Verse 7

en tid for å rive i stykker, og en tid for å sy; en tid for å være stille, og en tid for å tale;

Other Translations

Referenced Verses

  • Amos 5:13 : 13 Derfor skal den kloke tie i en slik tid; for det er en ond tid.
  • 1 Mos 37:29 : 29 Da Reuben kom tilbake til brønnen, så han at Josef ikke var der, og han rev sine klær.
  • 1 Mos 37:34 : 34 Jakob rev sine klær, bandt sekkelerret om livet, og sørget over sin sønn i mange dager.
  • 1 Mos 44:18 : 18 Så trådte Juda frem og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord til min herre, og la ikke din vrede være tent mot din tjener; for du er som farao.
  • 1 Mos 44:34 : 34 For hvordan kan jeg dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke bære å se den ulykke som vil ramme min far.
  • 1 Sam 19:4-5 : 4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg. 5 Han risikerte livet sitt og slo filisteren, og Herren gav Israel en stor seier. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
  • 1 Sam 25:24-44 : 24 Hun kastet seg for hans føtter og sa: La meg, min herre, ta på meg skylden! La din tjenestekvinne få snakke til deg, og lytt til dine tjenestekvinnes ord. 25 La ikke min herre ta hensyn til denne onde mannen Nabal; for som hans navn er, slik er han. Nabal heter han, og dårskap er hos ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre hadde sendt. 26 Nå, min herre, sverger ved Herren og ved ditt eget liv, at Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og hevn ved din egen hånd, la nå dine fiender og de som ønsker deg ondt, minst være som Nabal. 27 Nå, denne gaven som din tjenestekvinne har bragt til min herre, skal gis til de unge mennene som følger min herre. 28 Tilgi, ber jeg deg, din tjenestekvinnes overtredelse, for Herren vil visselig bygge et sikkert hus for min herre, fordi min herre kjemper Herrens kamper; og ondskap vil aldri bli funnet hos deg, alle dine dager. 29 Selv om mennesker står opp for å forfølge deg og ta ditt liv, skal ditt liv være bundet opp med Herrens, din Guds liv. Men dine fienders sjeler vil han slynge bort som fra en slynge. 30 Når Herren gjør for min herre alt det gode han har lovet deg, og setter deg som fyrste over Israel, 31 da skal dette ikke være til sorg eller anfektelse i hjertet for min herre, verken det at du har utøst uskyldig blod, eller at min herre har hevnet seg selv. Når Herren har gjort vel mot min herre, så husk din tjenestekvinne. 32 David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg, 33 og velsignet være din dom og velsignet være du som i dag har hindret meg fra blodskyld og fra å hevne meg med min egen hånd. 34 For sannelig, lik Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, hadde det ikke vært én mann igjen til morgenen av Nabals hus. 35 Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus, se, jeg har hørt på dine ord og tatt imot deg. 36 Da Abigail kom til Nabal, se, da holdt han et gjestebud i huset sitt, som en kongelig fest; og hans hjerte ble glade, for han var meget drukket. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgenen kom. 37 Da skjedde det om morgenen, da rusen var gått ut av Nabal, at hans kone fortalte ham disse ting; og hans hjerte ble dødt i hans bryst, og han ble som stein. 38 Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde. 39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren som har talt min uklanderlighets sak fra Nabals hånd, og har holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herrens hånd har vendt Nabals ondskap tilbake over hans eget hode. David sendte bud og snakket med Abigail om å ta henne til kone. 40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til kone. 41 Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot bakken og sa: Se, din tjenestekvinne er en tjener til å vaske servitørernes føtter hos min herre. 42 Abigail gjorde seg raskt i stand, steg opp på eselet med de fem tjenestepiker som fulgte henne; hun fulgte etter Davids sendebud og ble hans hustru. 43 David tok også Ahinoam fra Jisreel, og de ble begge hans hustruer. 44 Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids hustru, til Palti, sønn av Laish, som var fra Gallim.
  • 2 Sam 1:11 : 11 Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
  • 2 Sam 3:31 : 31 David sa til Joab og hele folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte båren.
  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestoff, fastet og lå i sekkestoff, og gikk stille rundt.
  • 2 Kong 5:7 : 7 Da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han i stykker klærne sine og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender bud til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Se hvordan han søker en anledning til strid mot meg.»
