Verse 10

Du viste tegn og under på farao, hele hans tjenerskap og alt folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du skapte deg et navn som er kjent den dag i dag.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Du gjorde tegn og undere mot farao, alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Du gjorde tegn og under på Farao og på alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de motarbeidet dem med stolthet. Slik har du skapt deg et navn, som det er i dag.

• Norsk King James

  Og du viste tegn og under mot Farao, og mot alle hans tjenere og hele folket i hans land; for du kjente deres stolthet mot dem. Derfor fikk du et navn som fortsatt står i dag.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Du gjorde tegn og undre mot farao, alle hans tjenere og alt folket i landet hans, siden du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem, og du gjorde deg et navn, slik det er den dag i dag.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Du gjorde tegn og under i Egypt mot farao, hans tjenere og all hans folk, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du vant deg et navn som det er den dag i dag.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.

• o3-mini KJV Norsk

  Du viste tegn og underverker overfor farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovent mot ham; slik ble ditt navn kjent, slik det er den dag i dag.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Du gjorde tegn og under mot farao, mot hans tjenere og hele hans folk, for du visste hvor hovmodige de handlet mot dem, og du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  You performed signs and wonders against Pharaoh, all his officials, and all the people of his land, for You knew how arrogantly they treated them. And You made a name for Yourself that endures to this day.

• biblecontext

  { "verseID": "Nehemiah.9.10", "source": "וַ֠תִּתֵּן אֹתֹ֨ת וּמֹֽפְתִ֜ים בְּפַרְעֹ֤ה וּבְכָל־עֲבָדָיו֙ וּבְכָל־עַ֣ם אַרְצ֔וֹ כִּ֣י יָדַ֔עְתָּ כִּ֥י הֵזִ֖ידוּ עֲלֵיהֶ֑ם וַתַּֽעַשׂ־לְךָ֥ שֵׁ֖ם כְּהַיּ֥וֹם הַזֶּֽה׃", "text": "And *wattittēn* *ʾōtōt* and *mōpətîm* in *Parʿōh* and in all-*ʿăḇādāyw* and in all-*ʿam* *ʾarṣô*, because *yādaʿtā* that *hēzîdû* against them, and *wattaʿaś*-for you *šēm* as *hayyôm* the *zeh*.", "grammar": { "*wattittēn*": "qal imperfect consecutive 2nd person masculine singular - and you gave", "*ʾōtōt*": "masculine plural - signs", "*mōpətîm*": "masculine plural - wonders/portents", "*Parʿōh*": "proper noun - Pharaoh", "*ʿăḇādāyw*": "masculine plural with 3rd person masculine singular suffix - his servants", "*ʿam*": "masculine singular construct - people of", "*ʾarṣô*": "feminine singular with 3rd person masculine singular suffix - his land", "*yādaʿtā*": "qal perfect 2nd person masculine singular - you knew", "*hēzîdû*": "hiphil perfect 3rd person common plural - they acted presumptuously", "*wattaʿaś*": "qal imperfect consecutive 2nd person masculine singular - and you made", "*šēm*": "masculine singular - name", "*hayyôm*": "masculine singular - the day", "*zeh*": "demonstrative adjective - this" }, "variants": { "*wattittēn*": "you gave/provided/placed", "*ʾōtōt*": "signs/tokens/symbols", "*mōpətîm*": "wonders/marvels/portents/miracles", "*ʿăḇādāyw*": "his servants/officials/slaves", "*ʿam*": "people/nation/folk", "*ʾarṣô*": "his land/country/territory", "*yādaʿtā*": "you knew/recognized/were aware", "*hēzîdû*": "they acted presumptuously/proudly/arrogantly", "*wattaʿaś*": "you made/created/established", "*šēm*": "name/reputation/fame", "*hayyôm*": "the day/today" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Du gjorde tegn og under mot farao, hans tjenere og hele hans folk, fordi du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du laget deg et navn som er kjent den dag i dag.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og du gjorde Tegn og underfulde Gjerninger paa Pharao og paa alle hans Tjenere og paa alt Folket i hans Land, thi du vidste, at de havde handlet hovmodeligen mod dem, og du gjorde dig et Navn, som (det er) paa denne Dag.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou kwest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as it is this day.

• KJV 1769 norsk

  Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele hans land, for du visste at de handlet stolt mot dem. Du fikk deg et navn, slik det er i dag.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  You showed signs and wonders against Pharaoh, against all his servants, and against all the people of his land. For You knew they acted proudly against them. So You made a name for Yourself, as it is this day.

