Verse 17

Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket da de bodde som fremmede i Egypt, og med sterk arm førte han dem ut derfra.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Denne folkets Gud, Israel, valgte våre fedre og opphøyet folket da de bodde som fremmede i Egyptens land, og med en høy arm førte han dem ut derfra.

• NT, oversatt fra gresk

  Guden for dette folket Israel valgte våre fedre, og opphøyet folket mens de bodde som fremmede i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

• Norsk King James

  Israels folks Gud utvalgte våre fedre og hevet folket mens de bodde som fremmede i Egyptens land, og med en høy hånd førte han dem ut derfra.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  «Israels folk sin Gud utvalgte våre forfedre og opphøyde folket da de bodde som innflyttere i Egypt, og førte dem ut derfra med løftet arm.»

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Israels folks Gud utvalgte våre fedre, og lot folket bli stort da de bodde som fremmede i Egyptens land, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyde folket under deres opphold i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

• o3-mini KJV Norsk

  Israels folks Gud valgte våre fedre og opphøyde dem da de var fremmede i Egypt, og med en mektig arm førte han dem ut derfra.

• gpt4.5-preview

  Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket da de levde som fremmede i Egyptlandet, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket da de levde som fremmede i Egyptlandet, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Israels Gud utvalgte våre fedre og opphøyde folket under deres opphold i Egypt. Han førte dem ut derfra med løftet arm.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The God of this people Israel chose our ancestors, and He made the people prosper during their stay in Egypt. With an uplifted arm, He led them out of it.

• biblecontext

  { "verseID": "Acts.13.17", "source": "Ὁ Θεὸς τοῦ λαοῦ τούτου Ἰσραὴλ ἐξελέξατο τοὺς πατέρας ἡμῶν, καὶ τὸν λαὸν ὕψωσεν ἐν τῇ παροικίᾳ ἐν γῇ Αἰγύπτῳ, καὶ μετὰ βραχίονος ὑψηλοῦ ἐξήγαγεν αὐτοὺς ἐξ αὐτῆς.", "text": "The *Theos* of the *laou* *toutou* *Israēl* *exelexato* the *pateras* of us, and the *laon* *hypsōsen* in the *paroikia* in *gē* *Aigyptō*, and with *brachionos* *hypsēlou* *exēgagen* them out of it.", "grammar": { "*Theos*": "nominative, masculine, singular - God", "*laou*": "genitive, masculine, singular - of people", "*toutou*": "genitive, masculine, singular - of this", "*Israēl*": "genitive, masculine, singular - of Israel", "*exelexato*": "aorist middle indicative, 3rd person singular - chose", "*pateras*": "accusative, masculine, plural - fathers", "*hēmōn*": "genitive, plural - of us", "*laon*": "accusative, masculine, singular - people", "*hypsōsen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - exalted", "*paroikia*": "dative, feminine, singular - sojourn/dwelling", "*gē*": "dative, feminine, singular - land", "*Aigyptō*": "dative, feminine, singular - Egypt", "*meta*": "preposition - with", "*brachionos*": "genitive, masculine, singular - of arm", "*hypsēlou*": "genitive, masculine, singular - of high/uplifted", "*exēgagen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - led out", "*autous*": "accusative, masculine, plural - them", "*ex*": "preposition - out of", "*autēs*": "genitive, feminine, singular - of it" }, "variants": { "*Theos*": "God/deity", "*laou*": "people/nation", "*toutou*": "this/this one", "*exelexato*": "chose/selected/elected", "*pateras*": "fathers/ancestors", "*hypsōsen*": "exalted/raised up/made great", "*paroikia*": "sojourn/temporary dwelling/residence as foreigners", "*gē*": "land/earth/ground", "*brachionos*": "arm/power/strength", "*hypsēlou*": "high/uplifted/exalted", "*exēgagen*": "led out/brought out" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Israels Gud utvalgte våre fedre. Han opphøyde folket da de bodde som fremmede i Egypt og førte dem ut derfra med løftet arm.

• Original Norsk Bibel 1866

  Dette Folks, Israels, Gud udvalgte vore Fædre og ophøiede Folket, der de boede som Udlændinge i Ægypti Land, og førte dem derfra med en høi Arm.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  The God of this people of Israel chose our fathers, and exalted the people when they dwelt as strangers in the land of Egypt, and with an high arm brought he them out of it.

