Verse 4

Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

• Norsk King James

  Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Da kongen hørte ordene fra gudsmannen som han ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

• o3-mini KJV Norsk

  Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  When King Jeroboam heard the message from the man of God who cried out against the altar at Bethel, he stretched out his hand from the altar and said, 'Seize him!' But his hand, which he had stretched out against the man, withered so that he could not pull it back to himself.

• biblecontext

  { "verseID": "1 Kings.13.4", "source": "וַיְהִי֩ כִשְׁמֹ֨עַ הַמֶּ֜לֶךְ אֶת־דְּבַ֣ר אִישׁ־הָאֱלֹהִ֗ים אֲשֶׁ֨ר קָרָ֤א עַל־הַמִּזְבֵּ֙חַ֙ בְּבֵֽית־אֵ֔ל וַיִּשְׁלַ֨ח יָרָבְעָ֧ם אֶת־יָד֛וֹ מֵעַ֥ל הַמִּזְבֵּ֖חַ לֵאמֹ֣ר ׀ תִּפְשֻׂ֑הוּ וַתִּיבַ֤שׁ יָדוֹ֙ אֲשֶׁ֣ר שָׁלַ֣ח עָלָ֔יו וְלֹ֥א יָכֹ֖ל לַהֲשִׁיבָ֥הּ אֵלָֽיו׃", "text": "And *wayəhî* when *kišmōaʿ* *hammelek* *dəbar* *ʾîš-hāʾĕlōhîm* which *qārāʾ* against *hammizbēaḥ* in *bêt-ʾēl* and *wayyišlaḥ* *yārābəʿām* *yādô* from upon *hammizbēaḥ* *lēʾmōr* *tipśûhû* and *wattîbaš* *yādô* which *šālaḥ* against him and not *yākōl* *lahăšîbāh* unto him.", "grammar": { "*wayəhî*": "conjunction + verb, qal imperfect 3rd masculine singular with waw consecutive - and it came to pass", "*kišmōaʿ*": "preposition + verb, qal infinitive construct - when hearing", "*hammelek*": "noun, masculine singular with definite article - the king", "*dəbar*": "noun, masculine singular construct - word/message of", "*ʾîš-hāʾĕlōhîm*": "noun, masculine singular construct + noun, masculine plural with definite article - man of God", "*qārāʾ*": "verb, qal perfect 3rd masculine singular - called out/proclaimed", "*hammizbēaḥ*": "noun, masculine singular with definite article - the altar", "*bêt-ʾēl*": "proper noun - Bethel", "*wayyišlaḥ*": "conjunction + verb, qal imperfect 3rd masculine singular with waw consecutive - and he stretched out", "*yādô*": "noun, feminine singular construct + 3rd masculine singular suffix - his hand", "*lēʾmōr*": "preposition + verb, qal infinitive construct - saying", "*tipśûhû*": "verb, qal imperative masculine plural + 3rd masculine singular suffix - seize him", "*wattîbaš*": "conjunction + verb, qal imperfect 3rd feminine singular with waw consecutive - and it dried up/withered", "*šālaḥ*": "verb, qal perfect 3rd masculine singular - stretched out/extended", "*yākōl*": "verb, qal perfect 3rd masculine singular - was able", "*lahăšîbāh*": "preposition + verb, hiphil infinitive construct + 3rd feminine singular suffix - to bring it back/return it" }, "variants": { "*wayəhî*": "and it happened/and it came to pass/and it was", "*šālaḥ yād*": "stretched out his hand/extended his hand/sent forth his hand", "*tîbaš*": "dried up/withered/became paralyzed", "*tipśûhû*": "seize him/arrest him/grab him", "*lōʾ yākōl*": "he was not able/he could not/he failed to" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og det skede, der Kongen hørte den Guds Mands Ord, som raabte imod Alteret i Bethel, da rakte Jeroboam sin Haand ud fra Alteret og sagde: Griber ham; og hans Haand visnede, som han udrakte imod ham, saa han ikke kunde drage den tilbage til sig.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Beth-el, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

• KJV 1769 norsk

  Da kong Jeroboam hørte utsagnet fra gudsmannen som han ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Da tørket hånden han rakte ut mot ham inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And it came to pass, when King Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he stretched out his hand from the altar, saying, Seize him. And his hand, which he stretched out against him, withered, so that he could not pull it back to himself.

