Verse 27

Benjamin skal rivende som en ulv: om morgenen skal han ete byttet, og om kvelden skal han dele byttet.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  'Benjamin er en slukende ulv; om morgenen spiser han bytte, om ettermiddagen deler han rov.'

• Norsk King James

  Benjamin skal rane som en ulv: om morgenen skal han fortære byttet, og om natten skal han dele det han har fanget.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Benjamin er en rovende ulv; om morgenen fortærer han byttet, og om kvelden deler han byttet.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Benjamin er en glupsk ulv; om morgenen fortærer han bytte, og om kvelden deler han utbyttet.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Benjamin skal rive som en ulv; om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele utbyttet.

• o3-mini KJV Norsk

  Benjamin skal rase som en ulv; om morgenen vil han fortære byttet, og om natten dele byttet.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Benjamin skal rive som en ulv; om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele utbyttet.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Benjamin er en ulv som river i stykker; om morgenen fortærer han byttet, og om kvelden deler han byttet.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Benjamin is a ravenous wolf; in the morning he devours the prey, in the evening he divides the plunder.

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.49.27", "source": "בִּנְיָמִין֙ זְאֵ֣ב יִטְרָ֔ף בַּבֹּ֖קֶר יֹ֣אכַל עַ֑ד וְלָעֶ֖רֶב יְחַלֵּ֥ק שָׁלָֽל", "text": "*binyāmîn* *zəʾēb* *yiṭrāp* in-the-*bōqer* *yōʾkal* *ʿad* and-to-the-*ʿereb* *yəḥallēq* *šālāl*", "grammar": { "*binyāmîn*": "proper noun, masculine singular - Benjamin", "*zəʾēb*": "noun masculine singular - wolf", "*yiṭrāp*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - he will tear", "*bōqer*": "noun masculine singular with definite article - the morning", "*yōʾkal*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - he will devour", "*ʿad*": "noun masculine singular - prey", "*ʿereb*": "noun masculine singular with definite article - the evening", "*yəḥallēq*": "Piel imperfect 3rd masculine singular - he will divide", "*šālāl*": "noun masculine singular - spoil/plunder" }, "variants": { "*zəʾēb yiṭrāp*": "ravenous wolf/wolf that tears", "*yōʾkal ʿad*": "will devour prey/will eat spoil", "*yəḥallēq šālāl*": "will divide spoil/will distribute plunder" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Benjamin er en ulv som sliter i stykker; om morgenen skal han ete sitt bytte, og om kvelden skal han fordele byttet.

• Original Norsk Bibel 1866

  Benjamin skal røve (som) en Ulv; om Morgenen skal han æde Rov, og om Aftenen skal han uddele Bytte.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Benjamin shall ravin as a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• KJV 1769 norsk

  Benjamin skal være som en rovlysten ulv: om morgenen skal han fortære byttet, og om kvelden skal han dele byttet.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Benjamin shall ravage as a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• Norsk oversettelse av Webster

  "Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen vil han fortære byttet. Om kvelden vil han dele byttet."

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Benjamin er som en ulv, han river i stykker; om morgenen eter han bytte, om kvelden deler han ut rovet.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Benjamin er en ulv som røver: om morgenen vil han fortære byttet, og om kvelden vil han dele byttet.

• Norsk oversettelse av BBE

  Benjamin er en ulv, på jakt etter kjøtt; om morgenen tar han byttet, og om kvelden deler han det han har fanget.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  Ben Iamin is a raueshynge wolfe. In the mornynge be shall deuoure his praye ad at nyghte he shall deuyde his spoyle.

• Coverdale Bible (1535)

  Ben Iamin, a rauyshinge wolfe. In the mornynge shal he deuoure the praye, but in the euenynge he shal deuyde the spoyle.

• Geneva Bible (1560)

  Beniamin shall rauine as a wolfe: in the morning he shall deuoure the pray, and at night he shal deuide the spoyle.

• Bishops' Bible (1568)

  Beniamin shall rauishe as a wolfe: In the mornyng he shall deuour the pray, and at nyght he shall deuide the spoyle.

• Authorized King James Version (1611)

  Benjamin shall ravin [as] a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.

• Webster's Bible (1833)

  "Benjamin is a ravenous wolf. In the morning he will devour the prey. At evening he will divide the spoil."

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Benjamin! a wolf teareth; In the morning he eateth prey, And at evening he apportioneth spoil.'

• American Standard Version (1901)

  Benjamin is a wolf that raveneth: In the morning he shall devour the prey, And at even he shall divide the spoil.