• KJV 1769 norsk

  Israels folkets Gud valgte ut våre fedre og lot folket vokse mens de bodde som fremmede i Egypt. Med utstrakt arm førte han dem ut derfra.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  The God of this people of Israel chose our fathers, and exalted the people when they lived as strangers in the land of Egypt, and with an uplifted arm he brought them out of it.

• Norsk oversettelse av Webster

  Gud, dette folkets Gud, utvalgte våre fedre. Han opphøyde folket mens de bodde som fremmede i landet Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Israels folk sin Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket under deres opphold i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Israels folkets Gud valgte våre fedre og opphøyet folket under oppholdet i Egypt, og med kraftig hånd førte han dem ut derfra.

• Norsk oversettelse av BBE

  Israels Gud utvalgte våre fedre, og han opphøyde folket da de bodde i Egypt, og med løftet hånd førte han dem ut derfra.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  The God of this people chose oure fathers and exalted the people whe they dwelt as straugers in ye londe of Egypt and with a mighty arme brought them oute of i

• Coverdale Bible (1535)

  The God of this people chose oure fathers, and exalted the people, whan they were straungers in the lode of Egipte, and with a mightie arme broughte he them out of it.

• Geneva Bible (1560)

  The God of this people of Israel chose our fathers, and exalted the people when they dwelt in the land of Egypt, and with an high arme brought them out thereof.

• Bishops' Bible (1568)

  The God of this people of Israel, chose our fathers, & exalted the people, when they dwelt as straungers in the lande of Egypt, and with an hye arme brought he them out of it.

• Authorized King James Version (1611)

  The God of this people of Israel chose our fathers, and exalted the people when they dwelt as strangers in the land of Egypt, and with an high arm brought he them out of it.

• Webster's Bible (1833)

  The God of this people{TR, NU add "Israel"} chose our fathers, and exalted the people when they stayed as aliens in the land of Egypt, and with an uplifted arm, he led them out of it.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  the God of this people Israel did choose our fathers, and the people He did exalt in their sojourning in the land of Egypt, and with an high arm did He bring them out of it;

• American Standard Version (1901)

  The God of this people Israel chose our fathers, and exalted the people when they sojourned in the land of Egypt, and with a high arm led he them forth out of it.

• Bible in Basic English (1941)

  The God of this people Israel made selection of our fathers, lifting the people up from their low condition when they were living in the land of Egypt, and with a strong arm took them out of it.

• World English Bible (2000)

  The God of this people chose our fathers, and exalted the people when they stayed as aliens in the land of Egypt, and with an uplifted arm, he led them out of it.

• NET Bible® (New English Translation)

  The God of this people Israel chose our ancestors and made the people great during their stay as foreigners in the country of Egypt, and with uplifted arm he led them out of it.