• Norsk oversettelse av Webster

  Da kongen hørte hva gudsmannen sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Hånden som han rakte ut mot ham ble stiv, så han ikke kunne trekke den tilbake.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Da kongen hørte hva Guds mann sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, tørket ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.

• Coverdale Bible (1535)

  But whan the kynge herde the worde of the man of God, that cried agaynst the altare at Bethel, he stretched out his hande by ye altare, and sayde: Laye hondes on him. And his hande that he stretched out, wythered, and he coulde not drawe it vnto him agayne.

• Geneva Bible (1560)

  And when the King had heard the saying of the man of God, which he had cryed against the altar in Beth-el, Ieroboam stretched out his hand from the altar, saying, Lay holde on him: but his hande which he put foorth against him, dryed vp, and he could not pull it in againe to him.

• Bishops' Bible (1568)

  And when the king hearde the saying of the man of God whiche had cryed against the aulter in Bethel, he stretched out his hande from the aulter, saying, Holde him: And his hand which he put foorth against him dried vp, & he coulde not pull it in againe to him.

• Authorized King James Version (1611)

  And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

• Webster's Bible (1833)

  It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. His hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And it cometh to pass, at the king's hearing the word of the man of God that he calleth against the altar in Beth-El, that Jeroboam putteth forth his hand from off the altar, saying, `Catch him;' and his hand is dried up that he hath put forth against him, and he is not able to bring it back unto him,

• American Standard Version (1901)

  And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

• Bible in Basic English (1941)

  Then the king, hearing the man of God crying out against the altar at Beth-el, put out his hand from the altar, saying, Take him prisoner. And his hand, stretched out against him, became dead, and he had no power of pulling it back.

• World English Bible (2000)

  It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put out his hand from the altar, saying, "Seize him!" His hand, which he put out against him, dried up, so that he could not draw it back again to himself.

• NET Bible® (New English Translation)

  When the king heard the prophet’s message that he had cried out against the altar in Bethel, Jeroboam took his hand from the altar and pointed it saying,“Seize him!” Then the hand that he had pointed at him stiffened up and he could not pull it back.

