Verse 2

Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Så sier Herren: I ørkenen fant folket nåde, de som overlevde sverdet. Israel leter etter fred.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen, Israel, da jeg førte ham til hvile.

• Norsk King James

  Så sier Herren: Folket som ble etterlatt etter sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg dro for å la ham hvile.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Så sier Herren: Et folk som har overlevd sverdet, har funnet nåde i ørkenen, nemlig Israel, da jeg gikk for å gi dem hvile.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, har funnet nåde i ørkenen; Israel går for å få ro.

• o3-mini KJV Norsk

  Slik sier HERREN: De folkeslag som overlevde sverdet, fant nåde i ødemarken; selv Israel, da jeg lot ham hvile.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Så sier Herren: Nåden ble funnet i ørkenen av et folk som var reddet fra sverdet. Han førte Israel til ro.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  This is what the LORD says: The people who survived the sword found grace in the wilderness as Israel journeyed to find rest.

• biblecontext

  { "verseID": "Jeremiah.31.2", "source": "כֹּ֚ה אָמַ֣ר יְהוָ֔ה מָצָ֥א חֵן֙ בַּמִּדְבָּ֔ר עַ֖ם שְׂרִ֣ידֵי חָ֑רֶב הָל֥וֹךְ לְהַרְגִּיע֖וֹ יִשְׂרָאֵֽל׃", "text": "Thus *ʾāmar* *YHWH*, *māṣāʾ* *ḥēn* in the *midbār* *ʿam* *śərîdê* *ḥāreb*, *hālôk* to cause *hargîʿô* *Yiśrāʾēl*.", "grammar": { "*ʾāmar*": "verb, qal perfect, 3rd person masculine singular - he said", "*YHWH*": "proper noun - the LORD/Yahweh", "*māṣāʾ*": "verb, qal perfect, 3rd person masculine singular - he found", "*ḥēn*": "noun, masculine singular - grace/favor", "*midbār*": "noun, masculine singular - wilderness/desert", "*ʿam*": "noun, masculine singular construct - people", "*śərîdê*": "noun, masculine plural construct - survivors/remnant", "*ḥāreb*": "noun, feminine singular - sword", "*hālôk*": "verb, qal infinitive absolute - going/walking", "*hargîʿô*": "verb, hiphil infinitive construct with 3rd person masculine singular suffix - to give rest to him", "*Yiśrāʾēl*": "proper noun - Israel" }, "variants": { "*ḥēn*": "grace/favor/kindness", "*midbār*": "wilderness/desert/wasteland", "*śərîdê*": "survivors/remnant/those who escaped", "*ḥāreb*": "sword/warfare/destruction", "*hālôk*": "going/walking/proceeding", "*hargîʿô*": "to give rest to/to cause to rest/to find repose" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ødemarken. Israel skal finne hvile.

• Original Norsk Bibel 1866

  Saa sagde Herren: Et Folk, som er de Overblevne fra Sværd, har fundet Naade i Ørken, (nemlig) Israel, (da jeg) gik at skaffe ham Hvile.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Thus saith the LORD, The people which were left of the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.

• KJV 1769 norsk

  Så sier Herren: Folket som overlevde sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, når jeg førte ham til hvile.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Thus says the LORD, The people who survived the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to give him rest.

• Norsk oversettelse av Webster

  Så sier Herren, Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg kom for å gi ham hvile.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Så sier Herren: I ødemarken har folket som unnslapp sverdet funnet nåde; Israel skal få hvile.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; Israel, da jeg lot ham hvile.

• Norsk oversettelse av BBE

  Herren har sagt: Nåde kom til et folk i ødemarken som ble holdt trygt fra sverdet, til og med Israel på vei til sitt hvilested.

• Coverdale Bible (1535)

  Thus saieth the LORDE: The people of Israel which escaped in ye wildernes from the swearde, founde grace to come in to their rest.

• Geneva Bible (1560)

  Thus saith the Lord, The people which escaped the sworde, founde grace in the wildernes: he walked before Israel to cause him to rest.

• Bishops' Bible (1568)

  Thus saith the Lord: The people of Israel which escaped in the wildernesse from the sworde, founde grace to come into their rest.

• Authorized King James Version (1611)

  Thus saith the LORD, The people [which were] left of the sword found grace in the wilderness; [even] Israel, when I went to cause him to rest.

• Webster's Bible (1833)

  Thus says Yahweh, The people who were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Thus said Jehovah: Found grace in the wilderness Hath a people remaining from the sword Going to cause it to rest -- Israel.

• American Standard Version (1901)

  Thus saith Jehovah, The people that were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.

• Bible in Basic English (1941)

  The Lord has said, Grace came in the waste land to a people kept safe from the sword, even to Israel on the way to his resting-place.

• World English Bible (2000)

  Thus says Yahweh, The people who were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.

• NET Bible® (New English Translation)

  Israel Will Be Restored and Join Judah in Worship The LORD says,“The people of Israel who survived death at the hands of the enemy will find favor in the wilderness as they journey to find rest for themselves.