• King James Version 1611 (Original)

  And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as it is this day.

• Norsk oversettelse av Webster

  Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Og du skapte deg et navn som varer til denne dag.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Du utførte tegn og under mot Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land, for Du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Og Du har gjort Deg et navn som det er i dag.

• Norsk oversettelse av BBE

  Du gjorde tegn og underverk mot Farao, hans tjenere og hele hans folk, for du så deres grusomhet mot dem. Slik fikk du deg et navn som muntlig omtales i dag.

• Coverdale Bible (1535)

  and shewed tokes and wonders vpo Pharao, and on all his seruautes, and on all his people of his londe: for thou knewest yt they were presumptuous & cruell against them, & so madest thou the a name as it is this daie.

• Geneva Bible (1560)

  And shewed tokens & wonders vpon Pharaoh, and on all his seruants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudely against them: therefore thou madest thee a Name, as appeareth this day.

• Bishops' Bible (1568)

  And shewed tokens and wonders vpon Pharao and all his seruauntes, and on all the people of his lande: For thou knowest that they were presumptuous and cruell against them: and so madest thou thee a name as it is this day.

• Authorized King James Version (1611)

  And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as [it is] this day.

• Webster's Bible (1833)

  and shown signs and wonders on Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for you knew that they dealt proudly against them, and did get you a name, as it is this day.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and dost give signs and wonders on Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land, for Thou hast known that they have acted proudly against them, and Thou makest to Thee a name as `at' this day.

• American Standard Version (1901)

  and showedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for thou knewest that they dealt proudly against them, and didst get thee a name, as it is this day.

• Bible in Basic English (1941)

  And you did signs and wonders on Pharaoh and all his servants and all the people of his land; for you saw how cruel they were to them. So you got yourself a name as it is today.

• World English Bible (2000)

  and showed signs and wonders against Pharaoh, and against all his servants, and against all the people of his land; for you knew that they dealt proudly against them, and made a name for yourself, as it is this day.

• NET Bible® (New English Translation)

  You performed awesome signs against Pharaoh, against his servants, and against all the people of his land, for you knew that the Egyptians had acted presumptuously against them. You made for yourself a name that is celebrated to this day.

