Verse 1

Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i en by; en var rik og den andre var fattig.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Herren sendte Natan til David. Da han kom til David, sa han: 'Det var to menn i en by, en rik mann og en fattig mann.'

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa til ham: "Det var to menn i en by, den ene rik og den andre fattig."

• Norsk King James

  Og Herren sendte Natan til David. Og han kom til ham og sa til ham: Det var to menn i én by; den ene var rik, og den andre var fattig.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Herren sendte da Natan til David. Når han kom til ham, sa han: Det var to menn i en by, en rik og en fattig.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: 'To menn bodde i en by, den ene var rik og den andre fattig.'

• o3-mini KJV Norsk

  Herren sendte Nathan til David. Han kom til ham og sa: «Det var to menn i en by; den ene var rik, den andre fattig.»

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i en by; en var rik og den andre var fattig.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: «To menn bodde i en by. Den ene var rik, og den andre var fattig.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The Lord sent Nathan to David. When Nathan arrived, he said to him, "There were two men in a city. One was rich, and the other was poor."

• biblecontext

  { "verseID": "2 Samuel.12.1", "source": "וַיִּשְׁלַ֧ח יְהוָ֛ה אֶת־נָתָ֖ן אֶל־דָּוִ֑ד וַיָּבֹ֣א אֵלָ֗יו וַיֹּ֤אמֶר לוֹ֙ שְׁנֵ֣י אֲנָשִׁ֗ים הָיוּ֙ בְּעִ֣יר אֶחָ֔ת אֶחָ֥ד עָשִׁ֖יר וְאֶחָ֥ד רָֽאשׁ", "text": "*wə-yišlaḥ YHWH* *ʾet-nātān* *ʾel-dāwid* *wə-yābōʾ* to-him *wə-yōʾmer* to-him, *šənê ʾănāšîm hāyû* in-*ʿîr* one, one *ʿāšîr* *wə-ʾeḥād rāʾš*", "grammar": { "*wə-yišlaḥ*": "conjunction + Qal imperfect 3rd masculine singular - and he sent", "*YHWH*": "proper noun - Yahweh, the LORD", "*ʾet-nātān*": "direct object marker + proper noun - Nathan (literally: 'the one who gives')", "*ʾel-dāwid*": "preposition + proper noun - to David", "*wə-yābōʾ*": "conjunction + Qal imperfect 3rd masculine singular - and he came", "*wə-yōʾmer*": "conjunction + Qal imperfect 3rd masculine singular - and he said", "*šənê*": "cardinal number, construct state - two of", "*ʾănāšîm*": "common noun, masculine plural - men", "*hāyû*": "Qal perfect 3rd common plural - they were", "*ʿîr*": "common noun, feminine singular - city", "*ʿāšîr*": "adjective, masculine singular - rich", "*wə-ʾeḥād*": "conjunction + cardinal number - and one", "*rāʾš*": "adjective, masculine singular - poor" }, "variants": { "*ʾet-nātān*": "Nathan (lit: 'gift', 'the one who gives')", "*rāʾš*": "poor/impoverished/destitute" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Herren sendte Natan til David. Da han kom til David, sa han til ham: 'To menn bodde i en by. Den ene var rik, og den andre var fattig.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Herren sendte Nathan til David, og der han kom ind til ham, da sagde han til ham: Der vare to Mænd i en Stad, en rig og en fattig.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And the LORD sent Nathan unto David. And he came unto him, and said unto him, There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• KJV 1769 norsk

  Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i en by; den ene var rik, og den andre fattig.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And the LORD sent Nathan to David. He came to him and said, There were two men in one city; one was rich, and the other poor.

• Norsk oversettelse av Webster

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: «Det var to menn i en by, den ene rik og den andre fattig.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: «To menn bodde i samme by; den ene var rik og den andre fattig.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i én by, den ene rik og den andre fattig.

• Norsk oversettelse av BBE

  Herren sendte Natan til David. Natan kom til ham og sa: Det var to menn i samme by, den ene var rik og den andre fattig.

• Coverdale Bible (1535)

  And the LORDE sent Nathan vnto Dauid. Whan he came to him, he tolde him: There were two men in one cite, the one riche, the other poore.