Referenced Verses

• Sal 95:11 : 11 Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
• 4 Mos 10:33 : 33 Så dro de fra Herrens berg i tre dagers reise, og Herrens paktsark gikk foran dem i de tre dagers reiser for å finne et hvilested for dem.
• 5 Mos 1:33 : 33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.
• 5 Mos 2:7 : 7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt du har gjort med dine hender. Han kjenner din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg, du har ikke manglet noe.
• 5 Mos 8:2-3 : 2 Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke. 3 Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
• 5 Mos 8:16 : 16 Som mettet deg i ørkenen med manna, en rett dine fedre ikke kjente, for å ydmyke og prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutt;
• 5 Mos 12:9 : 9 For dere har ennå ikke kommet til hvilen og til den arven som Herren deres Gud gir dere.
• Neh 9:12-15 : 12 Du ledet dem om dagen med en skysøyle, og om natten med en ildsøyle for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, og gav dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og gav dem bud, forskrifter og lover ved Moses, din tjener. 15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
• Sal 78:14-16 : 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med et lys av ild. 15 Han kløyvde klippene i ørkenen og ga dem drikke som fra dype vannmasser. 16 Han lot bekker springe frem fra klippen og lot vann strømme som elver.
• Sal 78:23-29 : 23 selv om han hadde befalt skyene fra oven og åpnet himmelens dører, 24 og regnet manna ned over dem for å spise, og gitt dem himmelens korn. 25 Mennesket fikk spise englemat: han ga dem mat til det fulle. 26 Han lot en østavind blåse i himmelen: og ved sin makt brakte han søravinden. 27 Han regnet også kjøtt over dem som støv, og bevingede fugler som havets sand, 28 og han lot det falle midt i deres leir, rundt omkring deres bosteder. 29 Så de spiste og ble tilfredsstilt, for han ga dem det de ønsket seg;
• Sal 78:52 : 52 Men han lot sitt eget folk gå ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flokk.
• 2 Mos 1:16 : 16 og han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene med å føde og ser dem på fødstolene; hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, kan hun leve.
• 2 Mos 1:22 : 22 Da ga farao ordre til hele sitt folk: Hver gutt som blir født, skal dere kaste i elven, men hver jente skal få leve.
• 2 Mos 2:23 : 23 Etter en lengre tid døde kongen i Egypt. Israels barn sukket under trelldommen og ropte, og deres rop fra trelldommen nådde Gud.
• 2 Mos 5:21 : 21 Og de sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss avskyelige i øynene til farao og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånd til å drepe oss.
• 2 Mos 12:37 : 37 Israels barn dro fra Rameses til Sukkot, omtrent seks hundre tusen mann til fots, i tillegg til barna.
• 2 Mos 14:8-9 : 8 Og Herren gjorde faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn; men Israels barn dro ut med løftet hånd. 9 Men egypterne forfulgte dem, alle faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, og innhentet dem der de lå i leir ved havet, ved Pihahirot, foran Ba’al-Se’fon. 10 Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt? 12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
• 2 Mos 15:9-9 : 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min lyst skal tilfredsstilles på dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem. 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
• 2 Mos 17:8-9 : 8 Så kom Amalek og kjempet mot Israel i Rephidim. 9 Og Moses sa til Josva: Velg ut menn for oss, og gå ut og kjemp mot Amalek. I morgen vil jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden. 10 Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp til toppen av høyden. 11 Når Moses løftet sin hånd, vant Israel, men når han senket den, vant Amalek. 12 Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, så hendene hans var støe til solen gikk ned. 13 Og Josva beseiret Amalek og hans folk med sverdets egg.
• 2 Mos 33:14 : 14 Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
• 4 Mos 14:20 : 20 Og Herren sa: Jeg har tilgitt etter ditt ord.
• 5 Mos 1:30 : 30 Herren deres Gud, som går foran dere, skal kjempe for dere, slik han gjorde med dere i Egypt for øynene deres.
• Sal 105:37-43 : 37 Han førte dem frem med sølv og gull, og blant deres stammer var det ikke en svak. 38 Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt over dem. 39 Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å gi lys om natten. 40 Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; de rant som en elv i det tørre landet. 42 For han husket sitt hellige løfte, og Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, og sine utvalgte med fryd.
• Sal 136:16-24 : 16 Til ham som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig. 17 Til ham som slo store konger, for hans miskunn varer evig. 18 Og drepte kjente konger, for hans miskunn varer evig. 19 Sihon, amorittenes konge, for hans miskunn varer evig. 20 Og Og, kongen av Basan, for hans miskunn varer evig. 21 Og ga deres land som arv, for hans miskunn varer evig. 22 Som en arv til Israel, hans tjener, for hans miskunn varer evig. 23 Han som husket oss i vår nedverdigelse, for hans miskunn varer evig. 24 Og reddet oss fra våre fiender, for hans miskunn varer evig.
• Jes 63:7-9 : 7 Jeg vil ihukomme Herrens kjærlighet og Herrens lovprisninger, alt det som Herren har gitt oss, og hans store godhet mot Israels hus, som han har gitt dem etter sin barmhjertighet og etter hans mange kjærlighetshandlinger. 8 For han sa: Sannelig, de er mitt folk, barn som ikke vil lyve: så ble han deres Frelser. 9 I all deres nød ble han også rammet, og hans nærværs engel frelste dem: i sin kjærlighet og medfølelse gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager. 10 Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd: derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem. 11 Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham? 12 Som førte dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn? 13 Som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, for at de ikke skulle snuble? 14 Som et dyr går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile: slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
• Jer 2:2 : 2 Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, din forlovelsestid, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
• Esek 20:14-17 : 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanæret blant hedningene, som så at jeg førte dem ut. 15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde lovt å gi dem, et land som flyter av melk og honning, det beste av alle land, 16 fordi de foraktet mine lover, og vandret ikke etter mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater: for deres hjerte fulgte etter deres avguder. 17 Likevel sparte jeg dem og ødela dem ikke, og gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
• Matt 11:28 : 28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.
• Hebr 4:8-9 : 8 For hvis Jesus hadde gitt dem hvile, ville han ikke etterpå ha talt om en annen dag. 9 Det gjenstår derfor en sabbatshvile for Guds folk.