Referenced Verses

• 5 Mos 7:6-8 : 6 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har utvalgt deg til å være hans eiendomsfolk, fremfor alle andre folk på jordens overflate. 7 Herren hadde ikke kjærlighet til dere eller utvalgte dere fordi dere var flere enn andre folk, for dere var det minste av alle folk. 8 Men fordi Herren elsket dere og ville holde sin ed som han sverget til deres fedre, har Herren ført dere ut med sterk hånd og forløst dere fra slavehus, fra faraos, kongen av Egypt, makt.
• Sal 105:23-24 : 23 Israel kom også til Egypt, og Jakob bodde i Hams land. 24 Og han økte folket sitt sterkt, og gjorde dem sterkere enn deres fiender.
• Sal 105:26-39 : 26 Han sendte Moses, sin tjener, og Aron som han hadde utvalgt. 27 De viste hans tegn blant dem, og undere i Hams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de trosset ikke hans ord. 29 Han forvandlet deres vann til blod og drepte deres fisk. 30 Deres land flommet over av frosker, selv i kongenes kamre. 31 Han talte, og det kom forskjellige typer fluer og lus over hele deres kyster. 32 Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i deres land. 33 Han slo også deres vinranker og fikentrær, og brøt trærne på deres eiendeler. 34 Han talte, og gresshopper kom, og larver uten tall, 35 og de åt opp alle urtene i deres land, og fortærte grøde av deres jord. 36 Han slo også alle førstefødte i deres land, den fremste styrken deres. 37 Han førte dem frem med sølv og gull, og blant deres stammer var det ikke en svak. 38 Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt over dem. 39 Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å gi lys om natten.
• Sal 105:42-43 : 42 For han husket sitt hellige løfte, og Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, og sine utvalgte med fryd.
• Sal 106:7-9 : 7 Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent. 9 Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han ledet dem gjennom dypet som gjennom ørken. 10 Han reddet dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstanderens makt. 11 Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen.
• Sal 114:1-8 : 1 Da Israel dro ut fra Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed språk; 2 Juda ble hans helligdom, og Israel hans herredømme. 3 Havet så det og flyktet; Jordan vendte tilbake. 4 Fjellene hoppet som værer, og de små høydene som lam. 5 Hva gikk av deg, du hav, siden du flyktet? Du Jordan, siden du vendte tilbake? 6 Dere fjell, at dere hoppet som værer; og dere små høyder, som lam? 7 Skjelv, du jord, for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn; 8 Han som forvandlet klippen til en innsjø, den harde steinen til en vannkilde.
• Sal 135:4 : 4 For Herren har utvalgt Jakob for seg selv, Israel som sin eiendom.
• Sal 135:8-9 : 8 Han som slo Egypts førstefødte, både mennesker og dyr. 9 Han som sendte tegn og undere midt i deg, Egypt, over farao og alle hans tjenere. 10 Han som slo store nasjoner og drepte mektige konger;
• Sal 136:10-15 : 10 Til ham som slo Egypt i deres førstefødte, for hans miskunn varer evig. 11 Og førte Israel ut fra deres midte, for hans miskunn varer evig. 12 Med sterk hånd og utstrakt arm, for hans miskunn varer evig. 13 Til ham som delte Rødehavet i to, for hans miskunn varer evig. 14 Og lot Israel gå gjennom midt i det, for hans miskunn varer evig. 15 Men styrtet farao og hans hær i Rødehavet, for hans miskunn varer evig.
• Jes 41:8-9 : 8 Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham min venn. 9 Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.
• Jes 44:1 : 1 Hør nå, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
• Jes 63:9-9 : 9 I all deres nød ble han også rammet, og hans nærværs engel frelste dem: i sin kjærlighet og medfølelse gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager. 10 Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd: derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem. 11 Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham? 12 Som førte dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn? 13 Som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, for at de ikke skulle snuble? 14 Som et dyr går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile: slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
• Jer 32:20-21 : 20 Du har utført tegn og under i Egypt til denne dag, og i Israel og blant alle mennesker, og har skapt deg et navn slik det er i dag. 21 Og du førte ditt folk Israel ut av Egypts land med tegn, med under, med sterk hånd, med utstrakt arm og med stor skrekk.
• Jer 33:24-26 : 24 Merker du ikke hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har utvalgt, har han likevel forkastet? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem. 25 Så sier Herren: Hvis jeg ikke har inngått min pakt med dagen og natten, og hvis jeg ikke har fastsatt himmelens og jordens lover, 26 Da vil jeg forkaste Jakobs og min tjener Davids etterkommere, så jeg ikke vil ta av hans avkom til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere: for jeg vil la deres fangenskap vende tilbake og vise dem nåde.
• Amos 2:10 : 10 Jeg førte dere også opp fra Egyptens land og ledet dere i førti år gjennom ørkenen for å eie Amorittens land.