  • Est 4:13-14 : 13 Da ba Mordekai dem gi Ester dette svaret: Tenk ikke med deg selv at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene. 14 For om du tier stille i denne tid, vil frihet og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om du ikke er kommet til kongedømmet for en tid som denne?
  • Est 7:4 : 4 For vi er blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og gå til grunne. Men hvis vi hadde blitt solgt som slaver, hadde jeg tiet, selv om fienden aldri kunne ha kompensert for kongens skade.
  • Job 2:13 : 13 Så satt de hos ham på bakken i sju dager og sju netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans sorg var meget stor.
  • Job 32:4-9 : 4 Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de var eldre enn ham. 5 Men da Elihu så at det ikke var noe svar i munnen på disse tre mennene, ble vreden hans tent. 6 Og Elihu, sønn av Barakel fra Bus, svarte og sa: Jeg er ung, og dere er svært gamle; derfor holdt jeg meg tilbake og våget ikke å uttrykke min mening. 7 Jeg sa: Alder bør tale, og mange år bør lære visdom. 8 Men det er en ånd i mennesket, og Den Allmektiges ånde gir dem forstand. 9 Det er ikke de store som er kloke, heller ikke de gamle som forstår rett. 10 Derfor sa jeg: Lytt til meg, også jeg vil vise min mening. 11 Se, jeg ventet på deres ord, jeg lyttet til deres resonnementer mens dere lette etter hva dere skulle si. 12 Ja, jeg fulgte med dere, og se, ingen overbeviste Job, eller svarte på hans ord, blant dere. 13 Pass på at dere ikke sier: Vi har funnet visdom; Gud kan overvinne ham, ikke mennesker. 14 For han har ikke rettet sine ord mot meg; heller ikke vil jeg svare ham med deres taler. 15 De er forskrekket, de svarer ikke mer; de har ikke et ord å si. 16 Og skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står stille og ikke svarer mer? 17 Også jeg vil svare min del, også jeg vil vise min mening. 18 For jeg er full av ord; ånden inni meg presser på. 19 Se, brystet mitt er som vin uten utløp; liksom nye vinsekker er det klart til å sprenges. 20 Jeg vil tale, så jeg kan bli lettet; jeg vil åpne mine lepper og svare. 21 Jeg ber dere, la meg ikke vise respekt for noen persons rang; heller ikke vil jeg gi smigrende titler til noe menneske. 22 For jeg vet ikke å gi smigrende titler; ellers ville min Skaper snart ta meg bort.
  • Sal 39:2 : 2 Jeg ble stum av stillhet, jeg holdt meg rolig, til og med fra det gode, og min sorg ble rørt opp.
  • Ordsp 24:11-12 : 11 Red de som føres til døden, og hold tilbake dem som gjøres klar til å bli drept. 12 Om du sier: Se, vi visste det ikke, veier ikke han som vurderer hjertene det? Holder ikke han som bevarer din sjel rede på det? Skal han ikke gjengjelde hver enkelt etter hans gjerning?
  • Ordsp 31:8-9 : 8 Åpne din munn for de stumme, for alle som er forlatt. 9 Åpne din munn, døm rettferdig, og gi rett til den fattige og nødlidende.
  • Jes 36:21 : 21 Men de tidde og svarte ham ikke med et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
  • Jer 8:14 : 14 Hvorfor sitter vi stille? Samle dere og la oss gå inn i de befestede byene, og la oss være stille der; for Herren vår Gud har ført oss til stillhet, og gitt oss galledrikk å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
  • Jer 36:24 : 24 Og de ble ikke redde, heller ikke rev de klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hadde hørt alle disse ordene.
  • Klag 3:28 : 28 La ham sitte alene og tie, fordi han har lagt det på ham.
  • Joel 2:13 : 13 Riv i stykker hjertet, ikke klærne deres, vend om til Jehova deres Gud; for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og han angrer det onde.
  • Amos 8:3 : 3 Og sangene i tempelet skal bli klagesanger på den dagen, sier Herren Jehova: de døde kroppene skal være mange: overalt skal de kastes ut i stillhet.
  • Mika 7:5 : 5 Stol ikke på en nabo; sett ikke din lit til en venn; hold din munn lukket selv for henne som hviler i din favn.
  • Luk 19:37-40 : 37 Da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler å glede seg og prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett. 38 De sa: Velsignet er kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste! 39 Noen av fariseerne i folkemengden sa til ham: Mester, irettesett disiplene dine. 40 Han svarte: Jeg sier dere: Om disse tier, skal steinene rope.
  • Apg 4:20 : 20 For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
  • Apg 9:39 : 39 Peter reiste seg og gikk med dem. Da han kom fram, førte de ham opp til det rommet; alle enkene sto rundt ham og gråt, viste ham kjortlene og klærne som Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.