• Geneva Bible (1560)

  Then the Lorde sent Nathan vnto Dauid, who came to him, and sayd vnto him, There were two men in one citie, the one riche, and the other poore.

• Bishops' Bible (1568)

  And the Lord sent Nathan vnto Dauid, and he came vnto him, and tolde him: There were two men in one citie, the one rich, & the other poore.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ And the LORD sent Nathan unto David. And he came unto him, and said unto him, There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• Webster's Bible (1833)

  Yahweh sent Nathan to David. He came to him, and said to him, "There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And Jehovah sendeth Nathan unto David, and he cometh unto him, and saith to him: `Two men have been in one city; One rich and one poor;

• American Standard Version (1901)

  And Jehovah sent Nathan unto David. And he came unto him, and said unto him, There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• Bible in Basic English (1941)

  And the Lord sent Nathan to David. And Nathan came to him and said, There were two men in the same town: one a man of great wealth, and the other a poor man.

• World English Bible (2000)

  Yahweh sent Nathan to David. He came to him, and said to him, "There were two men in one city; the one rich, and the other poor.

• NET Bible® (New English Translation)

  Nathan the Prophet Confronts David So the LORD sent Nathan to David. When he came to David, Nathan said,“There were two men in a certain city, one rich and the other poor.

Referenced Verses

• 1 Kong 20:35-41 : 35 En av profetens sønner sa til sin nabo i Herrens navn: "Slå meg, jeg ber deg." Men mannen nektet å slå ham. 36 Så sa han til ham: "Fordi du ikke har adlydt Herrens røst, se, så snart du går fra meg, skal en løve drepe deg." Og så snart han hadde forlatt ham, fant en løve ham, og drepte ham. 37 Han fant en annen mann og sa: "Slå meg, jeg ber deg." Og mannen slo ham, slik at han ble såret. 38 Så dro profeten bort og ventet på kongen på veien, og han fordekte seg med aske på ansiktet. 39 Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'" 40 Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: "Så skal din dom være. Du har selv avgjort det." 41 Da skyndte profeten seg og tok asken bort fra ansiktet sitt, og Israels konge kjente ham som en av profetene.
• 2 Kong 1:3 : 3 Men Herrens engel sa til Elisja fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt kongens budbringere fra Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?
• Sal 51:1-9 : 1 Vis nåde til meg, Gud, etter din godhet; slett ut mine overtredelser etter din store barmhjertighet. 2 Vask meg grundig for min ondskap, og rens meg fra min synd. 3 For jeg erkjenner mine overtredelser, og min synd er alltid foran meg. 4 Mot deg, deg alene har jeg syndet, og gjort det som er ondt i dine øyne: slik at du kan være rettferdig når du taler, og rettferdig når du dømmer. 5 Se, jeg ble født i synd, og min mor unnfanget meg i synd. 6 Se, du ønsker sannhet i det indre; og i det skjulte skal du gi meg visdom. 7 Rens meg med isop, så blir jeg ren; vask meg, så blir jeg hvitere enn snø. 8 La meg høre glede og fryd, så de ben som du har knust, kan fryde seg. 9 Skjul ditt ansikt for mine synder, og slett ut all min ondskap. 10 Skap i meg et rent hjerte, Gud, og gi meg en ny, rett ånd. 11 Forkast meg ikke fra ditt nærvær, og ta ikke din hellige ånd fra meg. 12 Gi meg tilbake gleden over din frelse, og støtt meg med en villig ånd. 13 Da vil jeg lære lovbrytere dine veier, og syndere skal vende om til deg. 14 Fri meg fra skyld av drap, Gud, du min frelses Gud, og min tunge skal synge høyt om din rettferdighet. 15 Herre, åpne mine lepper, så min munn kan forkynne din pris. 16 For du ønsker ikke offer, ellers ville jeg gitt det; du har ingen glede i brennoffer. 17 Guds offer er en sønderknust ånd; et sønderknust og nedbøyd hjerte, Gud, vil du ikke forakte. 18 Gjøre godt mot Sion etter din velvilje; bygg opp Jerusalems murer. 19 Da skal du ha glede i ofre for rettferdighet, brennoffer og hele ofre; da skal de ofre okser på ditt alter.
• Jes 5:1-7 : 1 Nå vil jeg synge en sang for min kjære om hans vingård. Min elskede har en vingård på en svært fruktbar høyde. 2 Han gjerdet den inn, fjernet steinene, plantet de beste vinstokkene, bygde et vakttårn midt i den og lagde også en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den ga ville druer. 3 Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård. 4 Hva mer kunne jeg ha gjort for min vingård som jeg ikke har gjort? Hvorfor, når jeg ventet at den skulle bære druer, bar den ville druer? 5 Og nå skal jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet, og det skal oppslukes; jeg vil bryte ned muren, og den skal tråkkes ned. 6 Jeg vil gjøre den til en ødemark: Den skal ikke beskjæres eller graves, men tornebusker og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle over den. 7 For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