• Mika 6:4 : 4 For jeg førte dere opp fra landet Egypt, og løskjøpte dere fra slaveriets hus. Jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran dere.
• Mika 7:15-16 : 15 Som i de dager da du gikk ut av Egypts land, vil jeg vise han underfulle ting. 16 Folkene skal se og bli forvirrede over all deres makt: de skal legge hånden på munnen, deres ører skal være døve.
• Apg 7:2-9 : 2 Og han sa: Mine brødre og fedre, lytt til meg. Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bodde i Karan, 3 og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og kom til det landet som jeg vil vise deg. 4 Så dro han ut fra kaldeernes land og bodde i Karan. Derfra, etter at hans far var død, flyttet han ham til dette landet som dere nå bor i. 5 Men han ga ham ingen arv i det, ikke en gang nok til å sette foten på: likevel lovet han å gi det til ham som eiendom, og til hans ætt etter ham, selv om han ennå ikke hadde noe barn. 6 Og Gud sa det på denne måten: Hans ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år. 7 Men det folket som de skal være slaver for, vil jeg dømme, sa Gud: og etter det skal de dra ut og tjene meg på dette stedet. 8 Og han ga ham omskjærelsens pakt: slik fikk Abraham Isak, og omskar ham på den åttende dagen; og Isak fikk Jakob; og Jakob fikk de tolv patriarkene. 9 Og patriarkene ble misunnelige og solgte Josef til Egypt: men Gud var med ham, 10 og reddet ham fra alle hans lidelser, og ga ham nåde og visdom for Farao, kongen av Egypt; og han gjorde ham til hersker over Egypt og hele hans hus. 11 Nå kom det en hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor nød: og våre fedre fant ikke noe mat. 12 Men da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre dit først. 13 Og den andre gangen ble Josef kjent for sine brødre; og Josefs slekt ble kjent for Farao. 14 Da sendte Josef bud og kalte til seg sin far Jakob og hele sin slekt, syttifem i tallet. 15 Så dro Jakob ned til Egypt, og døde, både han og våre fedre, 16 og de ble ført til Sikem og lagt i graven som Abraham hadde kjøpt for en sum penger fra sønnene til Emmor i Sikem. 17 Men da tiden for løftet nærmet seg, som Gud hadde sverget til Abraham, vokste folket og ble mange i Egypt, 18 inntil en annen konge oppstod, som ikke kjente Josef. 19 Den samme behandlet vår slekt ondskapsfullt og plaget våre fedre, slik at de kastet ut sine små barn, for at de ikke skulle leve. 20 I denne tiden ble Moses født, og han var usedvanlig vakker, og ble oppfostret i sin fars hus i tre måneder. 21 Men da han ble kastet ut, tok Faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn. 22 Og Moses ble opplært i all egyptisk visdom og var mektig i ord og gjerninger. 23 Da han var førti år gammel, fikk han lyst til å besøke sine brødre, Israels barn. 24 Og da han så en lide urett, forsvarte han ham og hevnet den som ble undertrykt, og slo egypteren i hjel. 25 For han trodde at hans brødre forsto at Gud ved hans hånd ville redde dem; men de forsto det ikke. 26 Neste dag viste han seg for dem mens de kranglet, og ønsket å forsone dem, og sa: Sirs, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre? 27 Men han som gjorde sin neste urett, dyttet ham bort og sa: Hvem satte deg til hersker og dommer over oss? 28 Vil du drepe meg slik du drepte egypteren i går? 29 Da flyktet Moses ved dette utsagnet, og ble en fremmed i landet Midjan, hvor han fikk to sønner. 30 Og etter førti år viste en Herrens engel seg for ham i ilden fra en brennende busk i fjellene Sinai. 31 Da Moses så det, undret han seg over synet; og mens han nærmet seg for å se, kom Herrens stemme til ham: 32 Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da ble Moses skjelvende av frykt og våget ikke å se. 33 Herren sa da til ham: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn. 34 Jeg har sannelig sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres klage, og jeg har kommet ned for å redde dem. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt. 35 Denne Moses, som de forkastet og sa: Hvem satte deg til hersker og dommer? - Ham sendte Gud som hersker og befrier ved engelen som viste seg for ham i busken. 36 Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år. 37 Dette er den Moses som sa til Israels barn: Gud skal oppreise en profet for dere fra blant deres brødre, en som meg; ham skal dere høre. 38 Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og med våre fedre; han mottok de levende ord for å gi oss. 39 Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt, 40 da de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er skjedd med ham. 41 Og de laget en kalv de dagene og ofret slaktoffer til figuren og gledet seg over sine egne henders verk. 42 Da vendte Gud seg bort og overga dem til å tilbe himmelens hærskare, slik det er skrevet i profetenes bok: Dere av Israels hus, har dere ofret slakt og offergaver til meg i de førti årene i ørkenen? 43 Ja, dere bar Molochs tabernakel og Remphans stjerne, deres guders bilder, som dere laget for å tilbe dem: og jeg vil føre dere bort til bortom Babylon. 