Referenced Verses

• Jer 32:20 : 20 Du satte tegn og under i Egypt, og gjør det fortsatt, både i Israel og blant andre mennesker, og du har gjort deg et navn, som den dag i dag.
• Dan 9:15 : 15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og gjorde deg et navn, som det er i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
• 2 Mos 5:2 : 2 Men farao sa: Hvem er Herren, så jeg skulle høre på han og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel gå.
• Jes 63:12 : 12 Han som lot sin herlige arm gå ved Moses' høyre hånd, han som skilte vannene foran dem for å skape seg et evig navn?
• Jes 63:14 : 14 Som kveg som går ned i dalen, slik ga Herrens Ånd dem hvile; slik ledet du ditt folk for å skape deg et herlig navn.
• 2 Mos 14:1-9 : 1 Og Herren talte til Moses og sa, 2 «Si til Israels barn at de skal snu og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Baal-Sefon. Der skal dere slå leir ved havet.» 3 Farao vil si om Israels barn: «De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.» 4 Og jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, og han vil følge etter dem. Jeg vil få ære over Farao og hele hans hær. Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik. 5 Da kongen av Egypt fikk høre at folket hadde flyktet, forandret hjertet til Farao og hans tjenere seg mot folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort, at vi har sluppet Israel bort fra vår tjeneste?» 6 Så gjorde han klar vognen sin og tok folket med seg. 7 Han tok seks hundre utvalgte vogner og alle vognene i Egypt, med førere over dem alle. 8 Og Herren gjorde hjertet til Farao, kongen av Egypt, hardt, så han forfulgte Israels barn, som hadde dratt ut med freidig hånd. 9 Egypterne forfulgte dem, med alle Faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, og de innhentet dem der de lå ved havet, ved siden av Pi-Hahirot, foran Baal-Sefon. 10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver nok i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ødemarken? Hvorfor har du gjort dette mot oss, og ført oss ut av Egypt?» 12 «Var det ikke det vi sa til deg i Egypt, 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ødemarken.» 13 Men Moses sa til folket: «Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil utføre for dere i dag. For egypterne som dere ser i dag, skal dere aldri se mer.» 14 «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» 15 Og Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.» 16 «Løft staven din og strekk ut hånden over havet og del det, slik at Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørr grunn.» 17 «Og jeg, se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Jeg vil få ære over Farao og hele hans hær, over hans vogner og ryttere.» 18 «Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg har fått ære over Farao, hans vogner og hans ryttere.» 19 Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Og skystøtten foran dem flyttet seg og stod bak dem, 20 og den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var der med mørke, men ga lys om natten. Så den ene kom ikke nær den andre hele natten. 21 Moses rakte ut hånden over havet; og Herren lot havet trekke seg tilbake med en sterk østavind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt. 22 Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side. 23 Egypterne forfulgte dem, og gikk etter dem inn i midten av havet med alle Faraos hester, vogner og ryttere. 24 I morgenvakten så Herren ned på egyptenes hær fra ildstøtten og skyen, og forvirret egypternes hær. 25 Og han fjernet hjulene fra deres vogner, slik at de kjørte tungt. Da sa egypterne: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.» 26 Og Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.» 27 Moses rakte ut hånden over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake til sin fulle styrke. Egypterne flyktet mot det, og Herren kastet egypterne inn i havet. 28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene, rytterne og hele Faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem. Ikke én av dem ble igjen. 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet; og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side. 30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde ved sjøbredden. 31 Og da Israel så det store verket som Herren hadde gjort mot egypterne, fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.
• 2 Mos 18:11 : 11 Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder; for det de stolte seg på, vendte seg mot dem.
• 5 Mos 4:34 : 34 Eller har Gud noen gang prøvd å gå og ta seg en nasjon ut av en annen nasjon, ved prøvelser, ved tegn og under, og ved krig, og ved sterk hånd og utstrakt arm, og ved store redsler, i samsvar med alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt foran øynene deres?
• 5 Mos 11:3-4 : 3 og hans tegn og gjerninger, som han gjorde midt i Egypt mot farao, kongen i Egypt, og mot hele landet hans. 4 Og det han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og vogner, hvordan han lot vannet i Rødehavet renne over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren ødela dem den dag i dag.