• Jes 57:17-18 : 17 For hans grådighets synd har jeg vært vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han vendte seg bort i sitt hjertes vei. 18 Jeg har sett hans veier, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gi ham trøst, både ham og hans sørgende.
• Matt 21:33-45 : 33 Hør en annen lignelse: En mann plantet en vingård, satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn, og leide den ut til noen vinbønder. Så dro han ut på reise. 34 Da tiden kom for vinhøsten, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å ta imot sin del av avlingen. 35 Men vinbøndene grep tjenerne hans, slo en, drepte en annen og steinet en tredje. 36 Så sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem. 37 Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil respektere sønnen min. 38 Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så kan vi få arven hans. 39 De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham. 40 Når så vingårdens herre kommer, hva skal han gjøre med vinbøndene? 41 De svarte: Han skal slå disse onde mennene grundig i hjel og leie ut vingården til andre vinbønder som vil gi ham avlingen i rett tid. 42 Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen. Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne? 43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer rikets frukter. 44 Den som faller over denne steinen, skal knuses, men den som steinen faller på, skal bli smadret. 45 Da yppersteprestene og fariseerne hørte liknelsene hans, skjønte de at han talte om dem.
• Luk 15:11-32 : 11 Og han sa: En mann hadde to sønner: 12 Og den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som blir min. Og han delte sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land, hvor han sløste bort alt han eide i et utsvevende liv. 14 Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød. 15 Han gikk da og slo seg sammen med en av innbyggerne i det landet, som sendte ham ut på markene for å passe griser. 16 Han ønsket å fylle magen med de skolmene grisen spiste, men ingen ga ham noe. 17 Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange dagarbeidere hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, 19 jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine dagarbeidere. 20 Så sto han opp og kom til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham, løp imot ham, omfavnet ham og kysset ham. 21 Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. 22 Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans. 23 Ta den gjødde kalven og slakt den, så skal vi spise og glede oss. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire. 25 Den eldste sønnen var ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans. 26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som skjedde. 27 Tjeneren svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask. 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte faren: Se, alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt dine bud, likevel har du aldri gitt meg en kje så jeg kunne feire med vennene mine. 30 Men når denne sønnen din kommer tilbake, han som har ødslet bort dine eiendeler med skjøger, slakter du den gjødde kalven for ham. 31 Faren sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men vi måtte feire og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet.
• Dom 9:7-9 : 7 Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere. 8 En gang dro trærne ut for å salve en konge over seg, og de sa til oljetreet: Vær konge over oss. 9 Men oljetreet svarte: Skal jeg gi opp min olje, som ærer Gud og mennesker, for å sveve over trærne? 10 Da sa trærne til fikentreet: Kom, vær konge over oss. 11 Men fikentreet svarte dem: Skal jeg gi opp min sødme og gode frukt for å sveve over trærne? 12 Så sa trærne til vintreet: Kom, vær konge over oss. 13 Og vintreet svarte: Skal jeg gi opp min vin, som gleder Gud og mennesker, for å sveve over trærne? 14 Da sa alle trærne til tornebusken: Kom, vær konge over oss. 15 Og tornebusken svarte trærne: Hvis dere i sannhet ønsker å salve meg til konge over dere, kom da og søk ly i min skygge. Men hvis ikke, la ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
