Ordspråkene 1:24
Fordi dere lukket ørene for min stemme; ingen brydde seg om min utstrakte hånd;
Fordi dere lukket ørene for min stemme; ingen brydde seg om min utstrakte hånd;
Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut hånden, men ingen brydde seg,
"Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen ga akt,
Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen lyttet,
Fordi jeg ropte, og dere ignorerte; jeg rakte ut hånden, men ingen var interessert.
Fordi jeg har kalt, og dere har avslått, jeg har rakt ut min hånd, og ingen har tatt notis.
Fordi jeg har kalt, og dere har nektet; jeg har strukket ut hånden min, og ingen har lagt merke til;
Fordi jeg kalte, men dere nektet, jeg rakte ut hånden, men ingen brydde seg,
Fordi jeg har ropt, og dere har nektet, har jeg rakt ut min hånd, men ingen har lyttet.
Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut min hånd, men ingen brydde seg;
For jeg har kalt, men dere har nektet; jeg har strukket ut min hånd, men ingen la merke til den;
Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut min hånd, men ingen brydde seg;
Fordi jeg kalte, og dere nektet å lytte, rakte jeg ut min hånd, men ingen la merke til.
Because I called and you refused, I stretched out my hand, but no one paid attention,
Fordi jeg har ropt, og dere har nektet, har jeg rakt ut min hånd, men ingen har brydd seg.
Efterdi jeg raabte, og I vægrede eder, jeg udrakte min Haand, og Ingen gav Agt (derpaa),
Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no man regarded;
Fordi jeg har kalt, og dere har avslått; jeg har rakt ut min hånd, men ingen brydde seg;
Because I have called and you refused, I have stretched out my hand, yet no one paid attention;
Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no man regarded;
Fordi jeg har ropt og dere har nektet; jeg har rakt ut min hånd, men ingen har brydd seg;
Fordi jeg har kalt, og dere avviste, strakte jeg ut hånden, men ingen brydde seg,
Fordi jeg har ropt, men dere har avslått, har løftet min hånd, men ingen har gitt akt;
Because I have called,{H7121} and ye have refused;{H3985} I have stretched out{H5186} my hand,{H3027} and no man hath regarded;{H7181}
Because I have called{H7121}{(H8804)}, and ye refused{H3985}{(H8762)}; I have stretched out{H5186}{(H8804)} my hand{H3027}, and no man regarded{H7181}{(H8688)};
Seinge then that I haue called, and ye refused it: I haue stretched out my honde, and no ma regarded it,
Because I haue called, & ye refused: I haue stretched out mine hand, & none woulde regarde.
Because I haue called, and ye refused, I haue stretched out my hande, and no man regarded:
Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no man regarded;
Because I have called, and you have refused; I have stretched out my hand, and no one has paid attention;
Because I have called, and ye refuse, I stretched out my hand, and none is attending,
Because I have called, and ye have refused; I have stretched out my hand, and no man hath regarded;
Because I have called, and ye have refused; I have stretched out my hand, and no man hath regarded;
Because I have called, and you have refused; I have stretched out my hand, and no one has paid attention;
However, because I called but you refused to listen, because I stretched out my hand but no one was paying attention,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Dere lot dere ikke styre av min veiledning, og ville ikke ha noe med mine skarpe ord å gjøre:
23 Vær omvendt av mine skarpe ord: Se, jeg vil sende min ånds strøm over dere, og gjøre mine ord klare for dere.
13 Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg har sendt mitt ord til dere tidlig og ofte, men dere hørte ikke; og mitt kall kom til dere, men dere svarte ikke:
28 Da vil jeg ikke svare på deres rop; selv om de søker meg tidlig, vil de ikke finne meg:
29 For de hatet kunnskap og ville ikke gi hjertene sine til frykten for Herren:
30 De ønsket ikke min undervisning, og mine innsigelser var som intet for dem.
17 Av denne grunn har Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sagt: Se, jeg vil sende over Juda og over all Jerusalems folk all den ondskap som jeg sa jeg ville gjøre mot dem, fordi jeg sendte mine ord til dem, men de hørte ikke; jeg ropte til dem, men de svarte ikke.
21 Mitt ord kom til deg i din velstandstid; men du sa, Jeg vil ikke høre. Dette har vært din måte fra dine tidligste år, du har ikke lyttet til min stemme.
1 Jeg har vært klar til å svare de som ikke ba til meg; jeg har tilbudt meg til de som ikke søkte meg; jeg sa: Her er jeg, her er jeg, til en nasjon som ikke viste ære for mitt navn.
2 Hele dagen har jeg strakt ut mine hender til et trassig folk som går på onde veier, etter sitt hjertes egne råd.
27 Fordi de ikke fulgte ham, og ikke tok hensyn til hans veier,
19 Fordi de ikke har hørt på mine ord, sier Herren, da jeg sendte mine tjenere profetene til dem, tidlig om morgenen og sendte dem; men dere hørte ikke, sier Herren.
7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren; så dere har gjort meg sint med deres henders verk, ved å påføre dere selv ondt.