• Bible in Basic English (1941)

  Benjamin is a wolf, searching for meat: in the morning he takes his food, and in the evening he makes division of what he has taken.

• World English Bible (2000)

  "Benjamin is a ravenous wolf. In the morning he will devour the prey. At evening he will divide the spoil."

• NET Bible® (New English Translation)

  Benjamin is a ravenous wolf; in the morning devouring the prey, and in the evening dividing the plunder.”

Referenced Verses

• 1 Mos 35:18 : 18 Mens hennes sjel var i ferd med å forlate henne fordi hun døde, kalte hun ham Benoni, men hans far kalte ham Benjamin.
• Dom 20:21 : 21 Og Benjamins barn kom ut av Gibea og ødela på den dagen tjue tusen menn av israelittene ned til grunnen.
• Dom 20:25 : 25 Og Benjamin dro ut for å møte dem fra Gibea den andre dagen, og ødela ennå atten tusen menn av Israels barn ned til grunnen; alle trakk sverd.
• Esek 22:27 : 27 Hennes fyrster i midten av henne er som ulver som river sitt bytte i stykker for å utøse blod, for å ødelegge sjeler, for å oppnå uærlig vinning.
• Hos 13:7-8 : 7 Derfor vil jeg være mot dem som en løve, som en leopard ved veien vil jeg iaktta dem. 8 Jeg vil møte dem som en bjørn som har mistet ungene sine, og jeg vil rive i stykker hylsteret rundt deres hjerte, og der vil jeg fortære dem som en løve; villdyrene skal sønderrive dem.
• Sef 3:3 : 3 Hennes fyrster i hennes midte er brølende løver; hennes dommere er kveldsulver som ikke lar ben være igjen til morgenen.
• 1 Sam 11:4-9 : 4 Budbærerne kom så til Sauls Gibea, og fortalte nyhetene til folket, og hele folket ropte høyt og gråt. 5 Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh. 6 Da Saul hørte disse nyhetene, kom Guds Ånd over ham, og hans vrede ble sterkt opptent. 7 Han tok et par okser, delte dem i biter, og sendte dem gjennom hele Israels land med budbærere, idet han sa: "Den som ikke følger Saul og Samuel, slik skal det gjøres med hans okser." Da falt Herrens frykt over folket, og de gikk ut som én mann. 8 Da han mønstret dem i Bezek, var Israels barn tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen. 9 De sa til budbærerne som kom: "Slik skal dere si til mennene i Jabesh Gilead: I morgen, når solen blir varm, skal dere få hjelp." Så kom budbærerne og fortalte det til mennene i Jabesh, og de gledet seg. 10 Mennene i Jabesh sa: "I morgen skal vi gå ut til dere, og dere kan gjøre med oss som dere finner godt." 11 Neste dag delte Saul folket i tre grupper. De kom midt inn i leiren i morgenvakten og slo ammonittene til dagens hete, og de som ble igjen, ble spredt, slik at ingen av dem var sammen to og to.
• 1 Sam 14:1-9 : 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far. 2 Saul ventet i utkanten av Gibea under et granatepletre i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre menn. 3 Og Ahia, sønn av Ahitub, Ichabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo, bar en efod. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt avgårde. 4 Mellom passene som Jonatan søkte for å komme over til filisternes garnison, var det en skarp klippe på den ene siden og en skarp klippe på den andre siden; den ene het Bozes, og den andre het Sene. 5 Den ene klippen vendte mot nord overfor Mikmas, og den andre mot sør overfor Gibea. 6 Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til garnisonen av disse uomskårne. Kanskje Herren vil virke for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten det er med mange eller få." 7 Hans våpenbærer sa til ham: "Gjør alt som er i ditt hjerte; vend deg til, se, jeg er med deg som ditt hjerte ønsker." 8 Da sa Jonatan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss for dem." 9 Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på vår plass, og ikke gå opp til dem. 10 Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' da vil vi gå opp; for Herren har overgitt dem i våre hender, og dette skal være tegnet for oss." 11 Og begge viste seg for filisternes garnison; og filisterne sa: "Se, hebreerne kommer ut av hullene der de har gjemt seg." 12 Mennene fra garnisonen svarte Jonatan og hans våpenbærer og sa: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe." Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd." 13 Og Jonatan klatret opp på sine hender og føtter, og hans våpenbærer etter ham; og de falt foran Jonatan, og hans våpenbærer slo ned etter ham. 14 Og det første slaget som Jonatan og hans våpenbærer gjorde, var om lag tjue menn på et område på omtrent en halv mål med mark som et åk av okser kunne pløye. 15 Da ble det frykt blant leiren, på marken og blant alt folket; garnisonen og de som plyndret, de også ble grepet av skrekk, og jorden skalv; så det var en veldig stor frykt.