• 2 Sam 7:1-5 : 1 Det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle hans fiender rundt om, 2 at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor innenfor forheng. 3 Og Natan sa til kongen: Gå, gjør alt som er i ditt hjerte, for Herren er med deg. 4 Men samme natt kom Herrens ord til Natan, og sa: 5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
• 2 Sam 7:17 : 17 Ifølge alle disse ordene, og etter hele denne åpenbaringen, talte Natan til David.
• 2 Sam 11:10-17 : 10 Da de fortalte David om dette og sa: "Uria gikk ikke ned til sitt hus," sa David til Uria: "Kom du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?" 11 Uria svarte David: "Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpne marker. Skulle jeg da gå inn i mitt hus for å spise, drikke, og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette." 12 David sa til Uria: "Bli her i dag også, så vil jeg sende deg av sted i morgen." Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste. 13 Og David kalte ham, og han spiste og drakk for hans ansikt, og David gjorde ham full. Men om kvelden gikk han ut for å legge seg på sitt leie sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus. 14 Da morgenen kom, skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. 15 Han skrev i brevet: "Sett Uria der hvor kampens hete er sterkest, og trekk dere så tilbake fra ham, slik at han blir slått og dør." 16 Når Joab observerte byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det var sterke krigere. 17 Mennene fra byen kom ut og kjempet mot Joab, og noen av Davids tjenere falt. Uria, hetitten, døde også.
• 2 Sam 11:25 : 25 David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
• 2 Sam 14:5-9 : 5 Og kongen sa til henne: Hva feiler deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død. 6 Og din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet mot hverandre på marken, og det var ingen som skilte dem, men den ene slo den andre og drepte ham. 7 Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden. 8 Og kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, jeg vil gi befaling angående deg. 9 Og kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, skylden være på meg og min fars hus, men kongen og hans trone være skyldfri. 10 Og kongen sa: Den som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer. 11 Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.
• 2 Sam 14:14 : 14 Vi må nødvendigvis dø, og er som vann som er spilt på bakken og ikke kan samles opp igjen; men Gud tar ikke noe menneskeliv, men finner en måte for at den bortviste ikke skal være støtt bort fra ham.
• 2 Sam 24:11-13 : 11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa: 12 Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg tilbyr deg tre ting; velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg. 13 Så kom Gad til David, fortalte ham dette og sa til ham: Skal sju års hungersnød komme over deg i ditt land? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Rådslå nå, og se hvilket svar jeg skal gi ham som sendte meg.
• 1 Kong 13:1 : 1 Se, det kom en gudsmann fra Juda etter Herrens ord til Betel, mens Jeroboam stod ved alteret for å brenne røkelse.
• 1 Kong 18:1 : 1 Etter mange dager skjedde det at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab; så skal jeg sende regn over jorden.
• Luk 16:19-31 : 19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i prakt hver dag. 20 Men det fantes en fattig mann ved navn Lasarus, som lå ved porten hans, full av sår, 21 og ønsket å bli mettet med smulene som falt fra den rike mannens bord. Dessuten kom hundene og slikket sårene hans. 22 Så skjedde det at den fattige mannen døde, og han ble båret av englene til Abrahams fang. Også den rike mannen døde og ble begravet. 23 Og i dødsriket, mens han var i pinsler, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang. 24 Da ropte han: Far Abraham, ha barmhjertighet med meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og kjøle tungen min, for jeg plages i denne flammes. 25 Men Abraham svarte: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus likedan de onde ting. Nå trøstes han her, mens du plages. 26 Dessuten er det satt en stor kløft mellom oss og dere, slik at de som vil gå herfra til dere ikke kan, og heller ikke kan noen komme over fra dere til oss. 27 Da sa han: Jeg ber deg da, far, at du vil sende ham til min fars hus, 28 for jeg har fem brødre, så han kan advare dem, så de ikke også kommer til dette pinens sted. 29 Men Abraham sa til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem. 30 Han sa: Nei, far Abraham, men hvis en fra de døde går til dem, vil de omvende seg. 31 Han svarte: Hvis de ikke hører Moses og profetene, vil de heller ikke bli overbevist selv om en står opp fra de døde.