• Jos 2:10-11 : 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut fra Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene Sihon og Og, som var på den andre siden av Jordan, som dere utryddet totalt. 11 Så snart vi hørte det, smeltet hjertene våre bort, og det var ikke lenger mot igjen i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen ovenfor og på jorden nedenfor.
• Job 40:11-12 : 11 La din vrede flyte over; se på hver den stolte og ydmyk ham. 12 Se på hver den stolte og bring ham lavt; tråkk ned de onde der de står.
• Sal 78:12-13 : 12 Vidunderlige gjerninger gjorde han for deres fedre, i Egypts land, på Zoans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; han fikk vannet til å stå som en voll.
• Sal 78:43-53 : 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine under i Zoans mark, 44 da han forvandlet elvene deres til blod, slik at de ikke kunne drikke av sine strømmer. 45 Han sendte sværmer av fluer for å ødelegge dem, og frosker som plaget dem. 46 Han overga også avlingene deres til gresshopper, og deres arbeid til gresseten. 47 Han ødela vinstokkene deres med hagl, og morbærtrærne deres med frost. 48 Han overga buskapen deres til hagl, og flokkene deres til brennende ild. 49 Han slapp løs sin brennende vrede, vrede, harme og nød, en forsamling av engler med ødeleggelse. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjeler fra døden, men overga dem til pesten, 51 og slo alle førstefødte i Egypt, den første frukt av styrken i Hams telt. 52 Men han førte sitt folk ut som sauer og ledet dem som en flokk i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet overveldet deres fiender.
• Sal 83:18 : 18 for at de skal kjenne at du alene, hvis navn er Herren, er den Høyeste over hele jorden.
• Sal 105:27-37 : 27 De gjorde hans tegn blant dem, Og under i Kams land. 28 Han sendte mørke, og det ble mørkt; De gjorde ikke opprør mot hans ord. 29 Han forvandlet deres vann til blod, Og drepte deres fisk. 30 Deres land krydde av frosker, Selv i kamrene til deres konger. 31 Han talte, og det kom fluer, Og lus i hele deres land. 32 Han ga dem hagl i stedet for regn, Og ildflammende ild i deres land. 33 Han slo deres vinstokker og deres fikentrær, Og brøt trærne i deres grenser. 34 Han talte, og gresshopper kom, Og larver, og de var talløse, 35 Og de fortærte enhver urt i deres land, Og de åt opp frukten på deres marker. 36 Han slo også alle førstefødte i deres land, Den fremste av all deres styrke. 37 Og han førte dem ut med sølv og gull; Og det var ikke en svak person blant deres stammer.
• Sal 106:7-9 : 7 Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin mektige kraft kjent. 9 Han truet Rødehavet, og det ble tørt; han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Han reddet dem fra deres fienders hånd og fridde dem fra fiendens grep. 11 Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake.
• Sal 135:8-9 : 8 Han slo de førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr. 9 Han sendte tegn og under midt iblant deg, Egypt, mot Farao og alle hans tjenere.
• Sal 136:10-15 : 10 Han som slo Egypt ved deres førstefødte; for hans miskunn varer evig. 11 Og førte Israel ut fra dem; for hans miskunn varer evig. 12 Med sterk hånd og utrakt arm; for hans miskunn varer evig. 13 Han som delte Rødehavet i to; for hans miskunn varer evig. 14 Og lot Israel gå gjennom midten av det; for hans miskunn varer evig. 15 Men han styrtet Farao og hans hær i Rødehavet; for hans miskunn varer evig.
• 2 Mos 5:7-8 : 7 Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein som tidligere. La dem selv samle halm. 8 Men antallet murstein de pleide å lage tidligere, skal dere fortsatt kreve av dem. Dere skal ikke redusere noe av det, for de er late. Derfor roper de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud.
• 2 Mos 7:1-12:32 : 1 Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg som Gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet. 2 Du skal tale alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til farao så han lar Israels barn gå ut av hans land. 3 Og jeg vil forherde faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egyptens land. 4 Men farao vil ikke høre på dere, og jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt med store straffedommer. 5 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem. 6 Og Moses og Aron gjorde slik; som Herren hadde befalt dem, slik gjorde de. 7 Og Moses var åtti år gammel og Aron åttitre år gammel da de talte til farao. 8 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa, 9 Når farao taler til dere og sier: Gjør et undertegn for meg, da skal du si til Aron: Ta staven din og kast den ned foran farao, så den blir til en slange. 10 Og Moses og Aron gikk inn til farao og gjorde som Herren hadde befalt; og Aron kastet ned sin stav foran farao og foran hans tjenere, og den ble til en slange. 11 Da kalte også farao på de vise mennene og trollmennene; og de, de egyptiske magikerne, gjorde det samme med sine kunster. 