Verse 1

En sang ved festreisen. Herre, husk David og all hans nød;

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 120:1 : 1 En sang av oppgangen. I min nød ropte jeg til Herren, og han ga meg svar.
  • Sal 121:1 : 1 En sang ved oppstigningen. Jeg løfter mine øyne til fjellene: Hvorfra skal min hjelp komme?
  • Sal 122:1 : 1 En sang ved festreisene; av David. Jeg var glad da de sa til meg: Vi vil gå til Herrens hus.
  • Sal 123:1 : 1 En sang av oppstigning. Til deg løfter jeg mine øyne, du som har din plass i himmelen.
  • Sal 124:1 : 1 En sang til høytiden. Av David. Hvis Herren ikke hadde vært med oss (la Israel si det nå);
  • Sal 125:1 : 1 En sang ved festreisene. De som håper på Herren er som Sions fjell, som ikke kan rokkes, men står fast for evig.
  • Sal 126:1 : 1 En sang av oppstigning. Da Herren vendte Zions skjebne, var vi som mennesker i en drøm.
  • Sal 127:1 : 1 En sang ved festreisene. Av Salomo. Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vekteren forgjeves.
  • Sal 128:1 : 1 En sang av oppstigning. Lykkelig er den som tilber Herren, som vandrer på hans veier.
  • Sal 129:1 : 1 En sang på oppstigningen. Store har mine plager vært fra jeg var ung (nå sier Israel);
  • Sal 130:1 : 1 En sang for oppstigningen. Fra dypet har jeg sendt mitt rop opp til deg, Herre.
  • Sal 131:1 : 1 En sang ved oppstigning. Av David. Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, og mine øyne er ikke stolte; jeg beskjeftiger meg ikke med store ting eller under som ligger utenfor min fatteevne.
  • Klag 3:19 : 19 Husk min nød og min vandring, den bitre roten og giften.
  • Klag 5:1 : 1 Herre, husk hva som har skjedd med oss: se vår skam.
  • 1 Mos 8:1 : 1 Og Gud husket Noah, alle de levende skapningene og buskapen som var med ham i arken. Gud sendte en vind over jorden, og vannet begynte å synke.
  • 2 Mos 2:24 : 24 Og Gud husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob på grunn av deres klagerop.
  • 1 Sam 18:1-9 : 1 Da samtalen mellom David og Saul var over, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og David ble like kjær for ham som hans eget liv. 2 Den dagen tok Saul David med seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus. 3 Så inngikk Jonathan og David en pakt, fordi Jonathan elsket David som sitt eget liv. 4 Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på og ga den til David, sammen med hele sin rustning, også sverdet, buen og beltet. 5 Og David gikk hvor enn Saul sendte ham, og han handlet klokt. Saul satte ham til leder over sine krigere, og dette gledet hele folket, også Sauls tjenere. 6 Da de vendte tilbake etter å ha beseiret filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer med sang og dans for å møte David med glede og musikkinstrumenter. 7 Og kvinnene svarte hverandre i sang og sa: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener. 8 Da ble Saul veldig sint, for dette ordet var ubehagelig for ham. Han sa: De har gitt David ære for titusener, men meg kun for tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet? 9 Fra den dagen så Saul med misunnelse på David. 10 Dagen etter kom en ond ånd fra Gud over Saul med stor styrke, og han oppførte seg som en profet i huset sitt, mens David spilte musikk for ham, som han gjorde daglig. Saul hadde sitt spyd i hånden. 11 Og Saul kastet spydet og sa: Jeg vil slå David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger. 12 Saul fryktet David, fordi Herren var med David og hadde forlatt Saul. 13 Så sendte Saul ham bort og satte ham til leder over tusen mann; og han dro og vendte tilbake foran folket. 14 Og i alle sine gjøremål handlet David klokt, for Herren var med ham. 15 Da Saul så hvor klokt han handlet, ble han redd for ham. 16 Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom tilbake foran dem. 17 Saul sa til David: Her er min eldste datter, Merab, som jeg vil gi deg til hustru. Vær bare tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: La det ikke være gjennom meg at han dør, men gjennom filisterne. 18 Og David sa til Saul: Hvem er jeg, og hva er min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli svigersønn til kongen? 