen, som har samlet seg mot meg. I ørkenen skal de bli fortært, og der skal de dø.» 36 «Og de menn som Moses sendte ut for å speide landet, de som vendte tilbake og fikk hele forsamlingen til å sutre mot ham ved å bringe frem en baktale om landet... » 37 «... skal selv de menn som brakte frem den onde beretningen, dø for pesten fra HERREN.» 38 «Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jephunnehs sønn, som var blant dem som speidet landet, levde videre.» 39 Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget stort. 40 De sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til fjelltoppen, og sa: «Se, vi er her, og vi vil gå til det stedet HERREN har lovet, for vi har syndet.» 41 Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå HERRENs bud? Det vil ikke lykkes.» 42 «Ikke gå opp, for HERREN er ikke med dere, slik at dere ikke blir overmannet av deres fiender.» 43 «For amalekittene og kanaanittene står der foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra HERREN, vil han ikke være med dere.» 44 Men de bestemte seg for å gå opp til fjelltoppen, likevel forlot ikke arken med HERRENs pakt og Moses leiren. 45 Da kom amalekittene ned, og kanaanittene som bodde på den høyden, angrep dem og overvant dem helt frem til Hormah.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Nå tok Korah, Izhar-sønn, Kohath-sønn, Levi-sønn, sammen med Dathan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Peleth, Rubenitt, med seg menn. 2 Og de reiste seg opp foran Moses, sammen med noen av Israels barn, to hundre og femti ledere fra forsamlingen, berømte i hele menigheten, menn med godt rykte. 3 Så samlet de seg mot Moses og Aaron og sa til dem: «Dere tar på dere altfor mye, når hele forsamlingen er hellig – hver eneste enkelt – og HERREN er midt iblandt dem. Hvorfor løfter dere dere da over HERRENs forsamling?» 4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt. 5 Han talte da til Korah og hele hans følge og sa: «I morgen vil HERREN vise hvem som er hans og hvem som er hellige, og han vil få den han har utvalgt til å komme nærmere seg.» 6 «Gjør slik: Ta ildkar, Korah, og alt ditt følge; 7 fyll dem med ild, legg i dem røkelse og før dem frem for HERREN i morgen. Den mann HERREN utvelger, skal være hellig. Dere tar altfor mye på dere, Levi-sønner.» 8 Moses sa da til Korah: «Hør, jeg ber dere, dere Levi-sønner: 9 virker det for dere ubetydelig at Israels Gud har skilt dere ut fra forsamlingen for å føre dere nærmere seg, for å tjene i HERRENs telt og for å stå for forsamlingen og tjene dem? 10 Han har ført deg nær til seg, sammen med alle dine brødre, Levi-sønnene; og nå vil dere søke prestetjenesten også? 11 Derfor har du og hele ditt følge samlet seg mot HERREN. Og hva er Aaron, at dere murrer mot ham? 12 Moses sendte da etter Dathan og Abiram, Eliabs sønner, som svarte: «Vi skal ikke komme opp.» 13 «Er det så lite at du tok oss ut av et land som flyter med melk og honning, for så å drepe oss i ødemarken, med mindre du gjør deg til en hersker over oss?» 14 «Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv i jord og vinmarker. Vil du nå blinde disse menn? Vi vil ikke komme opp.» 15 Moses ble svært opprørt og sa til HERREN: «Du tar ikke hensyn til deres offer, for jeg har verken tatt et esel fra dem eller skadet en eneste en av dem.» 16 Han sa videre til Korah: «Du og hele ditt følge skal møte HERREN i morgen, sammen med Aaron.» 17 «La hver mann ta sitt ildkar og fylle det med røkelse, og før hver sitt ildkar frem til HERREN. Totalt blir det to hundre og femti ildkar – du og også Aaron, hver med sitt eget.»