12 For de kastet hver sin stav, og de ble til slanger; men Arons stav slukte dem. 13 Og faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt. 14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå. 15 Gå til farao om morgenen; se, han går ned til vannet, og du skal stå ved bredden av elven for å møte ham; og staven som ble til en slange skal du ta i din hånd. 16 Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: Slipp mitt folk så de kan tjene meg i ørkenen; men hittil har du ikke hørt. 17 Så sier Herren: Ved dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, jeg vil slå med staven som er i min hånd på vannet i elven, og det skal bli til blod. 18 Og fisken i elven skal dø, og elven skal bli vond; og egypterne skal avsky å drikke vannet fra elven. 19 Og Herren sa til Moses: Si til Aron, Ta staven din, og strekk ut hånden over Egyptens vann, over elvene, over bekkene, over dammene og over alle vannbassengene, så de skal bli til blod; og det skal være blod over hele Egyptens land, både i trekar og i steinkar. 20 Og Moses og Aron gjorde slik som Herren hadde befalt; og han løftet opp staven og slo vannet i elven for faraos og hans tjeners ansikter, og alt vannet i elven ble til blod. 21 Og fisken i elven døde, og elven ble vond, og egypterne kunne ikke drikke vann fra elven, og blodet var over hele Egyptens land. 22 Og de egyptiske magikerne gjorde det samme med sine kunster, og faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt. 23 Og farao vendte seg og gikk inn i sitt hus, og han tok heller ikke dette til hjerte. 24 Og alle egypterne gravde omkring elven etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av vannet i elven. 25 Og sju dager gikk etter at Herren hadde slått elven. 1 Og Herren talte til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg. 2 Hvis du nekter å slippe dem, vil jeg slå hele landet ditt med frosker. 3 Elven skal vrimle av frosker, som skal komme inn i huset ditt, soverommet ditt, opp på sengen din, i huset til dine tjenere, over ditt folk, inn i ovnene dine og i deigtrauene dine. 4 Froskene skal komme opp over deg, ditt folk og alle dine tjenere. 5 Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut hånden din med staven din over elvene, bekkene og dammene, og få froskene til å komme opp over Egyptens land. 6 Og Aron rakte ut hånden sin over vannet i Egypt, og froskene kom opp og dekket Egyptens land. 7 Og magikerne gjorde det samme med sine trolldomskunster og fikk frosker til å komme opp over Egyptens land. 8 Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Be til Herren om å ta bort froskene fra meg og mitt folk, så skal jeg la folket gå og ofre til Herren. 9 Moses sa til farao: Du skal få æren av å velge når jeg skal gå i forbønn for deg, dine tjenere og ditt folk, slik at froskene blir fjernet fra deg og husene dine, og bare blir igjen i elven. 10 Han sa: I morgen. Moses svarte: Det skal være som du sier, så du kan vite at det ikke er noen som Herren vår Gud. 11 Froskene skal vike fra deg, husene dine, tjenerne dine og folket ditt; de skal bare bli igjen i elven. 12 Moses og Aron forlot farao, og Moses ropte til Herren angående froskene som han hadde brakt over farao. 13 Og Herren gjorde som Moses hadde sagt; froskene døde i husene, på gårdsplassene og i markene. 14 De samlet dem sammen i hauger, og landet stinket. 15 Men da farao så at det ble et lettelsens pust, forherdet han hjertet sitt og lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt. 16 Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut staven din og slå støvet på jorden, så skal det bli lus over hele Egyptens land. 17 De gjorde slik; Aron rakte ut hånden med staven sin og slo støvet på jorden, og det ble lus på folk og dyr. Alt støvet på jorden ble til lus over hele Egyptens land. 18 Magikerne forsøkte å gjøre det samme med sine trolldomskunster for å få frem lus, men de kunne ikke. Det var lus på mennesker og dyr. 19 Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men farao forherdet hjertet sitt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt. 20 Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao når han går ut til vannet og si til ham: Så sier Herren: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg. 21 Hvis du ikke vil slippe mitt folk, vil jeg sende sværmer av fluer over deg, dine tjenere, ditt folk og dine hus. Egyptenes hus skal bli fylt av sværmer av fluer, og også bakken de står på. 22 Men på den dagen vil jeg sette av landene Gosjen, der mitt folk bor, slik at det ikke kommer sværmer av fluer; for at du skal vite at jeg er Herren midt på jorden. 23 Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk; i morgen skal dette tegnet skje. 24 Og Herren gjorde slik; det kom tunge sværmer av fluer inn i huset til farao og i huset til hans tjenere. Hele Egyptens land ble ødelagt på grunn av fluesvermen. 25 Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Gå, ofre til deres Gud i landet. 26 Moses svarte: Det er ikke riktig å gjøre slik, for vi ville ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Vil ikke egypterne steine oss dersom vi ofrer det som er en styggedom for dem? 27 Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, som han befaler oss. 28 Farao sa: Jeg vil la dere gå og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt bort. Be for meg. 29 Moses svarte: Se, jeg vil gå ut fra deg og be til Herren om at fluesvermen må vike fra farao, fra hans tjenere og fra hans folk i morgen; men la ikke farao lure oss igjen ved å nekte å slippe folket for å ofre til Herren. 