19 Men da tiden kom for å gi Merab, Sauls datter, til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola. 20 Sauls datter, Mikal, ble forelsket i David, og Saul fikk høre om det og ble glad. 21 Og Saul sa: Jeg vil gi henne til ham, slik at hun kan være en felle for ham, og filisternes hånd kan rettes mot ham. Saul sa derfor til David: I dag skal du bli min svigersønn for annen gang. 22 Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli da kongens svigersønn. 23 Sauls tjenere sa dette til David, og han svarte: Synes dere det er en liten ting å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann uten stor ætt? 24 Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt. 25 Saul sa: Si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men bare forhuden av hundre filistere, så han kan hevne seg på sine fiender. Men Saul tenkte at David kunne falle for filisternes hånd. 26 Da hans tjenere fortalte David dette, var det behagelig for David å bli kongens svigersønn. Og dagene var ennå ikke forbi. 27 Så dro David og hans menn ut og drepte to hundre filistere; David tok deres forhuder og leverte det fullsatte antall til kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Og Saul ga ham sin datter Mikal til hustru. 28 Det ble klart for Saul at Herren var med David, og at han var elsket av hele Israel. 29 Sauls frykt for David ble enda større, og han hatet ham dag for dag. 30 Da filisternes fyrster dro i krig, handlet David klokere enn noen av Sauls andre tjenere, slik at han ble høyt æret.
  • 2 Sam 15:1-9 : 1 Etter dette skaffet Absalom seg en vogn og hester, og femti løpere foran seg. 2 Absalom sto tidlig opp hver morgen og stilte seg ved siden av møtestedet. Når noen kom for å få sin sak dømt av kongen, spurte Absalom: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer. 3 Da sa Absalom til ham: Se, din sak er rettferdig, men kongen har ikke satt noen til å høre deg. 4 Absalom sa videre: Om bare jeg ble dommer i landet, så enhver med en sak kunne komme til meg, så ville jeg gi ham en rettferdig dom! 5 Og hvis noen kom nær ham for å vise ham ære, tok han personen i hånden og ga ham et kyss. 6 Dette gjorde Absalom mot alle israelittene som kom for å få sin sak dømt av kongen, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn. 7 Etter fire år sa Absalom til kongen: La meg dra til Hebron for å oppfylle det løftet jeg ga Herren. 8 For da jeg bodde i Gesur i Aram, gjorde din tjener et løfte og sa: Hvis Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tilbe ham i Hebron. 9 Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron. 10 Men samtidig sendte Absalom budbringere rundt til alle Israels stammer for å si: Når dere hører hornet, skal dere rope: Absalom er konge i Hebron. 11 To hundre menn fra Jerusalem dro med Absalom etter hans ønske, uten å vite om hans planer. 12 Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilo, en av Davids rådgivere, mens han ofret. Og sammensvergelsen ble sterkere, for stadig flere flokket seg om Absalom. 13 En mann kom til David og sa: Israels menn har vendt hjertene sine til Absalom. 14 Da sa David til alle sine tjenere i Jerusalem: Kom, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere, ellers vil han snart fange oss og føre ondt over oss og legge byen under sverd. 15 Kongens tjenere sa til ham: Dine tjenere er klare til å gjøre alt kongen befaler. 16 Så gikk kongen ut sammen med hele sin husstand, men etterlot ti av sine kvinner til å passe huset. 17 Kongen dro ut, og alle hans tjenere fulgte ham, og de stanset ved det fjerne huset. 18 Og hele folket gikk ved hans side; og alle krettittene, alle pelettittene og alle mennene fra Gat, seks hundre menn som hadde fulgt ham fra Gat, gikk foran kongen. 19 Da sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor kommer du med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en mann fra et annet land langt fra ditt fødeland. 20 Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.
  • Sal 25:6-7 : 6 Herre, husk din barmhjertighet og nåde; for de har vært fra evighet. 7 Husk ikke mine ungdomssynder eller overtredelser; husk meg i din nåde, Herre, på grunn av din godhet.