Verse 18

I omkring førti år bar han over med deres adferd i ørkenen.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Apg 7:36 : 36 Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
  • 5 Mos 9:7 : 7 Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
  • 5 Mos 9:21-24 : 21 Da tok jeg deres synd, kalven dere hadde laget, og brente den med ild og knuste den og malte den til den ble som støv; og jeg kastet støvet i bekken som renner ned fra fjellet. 22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred. 23 Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme. 24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.
  • Neh 9:16-21 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke. 18 Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte, 19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå. 20 Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
  • Sal 78:17-42 : 17 Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i deres hjerte ved å kreve mat for sine ønsker. 19 Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen så vannet flommet ut, og bekker strømmet over; kan han også gi brød? Kan han sørge for kjøtt til folket sitt? 21 Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel; 22 for de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse: 23 selv om han hadde befalt skyene fra oven og åpnet himmelens dører, 24 og regnet manna ned over dem for å spise, og gitt dem himmelens korn. 25 Mennesket fikk spise englemat: han ga dem mat til det fulle. 26 Han lot en østavind blåse i himmelen: og ved sin makt brakte han søravinden. 27 Han regnet også kjøtt over dem som støv, og bevingede fugler som havets sand, 28 og han lot det falle midt i deres leir, rundt omkring deres bosteder. 29 Så de spiste og ble tilfredsstilt, for han ga dem det de ønsket seg; 30 de ble ikke frastøtt av sine lyster. Men mens maten enda var i deres munn, 31 kom Guds vrede over dem, og drepte de feteste blant dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans vidunderlige gjerninger. 33 Derfor fortapte han deres dager i tomhet, og deres år i nød. 34 Når han drepte dem, da søkte de ham: og de vendte om og søkte Gud tidlig. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og den høyeste Gud deres forløser. 36 Men de smigret ham med sine ord, og de løy for ham med sine tunger. 37 For deres hjerte var ikke rett med ham, heller ikke var de trofaste i hans pakt. 38 Men han, full av medlidenhet, tilga deres misgjerning, og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme. 39 For han husket at de var kjøtt: en vind som går bort, og ikke kommer tilbake. 40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Ja, de vendte seg bort og fristet Gud, og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, eller den dagen da han fridde dem fra fienden.
  • Sal 95:8-9 : 8 forherd ikke deres hjerter slik de gjorde under opprøret, slik de gjorde den dagen de ble fristet i ørkenen, 9 da deres fedre prøvde meg og satte meg på prøve, selv om de så mine gjerninger. 10 I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier. 11 Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
  • Sal 106:13-29 : 13 Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd. 14 De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Da ga han dem det de ba om, men sendte avmakt til deres sjeler. 16 De misunte også Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams følgesvenner. 18 En ild fløt ut blant deres flokk; flammen fortærte de onde. 19 De lagde en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 De byttet sin ære med et bilde av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt; 22 underfulle ting i landet Ham og skremmende gjerninger ved Rødehavet. 23 Han sa derfor at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i bruddet for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelsen. 24 De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord; 25 men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst. 26 Derfor løftet han hånden mot dem for å styrte dem i ørkenen, 27 for å spre deres etterkommere blant nasjonene og spre dem i landene. 28 De sluttet seg til Baal-Peor og spiste offer til døde. 29 De gjorte Herren vred ved sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.
  • Esek 20:10-17 : 10 Derfor førte jeg dem ut av Egypts land, og bragte dem inn i ørkenen. 11 Og jeg gav dem mine forskrifter, og gjorde mine lover kjent for dem, som et menneske skal leve ved, om han holder dem. 12 Jeg gav dem også mine sabbater, som et tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem. 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen: de vandret ikke etter mine forskrifter, de foraktet mine lover, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de sterkt: da tenkte jeg å utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem. 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanæret blant hedningene, som så at jeg førte dem ut. 15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde lovt å gi dem, et land som flyter av melk og honning, det beste av alle land, 16 fordi de foraktet mine lover, og vandret ikke etter mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater: for deres hjerte fulgte etter deres avguder. 17 Likevel sparte jeg dem og ødela dem ikke, og gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
  • Amos 5:25-26 : 25 Har dere brakt meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus? 26 Men dere bar deres konges telt og bilder, Molochs og Kijuns stjerne, deres gud, som dere laget for dere selv.
  • Apg 7:39-43 : 39 Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt, 40 da de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er skjedd med ham. 41 Og de laget en kalv de dagene og ofret slaktoffer til figuren og gledet seg over sine egne henders verk. 42 Da vendte Gud seg bort og overga dem til å tilbe himmelens hærskare, slik det er skrevet i profetenes bok: Dere av Israels hus, har dere ofret slakt og offergaver til meg i de førti årene i ørkenen? 43 Ja, dere bar Molochs tabernakel og Remphans stjerne, deres guders bilder, som dere laget for å tilbe dem: og jeg vil føre dere bort til bortom Babylon.
  • 1 Kor 10:1-9 : 1 Videre, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet; 2 Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet; 3 Og alle spiste den samme åndelige maten; 4 Og alle drakk den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og den klippen var Kristus. 5 Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd, for de ble slått ned i ørkenen. 6 Nå er disse tingene våre eksempler, for at vi ikke skal begjære onde ting, som de også begjærte. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem var; som det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og reiste seg for å leke. 8 La oss heller ikke begå hor, som noen av dem gjorde, og 23 000 falt på én dag. 9 La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem også fristet, og ble ødelagt av slanger. 10 Murmur heller ikke, som noen av dem også murret, og ble ødelagt av ødeleggeren.
  • Hebr 3:7-9 : 7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, hvis dere hører hans røst, 8 forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret, på fristelsens dag i ørkenen, 9 da deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger i førti år. 10 Derfor ble jeg harm på den generasjonen, og sa: De går alltid vill i sitt hjerte, og de har ikke kjent mine veier.
  • Hebr 3:16-19 : 16 For noen, da de hadde hørt, opprørte; men ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses. 17 Men med hvem var han harm de førti årene? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis lik falt i ørkenen? 18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, men til dem som ikke trodde? 19 Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 2 Mos 16:2 : 2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken.
  • 2 Mos 16:35 : 35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land bebodd; de spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
  • 4 Mos 14:22 : 22 Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,
  • 4 Mos 14:33-34 : 33 Og deres barn skal vandre omkring i ørkenen i førti år og bære deres utroskap, til deres døde kropper blir tilintetgjort i ørkenen. 34 Etter antallet av de dagene dere speidet landet, førti dager, skal dere bære deres misgjerninger, ett år for hver dag, i førti år, og dere skal forstå mitt avbrudd i løftet.
  • 5 Mos 1:31 : 31 Og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.