• 1 Sam 17:1-9 : 1 Filisterne samlet sine hærer til krig og var samlet ved Soko, som hører til Juda, og slo leir mellom Soko og Azeka, i Ephes-Dammim. 2 Saul og Israels menn samlet seg også og slo leir i Ela-dalen, og de gjorde seg klare til å møte filisterne i strid. 3 Filisterne sto på et fjell på den ene siden og Israel på fjellet på den andre siden, med en dal mellom seg. 4 Det kom en kriger ut fra filisternes leir, ved navn Goliat fra Gat, som var seks alen og et span høy. 5 Han var iført en kobberhjelm og en skjelldrakt av kobber som veide fem tusen sjekel. 6 Han hadde kobberskinner på bena og et kastespyd av kobber mellom skuldrene. 7 Skaftet på spydet hans var som en vevbjelke, og spydhodet veide seks hundre sjekel jern. Skjoldbæreren hans gikk foran ham. 8 Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut for å gjøre dere klare til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann som kan komme ned til meg. 9 Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg vinner over ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss. 10 Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. La oss møte hverandre i kamp. 11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og meget redde. 12 David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda, som het Isai; han hadde åtte sønner, og Isai var gammel og erfaren i Sauls dager. 13 De tre eldste sønnene til Isai hadde fulgt Saul i krigen, og de het Eliab, den førstefødte, Abinadab, og den tredje, Sjamma. 14 David var den yngste; de tre eldste fulgte Saul. 15 Men David drog bort fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem. 16 Filisteren kom fram både om morgenen og kvelden og stilte seg fram i førti dager. 17 Isai sa til sin sønn David: Ta nå denne efa av det ristede kornet til dine brødre, og disse ti brød, og løp til leiren til dine brødre. 18 Ta også disse ti ostene til tusenmannsføreren deres, og se hvordan dine brødre har det, og ta med et bevis på deres tilstand. 19 Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne. 20 David sto tidlig opp om morgenen og forlot sauene hos en gjeter, tok det Isai hadde befalt og kom til leiren, som var ved kongens mur som var på vei til kamp, og han ropte krigsrop. 21 Israel og filisterne stilte seg i slagorden, hær mot hær. 22 David etterlot sitt utstyr hos den som bevoktet utstyret og løp til hæren. Da han kom dit, hilste han sine brødre. 23 Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren fra Gat ved navn Goliat, frem fra filisternes leirer. Han talte de samme ordene som han hadde gjort tidligere, og David hørte det. 24 Når Israels menn så mannen, flyktet de fra ham og var meget redde. 25 Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som er kommet opp? Sannelig, han kommer for å håne Israel. Den som beseirer ham, vil kongen berike med stor rikdom, gi ham sin datter og gjøre hans fars hus fritt i Israel. 26 David spurte mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den mann som dreper denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som håner den levende Guds hær? 27 Folket svarte ham med de samme ordene og sa hva som skal gjøres med den som dreper ham. 28 Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget. 29 David svarte: Hva har jeg gjort galt nå? Er det ikke en grunn? 30 Han vendte seg bort fra ham mot en annen og gjentok det samme spørsmålet, og folket ga ham det samme svaret som tidligere. 31 Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham. 32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren. 33 Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham; for du er ung, og han er en mann av krig fra ungdommen. 34 David sa til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer, og det kom en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken. 35 Jeg gikk etter den, slo den og reddet lammet ut av munnen dens, og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den. 36 Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær. 37 David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg. 38 Så kledde Saul David i sin rustning, la en kobberhjelm på hans hode og kledde ham i et brynje. 39 David spente sverdet om sin rustning og forsøkte å gå; men han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det. Så tok David dem av. 40 Han tok sin stav i hånden, valgte fem glatte steiner fra bekken og la dem i hyrdesekken sin, med slyngen i hånden. Så nærmet han seg filisteren. 41 Filisteren kom nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham. 42 Da filisteren så opp og så David, foraktet han ham; for han var bare en ungdom, rødaktig og med et skjønt utseende. 