8 Så dette sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har lyttet til mine ord,
12 Og du vil si: Hvordan kunne jeg hate læring, og mitt hjerte satte ingen verdi på oppdragelse;
13 Jeg ga ikke oppmerksomhet til mine læreres stemme, mitt øre vendte seg ikke til dem som veiledet meg!
2 Hvorfor var det ingen mann der når jeg kom? Og ingen til å svare på min røst? Har min hånd blitt så svak at den ikke kan kjempe for dere? Eller har jeg ingen kraft til å frigjøre dere? Se, ved mitt ord tørker havet opp, jeg gjør elvene til ørken: Deres fisk dør av vannmangel og blir til vond lukt.
12 Deres skjebne vil bli sverdet, og dere vil alle falle for døden: fordi da min røst kom til dere, svarte dere ikke, dere lyttet ikke til mitt ord; men gjorde det som var ondt i mine øyne, og ønsket det som ikke gledet meg.
11 Men mitt folk lyttet ikke til min stemme; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
20 Du gir ikke svar på mitt rop, og tar ikke notis av min bønn.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, du har vendt tilbake: derfor strekker min hånd seg ut mot deg for å ødelegge deg; jeg er lei av å endre min hensikt.
13 Og Herren sa: Fordi de har forkastet min lov som jeg la foran dem, uten å lytte til min røst eller følge den;
27 Du skal si alle disse ordene til dem, men de vil ikke lytte til deg; du vil rope til dem, men de vil ikke svare.
4 Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke lytter til meg og følger min lov som jeg har lagt foran dere,
5 og hører på ordene til mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere, tidlig og ofte, men dere ga dem ingen oppmerksomhet,
21 Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.
4 Jeg roper til dere, mennesker; min stemme når ut til menneskenes sønner.
15 Og jeg har sendt dere alle mine tjenere profetene, tidlig og ofte, og sagt: Vend om, hver mann fra sin onde vei, gjør det som er bedre, og følg ikke andre guder for å tjene dem, så skal dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre; men ørene deres har ikke vært åpne, og dere har ikke gitt meg oppmerksomhet.
6 Mitt rop har nådd deg, for du vil gi meg svar, Gud: vend ditt øre til meg og lytt til mine ord.
4 Så jeg vil sende vanskeligheter over dem og la det de frykter, komme over dem, fordi ingen svarte da jeg kalte, ingen hørte da jeg talte. De gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke har glede i.
29 Hvorfor vil dere føre saker mot meg? Dere har alle gjort ondt mot meg, sier Herren.
13 Og det skjedde at siden de ikke ville høre på hans røst, så ville jeg ikke høre på deres røst, sier Herren over hærskarene:
17 Du har jo ingen glede av min lære, du vender deg bort fra mine ord.
16 Til mitt rop gir min tjener meg ikke noe svar, og jeg må bønnfalle ham.
21 Hør nå dette, dere tåpelige folk uten sans; som har øyne men ser ingenting, og ører uten hørsel:
1 Rop nå om hjelp; er det noen som kan svare deg? Og til hvilken av de hellige vil du be?
7 Jeg roper virkelig mot den voldelige mannen, men det er ingen svar: jeg roper om hjelp, men ingen tar min sak.
33 De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet: og selv om jeg underviste dem tidlig og omsorgsfullt, åpnet de ikke sine ører for instruksjon.
17 Og jeg satte vakter over dere, og sa, Legg merke til lyden av hornet; men de sa, Vi vil ikke legge merke til det.
22 Men du har ikke bedt til meg, Jakob; og du har ikke tenkt på meg, Israel.
19 Lytt, o jord: se, jeg vil føre ulykke over dette folket, til og med frukten av deres tanker, fordi de ikke har lagt merke til mine ord, og de ville ikke ha noe med min lov å gjøre.
22 Så ved lyden av din stemme vil jeg svare; eller la meg fremføre min sak for du kan gi meg et svar.
10 Til hvem skal jeg gi ord, og vitne så de kan lytte? Se, deres ører er lukket, og de er ikke i stand til å følge med; Herrens ord har gjort dem til skamme, de har ingen glede i det.
14 Så jeg var som en mann hvis ører er lukket, og i munnen er det ingen skarpe ord.
6 Mitt folk har gått til grunne fordi de mangler kunnskap; fordi du har avvist kunnskap, vil jeg avvise deg, så du ikke skal være prest for meg, og siden du ikke har husket din Guds lov, skal jeg glemme dine barn.
7 Men nå, Herre, du er vår far; vi er jorden, og du er vår skaper; vi er alle dine henders verk.
11 Så Herren har sagt: Jeg vil sende onde ting over dem, som de ikke vil kunne flykte fra; og de vil rope til meg om hjelp, men jeg vil ikke høre dem.
17 Og jeg sendte svie og fordømmelse og en regn av hagl over alt arbeid med deres hender; men dere vendte dere likevel ikke mot meg, sier Herren.
31 Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en øde land for Israel? eller et land med mørk natt? hvorfor sier mitt folk, Vi er fri, vi vil ikke komme tilbake til deg?
11 Men de ville ikke lytte, de vendte ryggen til og lukket ørene for å ikke høre;