30 Moses gikk ut fra farao og ba til Herren. 31 Og Herren gjorde som Moses hadde sagt; han fjernet fluesvermen fra farao, hans tjenere og hans folk; ikke én ble igjen. 32 Men farao forherdet hjertet sitt også denne gangen, og han lot ikke folket gå. 1 Deretter sa Jehova til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Jehova, Hebreernes Gud, La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 2 For hvis du nekter å la dem gå, og fortsatt vil holde dem tilbake, 3 se, så vil Jehovas hånd komme over ditt buskap som er på marken, over hestene, over eslene, over kamelene, over dyreflokkene og over hjordene: det vil oppstå en svært alvorlig pest. 4 Og Jehova skal gjøre forskjell på Israels buskap og Egypts buskap, og ingen ting av det som tilhører Israels barn skal dø. 5 Og Jehova fastsatte en tid og sa: I morgen skal Jehova gjøre dette i landet. 6 Og Jehova gjorde dette neste dag, og all buskapen i Egypt døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste. 7 Og farao sendte speidere, og se, det var ikke en eneste av Israels barns buskap som var død. Men faraos hjerte var sta, og han lot ikke folket gå. 8 Og Jehova sa til Moses og Aron: Ta håndfuller av aske fra ovnen, og la Moses kaste den opp mot himmelen foran farao. 9 Og det skal bli et fint støv over hele Egypt, og det skal bli byller som bryter ut med blemmer på mennesker og dyr i hele Egypt. 10 Og de tok asken fra ovnen og stilte seg foran farao, og Moses kastet den opp mot himmelen, og det ble byller som brøt ut med blemmer på mennesker og dyr. 11 Og magikerne kunne ikke stå foran Moses på grunn av byllene, for byllene var på magikerne og på alle egypterne. 12 Og Jehova gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, som Jehova hadde sagt til Moses. 13 Og Jehova sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao, og si til ham: Så sier Jehova, Hebreernes Gud, La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 14 For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot deg, mot dine tjenere og mot ditt folk, slik at du skal vite at det ikke er noen som meg i hele verden. 15 For nå kunne jeg ha rakt ut min hånd og slått deg og ditt folk med pest, slik at du var blitt utslettet fra jorden. 16 Men for dette har jeg opprettholdt deg, for at jeg skal vise deg min makt, og at mitt navn skal forkynnes over hele jorden. 17 Men ennå opphøyer du deg mot mitt folk, og du vil ikke la dem gå. 18 Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det regne en svært kraftig haglstorm, slik som ikke har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt, og til nå. 19 Send derfor og hent inn din buskap og alt du har på marken, for hver mann og dyr som finnes på marken og ikke bringes hjem, skal få haglet over seg og dø. 20 Den blant faraos tjenere som fryktet Jehovas ord, beforet sine tjenere og sin buskap til husene. 21 Men den som ikke brydde seg om Jehovas ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken. 22 Og Jehova sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kan bli hagl over hele Egypt, over mennesker, over dyr og over hver plante på marken i hele Egypt. 23 Og Moses rakte ut staven sin mot himmelen, og Jehova sendte torden og hagl, og ild flammende ned på jorden; og Jehova lot hagl regne over Egypt. 24 Så det ble hagl og ild blandet med haglet, veldig kraftig, slik som det ikke hadde vært i hele Egypt fra det ble en nasjon. 25 Og haglet slo ned alt som var på marken i hele Egypt, både mennesker og dyr, og haglet slo hver plante på marken og brøt hvert tre på marken. 26 Bare i landet Gosen, der Israels barn var, var det ikke hagl. 27 Og farao sendte bud og kalte på Moses og Aron og sa til dem: Denne gangen har jeg syndet: Jehova er rettferdig, og jeg og mitt folk er ugudelige. 28 Be Jehova, for det har vært nok av denne voldsomme torden og hagl; og jeg vil la dere gå, og dere skal ikke bli lenger. 29 Og Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg strekke ut mine hender til Jehova; torden skal slutte, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Jehova. 30 Men hva deg og dine tjenere angår, vet jeg at dere ennå ikke frykter Jehova Gud. 31 Og lin og bygg ble slått ned, for byggen hadde nå aks, og linen var i blomst. 32 Men hvete og spelt ble ikke slått ned, for de var ikke vokst opp. 33 Og Moses gikk ut av byen fra farao, og strakte ut sine hender til Jehova; og torden og hagl sluttet, og regn strømmet ikke lenger ned på jorden. 34 Og da farao så at regnet og haglet og torden var sluttet, syndet han ennå mer, og gjorde sitt hjerte hardt, både han og hans tjenere. 35 Og faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Jehova hadde sagt gjennom Moses. 1 Og Herren sa til Moses: Gå til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter, så jeg kan vise mine tegn blant dem. 2 og for at du skal fortelle til dine sønner og dine sønners sønner hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn som jeg har gjort blant dem, så dere skal forstå at jeg er Herren. 