43 Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder. 44 Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr. 45 David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd; men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Gud, navn, Israels Gud, som du har hånet. 46 I dag skal Herren overgi deg i min hånd, og jeg skal slå deg og ta hodet ditt av deg, og jeg skal gi likene av filisterhærens menn i dag til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel. 47 Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke redder med sverd og spyd, for kampen er Herrens, og han skal gi dere i vår hånd. 48 Så snart filisteren beveget seg fram for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren. 49 David rakte hånden ned i sekken, tok ut en stein, slynget den og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen, og han falt med ansiktet mot jorden. 50 Slik overvant David filisteren med steinslynge og stein, slo filisteren og drepte ham; men det var ikke noe sverd i Davids hånd. 51 Da løp David og sto over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham med det og hogg hodet av ham. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de. 52 Israels og Judas menn reiste seg, ropte med høyt rop og forfulgte filisterne til du kommer til dalen og portene i Ekron. Filisternes døde lå strødd langs veien til Sha'araim, helt til Gat og Ekron. 53 Israels barn vendte tilbake etter å ha forfulgt filisterne, og de plyndret leirene deres. 54 David tok hodet av filisteren og brakte det til Jerusalem, men satte rustningen hans i sitt telt. 55 Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvis sønn er denne unge mann? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke. 56 Kongen sa: Spør hvem sønnen til denne ungmannen er. 57 Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans. 58 Saul spurte ham: Hvis sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
• Jer 5:6 : 6 Derfor skal en løve fra skogen slå dem, en ulv fra ørkenen skal ødelegge dem, en leopard skal vokte over deres byer: hver den som går ut, skal bli revet i stykker; for deres overtredelser er mange, og deres frafall er økt.
• Esek 22:25 : 25 Det er en sammensvergelse av hennes profeter midt iblant seg, som en brølende løve som river sitt bytte i stykker. De har fortært sjeler, de har tatt varer og kostbare ting, og har gjort mange enker midt i henne.
• 1 Mos 46:21 : 21 Benjamins sønner var Bela, Beker, Asjbel, Gera, Naaman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard.
• 4 Mos 23:24 : 24 Se, folket skal reise seg som en løve, og løfte seg som en ung løve: han skal ikke legge seg før han har fortært byttet, og drukket de drepte slagne.
• 5 Mos 33:12 : 12 Om Benjamin sa han: Herrens kjære skal bo trygt ved Ham; Herren skal dekke ham hele dagen, og han skal bo mellom hans skuldre.
• Dom 3:15-29 : 15 Men da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren opp en frelser for dem, Ehud, sønn av Gera, en Benjamitt, en mann som var venstrehendt. Ved ham sendte Israels barn en gave til Eglon, kongen av Moab. 16 Ehud laget en dolk med to skarpe kanter, en alen lang, og bandt den under klærne på høyre lår. 17 Han bar gaven fram for Eglon, kongen av Moab, og Eglon var en svært fet mann. 18 Da han hadde overrakt gaven, sendte han folket som hadde båret gaven, av sted. 19 Selv vendte han tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.» Da sa kongen: «Vær stille.» Alle standende tjenere ble sendt ut av rommet. 20 Ehud kom til ham mens han satt i den kjølige salongen som han hadde for seg selv. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Så reiste han seg fra setet. 21 Ehud rakte ut venstre hånd, tok dolken fra høyre lår og stakk den i magen hans. 22 Heftet fulgte etter bladet inn, og fettet lukket seg bak bladet, så han ikke kunne dra dolken ut av magen, og avføringen kom ut. 23 Ehud gikk ut i vestibylen og stengte dørene til salongen bak seg og låste dem. 24 Da han var gått ut, kom kongens tjenere. De så at dørene til salongen var låst og sa: «Visst dekker han sine føtter i den kjølige salongen.» 25 De ventet til de ble forlegne, men da han ikke åpnet dørene til salongen, tok de nøkkelen og åpnet. Der lå deres herre død på gulvet. 26 Ehud hadde unnsluppet mens de nølte, og han gikk forbi de utskårne bildene og flyktet til Seirata. 27 Da han kom dit, blåste han i trompeten på Efraims fjell, og Israels barn gikk ned med ham fra fjellet, og han ledet dem. 28 Han sa til dem: «Følg etter meg, for Herren har overgitt fiendene deres, moabittene, i deres hånd.» Da dro de ned etter ham og besatte vadestedene ved Jordan mot Moab og tillot ingen å komme over. 29 De drepte på den tid omkring ti tusen av moabittene, alle sterke og modige menn, og ingen unnslapp.