Referenced Verses

• 1 Mos 19:11 : 11 De slo mennene som sto ved inngangen med blindhet, både små og store, slik at de strevde med å finne døren.
• 2 Kong 6:18-20 : 18 Da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet, ber jeg deg. Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisja hadde sagt. 19 Elisja sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg lede dere til mannen dere søker. Så førte han dem til Samaria. 20 Da de kom til Samaria, sa Elisja: Herre, åpne nå deres øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
• 2 Krøn 16:10 : 10 Da ble Asa sint på seeren og satt ham i fengsel, for han var sint på ham på grunn av dette. Og Asa undertrykte noen av folket samtidig.
• 2 Krøn 18:25-27 : 25 Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn. 26 Si: Så sier kongen, sett denne mannen i fengsel og gi ham brød og vann i nødens mål til jeg kommer tilbake i fred. 27 Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle dere folk.
• 2 Krøn 25:15-16 : 15 Derfor ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?» 16 Det skjedde, mens han talte med ham, at kongen sa til ham: «Er du blitt kongens rådgiver? Slutt med det; hvorfor skal du bli slått?» Da avsto profeten, og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.»
• Sal 105:15 : 15 Han sa: Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe vondt.
• Jer 20:2-6 : 2 Da slo Pashur profeten Jeremia og satte ham i stokken som var i den øvre porten til Benjamin, ved Herrens hus. 3 Og dagen etter førte Pashur Jeremia ut av stokken. Da sa Jeremia til ham: Herren kaller deg ikke lenger Pashur, men Magor-Missabib. 4 For slik sier Herren: Se, jeg vil gjøre deg til en redselsfigur for deg selv og alle vennene dine. De skal falle for sine fienders sverd, og du skal se det med egne øyne. Jeg vil gi hele Juda i babylonerkongens hånd, og han skal føre dem til Babylon og drepe dem med sverdet. 5 Jeg vil også gi hele denne byens rikdom, alt det de strever med, alle de kostbare tingene, og alle juda-kongenes skatter i deres fienders hender, og de skal plyndre dem, ta dem og føre dem til Babylon. 6 Og du, Pashur, og alle som bor i ditt hus, skal bli ført i fangenskap. Du skal komme til Babylon, og der skal du dø og bli begravd, du og alle vennene dine som du har profetert løgn for.
• Jer 26:8-9 : 8 Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø! 9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn slik at dette huset skal bli som Silo og denne byen skal være øde uten innbyggere? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus. 10 Da høvdingene i Juda hørte dette, gikk de opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ved inngangen til den nye porten til Herrens hus. 11 Så talte prestene og profetene til høvdingene og til hele folket og sa: Denne mannen er skyldig til døden, for han har profetert mot denne byen, slik som dere har hørt med egne ører.
• Jer 26:20-23 : 20 Og det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja fra Kirjat-Jearim, som profeterte mot denne byen og mot dette landet etter alle Jeremias´ ord. 21 Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle høvdinger, hørte hans ord, ville kongen ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og gikk til Egypt. 22 Og kong Jojakim sendte menn til Egypt, nemlig Elnatan, sønn av Akbor, og noen menn med ham til Egypt. 23 Og de hentet Uria fra Egypt og førte ham til kong Jojakim, som drepte ham med sverdet og kastet liket hans i graven til folket.
• Jer 38:4-6 : 4 Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.» 5 Da sa kong Sidkia: «Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.» 6 De tok da Jeremia og kastet ham i brønnen til Malkia, kongssønnen, som var i fengselsgården, og de firte Jeremia ned med rep. I brønnen var det ikke vann, men gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
• Amos 7:10-17 : 10 Deretter sendte presten Amazja fra Betel til Jeroboam, kongen av Israel, og sa: Amos har sammensverget seg mot deg midt i Israels hus: Landet er ikke i stand til å tåle alle hans ord. 11 For Amos sier: Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal garantert føres bort i fangenskap fra sitt eget land. 12 Også sa Amazja til Amos: Du seer, dra og flykt til Judea, og der spis brød, og profeter der. 13 Men profeter ikke lenger ved Betel, for det er kongekapellet, og det er kongens hoff. 14 Så svarte Amos og sa til Amazja: Jeg var ikke en profet, og heller ikke en profets sønn; men jeg var en hyrde og en sanker av morbærfrukt. 15 Og Herren tok meg mens jeg fulgte flokken, og Herren sa til meg: Gå, profeter til mitt folk Israel. 16 Hør nå derfor Herrens ord. Du sier: Profeter ikke mot Israel, og drypp ikke ord mot Isaks hus. 17 Derfor sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles opp; og du skal dø i et vanehellig land: og Israel skal garantert gå i fangenskap fra sitt land.
• Matt 25:40 : 40 Kongen skal svare: «Sannelig sier jeg dere: Det dere har gjort mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»
• Matt 26:57 : 57 De som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og eldste hadde samlet seg.
• Mark 14:44-46 : 44 Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort sikkert.» 45 Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: «Mester, mester!» og kysset ham. 46 Da grep de ham og tok ham til fange.
• Luk 3:19-20 : 19 Men tetrarken Herodes, som ble irettesatt av ham for Herodias, sin bror Filips kone, og for alt det onde Herodes hadde gjort, 20 la til enda et onde over alle de andre: Han kastet Johannes i fengsel.
• Luk 6:10 : 10 Så så han rundt på dem alle, og sa til mannen: «Rekk fram hånden din!» Og han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen og like god som den andre.
• Joh 13:20 : 20 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tar imot den jeg sender, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»
• Joh 18:6 : 6 Så snart han sa til dem: «Det er jeg,» vek de bakover og falt til jorden.
• Apg 6:12-14 : 12 De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde. Så kom de over ham, grep ham og førte ham fram til Rådet. 13 De satte fram falske vitner, som sa: «Denne mannen holder ikke opp med å tale spottende ord mot dette hellige stedet og mot loven. 14 For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre skikkene som Moses har overlevert oss.»
• Apg 9:4-5 : 4 Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» 5 Og han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe imot brodden.»
• Apg 13:8-9 : 8 Men trollmannen Elymas—for så tolkes navnet hans—stod imot dem, og prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen. 9 Da så Saul, som også heter Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, skarpt på ham, 10 og sa: «Du som er full av all list og ondskap, du djevelens sønn, du fiende av all rettferdighet, vil du aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier? 11 Og se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind, uten å se solen for en tid.» Straks falt det over ham skodde og mørke, og han gikk omkring og søkte etter noen som kunne lede ham ved hånden.
• Åp 11:5 : 5 Og dersom noen vil skade dem, går ild ut av munnen deres og fortærer deres fiender. Og slik skal enhver som ønsker å skade dem, bli drept.