  • Sal 78:22 : 22 Fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
  • Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ødemarken. De fulgte ikke mine lover, foraktet mine dommer – som hvis man følger dem, skal man leve – og forurenset mine sabbater i stor grad. Da sa jeg: Jeg skal utgyte min vrede over dem i ørkenen for å forfullbyrde min harme mot dem.
  • Luk 16:31 : 31 Da sa Abraham til ham: «Om de ikke hører Moses og profetene, vil de heller ikke la seg overtale, selv om en skulle stige opp fra de døde.»
  • Joh 12:37 : 37 Selv om han hadde gjort så mange mirakler for dem, trodde de likevel ikke på ham;
  • 4 Mos 21:1-6 : 1 Da kong Arad, en kananeer som bodde i sør, hørte at Israel kom forbi speidernes vei, gikk han til angrep mot Israel og tok noen av dem til fange. 2 Israel avla en ed til HERREN og sa: «Om du virkelig vil overgi dette folket i min hånd, skal jeg fullstendig ødelegge byene deres.» 3 HERREN lyttet til israelske bønner og overgav kananeerne, som han fullstendig utslettet sammen med byene deres. Derfor ble stedet kalt Hormah. 4 De drog fra fjellet Hor langs Rødehavsveien for å omgå Edoms land, og folket ble svært motløse på grunn av den lange reisen. 5 Folket talte imot Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi forakter dette mager-brødet.» 6 HERREN sendte ildfulle slanger blant dem, som bet folket, og mange israelitter omkom.
  • 4 Mos 25:1-9 : 1 Og Israel bosatte seg i Shittim, og folket begynte å drive utukt med Moabs døtre. 2 De førte folket til ofrene til sine guder, og folket spiste og tilba deres guder. 3 Og Israel knyttet seg til Baalpeor, og Herrens vrede ble tent mot Israel. 4 Og Herren sa til Moses: 'Ta alle folkehoder og heng dem opp for Herren, vendt mot solen, slik at den strenge vrede fra Herren kan bli vekslet bort fra Israel.' 5 Og Moses sa til Israels dommere: 'Drep hver eneste mann som har hengt seg til Baalpeor.' 6 Og se, en av Israels barn kom og førte en midjanittisk kvinne til sine brødre, i Moses’ åsyn og for hele Israels forsamling, som gråt utenfor porten til møteteltet. 7 Og da Phinehas, sønn av Eleazar, sønn av Aaron presten, så dette, reiste han seg opp blant forsamlingen og tok et spyd i hånden. 8 Han fulgte israelitten inn i teltet og stakk spydet gjennom både ham og kvinnen – israelitten og kvinnen gjennom magen. Dermed ble pesten stanset blant Israels barn. 9 Og de som døde av pesten, ble 24 000. 10 Og Herren talte til Moses og sa: 11 Phinehas, sønn av Eleazar, sønn av Aaron presten, har stanset min vrede mot Israels barn, fordi han var iverig for min skyld blant dem, slik at jeg ikke utløste min nidkjærhet over Israels barn. 12 Derfor, si: 'Se, jeg gir ham min fredspakt:' 13 Og den skal forbli hos ham og hans etterkommere, som en pakt for en evig prestetjeneste, fordi han var iverig for sin Gud og gjorde soning for Israels barn. 14 Nå var navnet på den israelitten som ble drept – den som ble drept sammen med den midjanittiske kvinnen – Zimri, sønn av Salu, en leder fra en fremtredende familie blant Simeonittene. 15 Og navnet på den midjanittiske kvinnen som ble drept, var Cozbi, datter av Zur; hun tilhørte en ledende familie, og hennes slekt var fremtredende i Midian. 16 Og Herren talte til Moses og sa: 17 Forvri Midianittene og slå dem ned! 18 For de freste deg med sine listige planer, med hvilke de bedrog deg i saken om Peor og Cozbi, datteren til en midjanittisk hersker, din søster, som ble drept den dagen pesten brøt ut for Peors skyld.
  • Sal 78:11 : 11 De glemte hans gjerninger og de underverk han hadde vist dem.