44 Våre fedre hadde vitnesbyrdets tabernakel i ørkenen, slik det var foreskrevet av Gud, som talte til Moses og instruerte ham om å lage det etter det mønsteret han hadde sett. 45 Det samme bragte også våre fedre med under Josvas ledelse, inn i det området til folkene som Gud drev ut for våre fedres ansikter, inntil Davids dager. 46 Som fant nåde for Gud, og ønsket å finne en bolig for Jakobs Gud. 47 Men det var Salomo som bygde huset for ham. 48 Likevel bor ikke Den Høyeste i templer laget med hender; som profeten sier: 49 Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for meg? sier Herren; eller hva er stedet for min hvile? 50 Har ikke min hånd skapt alt dette? 51 Dere stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører, dere står alltid imot Den Hellige Ånd: som deres fedre gjorde, gjør dere også. 52 Hvilken av profetene har ikke deres fedre forfulgt? Og de har drept dem som forutså ankomsten av den Rettferdige; nå har dere blitt forrædere og mordere av ham. 53 Dere som mottok loven under englers myndighet, men har ikke holdt den.
• 1 Pet 2:9 : 9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, for at dere skal forkynne hans herlige verk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.
• 5 Mos 7:19 : 19 De store prøvelsene som dine øyne så, de tegnene, underene, den sterke hånden og den utstrakte armen, som Herren din Gud førte deg ut med. Slik vil Herren din Gud gjøre med alle de folk du er redd for.
• 5 Mos 9:5 : 5 Det er ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt hjertes rettskaffenhet at du går inn for å ta deres land i eie, men for nasjonenes ondskaps skyld driver Herren din Gud dem ut, og for at han skal oppfylle det ord han sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
• 5 Mos 10:22 : 22 Dine fedre dro ned til Egypt med sytti personer; og nå har Herren din Gud gjort deg så mange som stjernene på himmelen.
• 5 Mos 14:2 : 2 For du er et hellig folk for Herren din Gud, og Herren har utvalgt deg til å være et spesielt folk for seg selv, over alle nasjoner på jorden.
• 1 Sam 4:8 : 8 Ve oss! Hvem skal redde oss fra disse mektige guders hånd? Dette er gudene som slo egypterne med alle plagene i ørkenen.
• Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea, og ga ham navnet Abraham. 8 Du så at hans hjerte var trofast mot deg, og du inngikk en pakt med ham for å gi Kanaanitterens land, Hettittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land til hans ætt, og du har holdt ditt løfte, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag. 11 Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene. 12 Du ledet dem om dagen med en skysøyle, og om natten med en ildsøyle for å gi dem lys på veien de skulle gå.
• Sal 77:13-20 : 13 Din vei, Gud, er i helligdommen: hvem er en så stor Gud som vår Gud? 14 Du er Gud som gjør underverker: du har vist din styrke blant folkene. 15 Du har med din arm forløst ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Sela. 16 Vannene så deg, Gud, vannene så deg; de ble redde: dypene ble også uroet. 17 Skyene strømmet ut vann: himmelen ga fra seg en lyd: dine piler fór vidt omkring. 18 Ditt tordens røst var i himmelen: lynene lyste opp verden: jorden skalv og ristet. 19 Din vei er i havet, og din sti i de store vannene, og dine fotspor er ikke kjent. 20 Du førte ditt folk som en flokk ved Moses' og Arons hånd.
• Sal 78:12-13 : 12 Han gjorde underfulle ting for deres fedre i Egypts land, på marken ved Soan. 13 Han delte sjøen og lot dem passere igjennom; og han lot vannet stå som en haug.
• Sal 78:42-53 : 42 De husket ikke hans hånd, eller den dagen da han fridde dem fra fienden. 43 Hvordan han utførte sine tegn i Egypt, og sine undere på marken ved Soan: 44 og forvandlet deres elver til blod; og deres bekker, slik at de ikke kunne drikke. 45 Han sendte forskjellige slags fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han ga også deres avlinger til larvene, og deres arbeid til gresshoppene. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav også deres buskap til haglet, og deres flokker til sterke tordenslag. 49 Han la på dem sin sinne, vrede, harme og trengsel, ved å sende onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten; 51 og slo alle førstefødte i Egypt; den fremste av deres styrke i Hams boliger. 52 Men han lot sitt eget folk gå ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flokk. 53 Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender.
• Sal 105:6-9 : 6 Dere etterkommere av Abraham, hans tjener, dere barn av Jakob, hans utvalgte. 7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er i hele jorden. 8 Han har husket sin pakt for alltid, ordet han befalte til tusen slektsledd. 9 Den pakten han inngikk med Abraham, og hans ed til Isak. 10 Og bekreftet den samme til Jakob som en lov, til Israel som en evig pakt. 11 Han sa: Jeg vil gi deg Kanaans land som arv og eiendom. 12 Da de var få i antall, ja, veldig få, og fremmede der.
• 1 Mos 12:1-3 : 1 Herren hadde sagt til Abram: Dra bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg vil vise deg. 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg, gjøre ditt navn stort, og du skal bli til en velsignelse. 3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.