3 Da gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg. 4 Hvis du nekter å la folket mitt gå, så vil jeg i morgen bringe gresshopper inn i landet ditt. 5 De skal dekke jorden så man ikke kan se den, og de skal ete det som er igjen etter haglet, og de skal spise opp hvert tre som vokser for dere på markene. 6 Dine hus, og alle dine tjeneres hus, og alle egypternes hus skal fylles, slik som verken dine fedre eller dine fedres fedre har sett fra den dag de kom på jorden til denne dag. Og han vendte om og gikk ut fra farao. 7 Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Ser du ennå ikke at Egypt er ødelagt? 8 Så ble Moses og Aron hentet tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det som skal gå med? 9 Moses svarte: Vi vil gå med våre unge og gamle, med våre sønner og døtre, med våre småfe og storfe, for vi skal holde høytid for Herren. 10 Og han sa til dem: Måtte Herren være med dere, slik jeg lar dere gå med de små. Se dere til, det er fare foran dere. 11 Nei, mennene kan gå og tjene Herren, for det er det dere ønsker. Og de ble jaget ut fra faraos nærvær. 12 Og Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din over Egypts land for gresshoppene, så de kan komme over landet og ete hver plante som er igjen etter haglet. 13 Moses rakte ut staven sin over Egypt, og Herren brakte en østavind over landet hele den dagen og natten. Om morgenen brakte østavinden gresshopper. 14 Gresshoppene kom over hele Egypt og slo seg ned i hele landet; de var svært alvorlige. Før dem hadde ingen sett slike gresshopper, og heller ikke etter dem skal slike bli sett. 15 De dekket hele landets overflate så jorden ble mørklagt, og de åt hver plante og all frukt på trærne, så ingenting grønt ble igjen i trær eller planter på markene i hele Egypt. 16 Da kalte farao raskt på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere. 17 Tilgi nå synden min bare denne ene gang, og be til Herren deres Gud at han må ta bort denne død fra meg. 18 Og han gikk ut fra farao og ba til Herren. 19 Og Herren vendte en sterk vestavind, som tok gresshoppene og blåste dem ut i Rødehavet; ikke en eneste gresshoppe ble igjen i hele Egypts land. 20 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra. 21 Og Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan føles. 22 Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det ble tett mørke i hele Egypts land i tre dager. 23 Ingen kunne se hverandre, og ingen reiste seg fra sitt sted i tre dager; men alle Israels barn hadde lys i sine boliger. 24 Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren, bare la småfeet og storfeet bli; men la barna deres gå med dere. 25 Moses svarte: Du må gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud. 26 Våre dyr skal også gå med oss, ikke en klauv skal bli igjen, for av dem må vi ta til å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit. 27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra. 28 Da sa farao til ham: Gå bort fra meg! Vokt deg, se meg ikke mer, for den dagen du ser meg, skal du dø. 29 Moses sa: Som du sier! Jeg skal ikke se deg mer. 1 Og Herren sa til Moses: Enda en plage vil jeg bringe over farao og Egypt; deretter vil han slippe dere løs. Når han slipper dere, vil han jage dere helt bort. 2 Snakk nå til folket, og la hver mann be sin nabo, og hver kvinne sin nabo, om smykker av sølv og gull. 3 Og Herren gav folket velvilje i egypternes øyne. Moses ble også ansett som en stor mann i Egypt, både av faraos tjenere og folket. 4 Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå ut midt i Egypt. 5 Og alle førstefødte i Egyptens land skal dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til den førstefødte av tjenestekvinnen bak kvernen, og alle førstefødte av buskapen. 6 Og det skal bli et stort rop i hele Egyptens land, som det aldri har vært og aldri vil bli igjen. 7 Men mot noen av Israels barn skal ikke engang en hund vise tennene, verken mot mennesker eller dyr, for dere skal vite hvordan Herren gjør forskjell på egypterne og Israel. 8 Og alle disse tjenerne dine skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg. Og først da vil jeg dra ut. Og han gikk bort fra farao i stor vrede. 9 Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, slik at mine undere kan mangfoldiggjøres i Egyptens land. 10 Og Moses og Aron gjorde alle disse undrene foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra ut av landet sitt. 1 Og Herren talte til Moses og Aron i landet Egypt, og sa: 2 Denne måneden skal være begynnelsen på månedene for dere: den skal være den første måneden i året for dere. 3 Tal til hele menigheten i Israel og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver mann ta seg et lam, et lam for hver husstand, etter deres families hus. 4 Og hvis husstanden er for liten for et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta ett etter antall personer; i henhold til hva hver mann kan spise, skal dere beregne antallet for lammet. 5 Deres lam skal være uten feil, en hann ett år gammel; dere skal ta det fra sauene eller fra geitene. 6 Og dere skal holde det til den fjortende dagen i samme måned; og hele forsamlingen av Israels menighet skal slakte det om kvelden. 7 Og de skal ta blodet og stryke det på begge dørstolpene og på dørbjelken på husene hvor de skal spise det. 8 Og de skal spise kjøttet den natten, stekt over ild, og med usyret brød; med bitre urter skal de spise det. 9 Dere skal ikke spise noe av det rått, heller ikke kokt med vann, men stekt over ilden; hodet med beina og innvollene. 10 Dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen; men det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne med ild. 11 Og slik skal dere spise det: med beltene festet rundt livet, skoene på føttene og staven i hånden; og dere skal spise det i hast: Det er Herrens påske. 12 For jeg vil gå gjennom landet Egypt den natten og slå alle førstefødte i Egypts land, både mennesker og dyr; og over alle Egypts guder vil jeg avsi dommer: Jeg er Herren. 13 Og blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er: Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og det skal ikke være noen pest som ødelegger dere når jeg slår landet Egypt. 14 Og denne dagen skal være til minne for dere, og dere skal holde den som en høytid for Herren: gjennom alle slekter skal dere holde den som en høytid ved en evig forskrift. 15 I syv dager skal dere spise usyret brød; på den første dagen skal dere fjerne surdeig fra husene deres: for hver den som spiser syret brød fra den første dagen til den syvende dagen, den personen skal utestenges fra Israel. 16 Og på den første dagen skal dere ha en hellig samling, og på den syvende dagen en hellig samling; intet arbeid skal gjøres på dem, bortsett fra det alle skal spise, kun det kan dere forberede. 17 Og dere skal holde de usyrede brøds høytid; for på denne egen dagen førte jeg deres hærer ut av Egypts land: derfor skal dere holde denne dagen gjennom alle slekter ved en evig forskrift. 18 I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden om kvelden, skal dere spise usyret brød til den enogtyvende dagen i måneden om kvelden. 19 I syv dager skal det ikke finnes noen surdeig i husene deres: for hver den som spiser noe syret, den personen skal utestenges fra Israels menighet, enten han er en innvandrer eller en som er født i landet. 20 Dere skal ikke spise noe syret; i alle deres boliger skal dere spise usyret brød. 21 Så kalte Moses til seg alle Israels eldste, og sa til dem: Gå og velg ut lam for deres familier og slaktoffer påsken. 22 Og dere skal ta en bunt isop, dyppe den i blodet som er i bollen, stryke dørbjelken og begge dørstolpene med blodet som er i bollen; og ingen av dere skal gå ut av husets dør før om morgenen. 23 For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne; og når han ser blodet på dørbjelken og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren, og ikke la ødeleggeren komme inn i deres hus for å slå dere. 24 Og dere skal overholde dette som en forskrift, for deg og dine barn, for alltid. 25 Og det skal skje når dere kommer til landet som Herren vil gi dere, slik som han har lovet, at dere skal holde denne tjenesten. 26 Og det skal skje, når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere? 27 Da skal dere si: Det er ofringen av Herrens påske, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og frelste våre hus. Og folket bøyde seg og tilba. 28 Og Israels barn gikk og gjorde dette; som Herren hadde befalt Moses og Aron, så gjorde de. 29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte som satt på hans trone til førstefødte av fangene i fangehullet; og alle førstefødte av buskapen. 30 Og farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det var et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke var en død. 31 Og han kalte til seg Moses og Aron om natten, og sa: Stå opp, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå og tjen Herren, som dere har sagt. 32 Ta både flokkene og buskapene deres, som dere har sagt, og dra av sted; og velsign meg også.
• Esek 20:9 : 9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget i hedningenes øyne, blant dem de bodde hos, i hvis øyne jeg hadde gjort meg kjent for dem da jeg førte dem ut av Egyptens land.
• Dan 4:37 : 37 Nå, Nebukadnesar, priser, opphøyer og ærer jeg himmelens konge; for alle hans gjerninger er sannhet, og hans veier er rettferdighet; og de som vandrer i stolthet kan han ydmyke.
• Dan 5:23 : 23 men du har løftet deg selv mot himmelens Herre. Beholderne fra hans hus har blitt brakt foran deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem. Du har hyllet sølv-, gull-, bronse-, jern-, tre- og steingudene, som verken ser, hører eller vet, men Gud som har din ånde i sin hånd og alle dine veier, har du ikke æret.
• Apg 7:36 : 36 Denne mannen førte dem ut, gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
• Rom 9:17 : 17 For Skriften sier til farao: Nettopp til dette formål oppreiste jeg deg, for at jeg kunne vise min makt i deg, og at mitt navn kunne bli forkynt over hele jorden.
• 1 Pet 5:5 : 5 Likeså, dere yngre, underordne dere under de eldre. Ja, alle skal iføre seg ydmykhet, og tjene hverandre, for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.