• 1 Mos 17:7-8 : 7 Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg i deres generasjoner; en evig pakt, for å være Gud for deg og din ætt etter deg. 8 Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaan-landet, til evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
• 2 Mos 1:7-9 : 7 Men Israels barn var fruktbare og formerte seg kraftig; de ble meget tallrike og fylte landet. 8 Da kom det en ny konge til makten i Egypt, som ikke kjente Josef. 9 Han sa til folket sitt: Se, Israels folk er mer tallrike og mektigere enn vi:
• 2 Mos 6:1-9 : 1 Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. For med en sterk hånd skal han la dem dra, og med en sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land. 2 Og Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren. 3 Jeg viste meg for Abraham, Isak og Jakob som Gud Den Allmektige, men ved mitt navn Jahve ble jeg ikke kjent for dem. 4 Jeg har også opprettet min pakt med dem om å gi dem Kanaans land, deres pilgrimsland, hvor de levde som fremmede. 5 Jeg har også hørt sukkene fra Israels barn, som egypterne holder i trelldom, og jeg har husket min pakt. 6 Si derfor til Israels barn: Jeg er Herren, og jeg vil føre dere ut fra de tunge byrdene egypterne har lagt på dere, og jeg vil fri dere fra deres trelldom og forløse dere med utrakt arm og med store straffedommer. 7 Jeg vil ta dere til meg som mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som fører dere ut fra egyptenes tunge byrder. 8 Jeg vil føre dere til det landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som en arv; jeg er Herren. 9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom. 10 Herren talte til Moses og sa, 11 Gå inn og snakk til farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av hans land. 12 Og Moses talte for Herren og sa: Se, Israels barn har ikke hørt på meg. Hvordan skal da farao høre på meg, jeg som har uomskårne lepper? 13 Herren talte til Moses og Aron og ga dem befaling til Israels barn og til farao, kongen av Egypt, å føre Israels barn ut av Egypt. 14 Dette er høvdingene for deres fedres hus: Ruben, Israels førstefødte, og hans sønner: Hanok, Pallu, Hesron og Karmi; dette er Rubens familier.
• 2 Mos 13:14 : 14 Og når din sønn spør deg i fremtiden og sier: Hva betyr dette? da skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, fra trellehuset.
• 2 Mos 13:16 : 16 Og det skal være et tegn på hånden din og mellom øynene dine; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.
• 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren og sa: Jeg vil synge til Herren, for han har triumfert herlig. Hesten og dens rytter har han kastet i havet. 2 Herren er min styrke og min sang, og han har blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil berede ham en bolig; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en stridsmann; Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte førere er druknet i Rødehavet. 5 Dypene har dekket dem; de sank til bunns som en stein. 6 Din høyre hånd, Herre, er herlig i makt; din høyre hånd, Herre, har knust fienden. 7 Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm. 8 Ved pusten fra din nese samlet vannene seg, flommene stod opprett som en haug, og dybdene stivnet i hjertet av havet. 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min lyst skal tilfredsstilles på dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem. 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene. 11 Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovprisninger, gjør under? 12 Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem. 13 I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig. 14 Folkene skal høre og bli redde; sorg skal gripe Palestinas innbyggere. 15 Da skal Edoms fyrster bli forferdet; Moabs mektige menn, skal skjelve; alle Kanaans innbyggere skal smelte bort. 16 Frykt og redsel skal falle over dem; på grunn av din sterke arm skal de bli stille som en stein, til ditt folk går over, Herre, til folket går over, som du har vunnet. 17 Du skal føre dem og plante dem på ditt arvs hellige fjell, på det sted, Herre, som du har gjort klart for deg å bo, i helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal regjere for evig og alltid. 19 For Faraos hester gikk med hans vogner og hans ryttere inn i havet, og Herren lot havets vann komme tilbake over dem; men Israels barn vandret på tørt land midt i havet. 20 Og profetinnen Miriam, Arons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og danser. 21 Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
• 2 Mos 18:11 : 11 Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder; for i det hvor de handlet med stolthet, var han over dem.
• 5 Mos 4:20 : 20 Men Herren har tatt deg og ført deg ut av jernovnen, ut av Egypt, for å være hans arvefolk, slik du er i dag.
• 5 Mos 4:34 : 34 Eller har Gud noen gang forsøkt å ta seg et folk fra midten av et annet folk, med prøvelser, med tegn og under, med krig, med en sterk hånd og utstrakt arm, med store redsler, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?
• 5 Mos 4:37 : 37 Og fordi han elsket dine fedre, valgte han deres etterkommere etter dem, og førte deg ut med sin store kraft fra Egypt;