Verse 1

Ved Babylons elver satt vi og gråt, når vi tenkte på Sion.

Other Translations

Referenced Verses

  • Esek 1:1 : 1 Det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, at himmelen ble åpnet, og jeg så syn av Gud.
  • Esek 1:3 : 3 kom Herrens ord uttrykkelig til Esekiel, presten, Buzi sønn, i Kaldeernes land ved elven Kebar; Herrens hånd var der over ham.
  • Esek 3:15 : 15 Så kom jeg til de bortførte i Tel Aviv, som bodde ved elven Kebar, der de bodde. Og jeg satt der blant dem overveldet i syv dager.
  • Dan 9:3 : 3 Jeg vendte ansiktet mitt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
  • Dan 10:2-3 : 2 I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker. 3 Jeg spiste ikke noe god mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var omme.
  • Luk 19:41 : 41 Da han nærmet seg, så han byen og gråt over den,
  • Åp 11:3 : 3 Jeg vil gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie."
  • 1 Mos 2:10-14 : 10 En elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen; derfra delte den seg og ble til fire elver. 11 Navnet på den første er Pishon: det er den som renner gjennom hele landet Havilah, hvor det er gull; 12 og gullet i det landet er godt. Der finnes aromatisk harpiks og onyksstein. 13 Navnet på den andre elven er Gihon: det er den samme elven som renner gjennom hele landet Kush. 14 Navnet på den tredje elven er Hiddekel: det er den som renner foran Assyria. Den fjerde elven er Eufrat.
  • Esra 8:21 : 21 Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
  • Esra 8:31 : 31 Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han befridde oss fra fiendens hånd og rovreddene på veien.
  • Neh 1:3-4 : 3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild. 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
  • Neh 2:3 : 3 Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist, når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?
  • Job 2:12-13 : 12 Da de løftet blikket fra avstand og ikke kjente ham igjen, begynte de å gråte høyt. De rev hver sin kappe og kastet støv på hodet mot himmelen. 13 Så satt de på jorden med ham i syv dager og syv netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans sorg var meget stor.
  • Sal 42:4 : 4 Disse tingene husker jeg, og utøser min sjel i meg selv, hvordan jeg pleide å gå med flokken og lede dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en mengde som holdt høytid.
  • Sal 102:9-9 : 9 For jeg har spist aske som brød, og blandet min drikke med tårer. 10 På grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp og kastet meg bort. 11 Mine dager er som en lang skygge. Jeg har visnet som gress. 12 Men du, Herre, blir til evig tid; ditt navn varer fra slekt til slekt. 13 Du vil reise deg og vise miskunn mot Sion; for tiden er inne til å være nådig mot henne. Ja, den fastsatte tiden er kommet. 14 For dine tjenere gleder seg over hennes steiner, og har medlidenhet med hennes støv.
  • Jes 66:10 : 10 Gled dere med Jerusalem, og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne; fryd dere med henne, alle dere som sørger over henne.
  • Jer 13:17-18 : 17 Men hvis dere ikke hører, skal min sjel gråte i hemmelighet over deres stolthet; mine øyne skal gråte sårt og flomme over av tårer, fordi Herrens flokk er blitt bortført. 18 Si til kongen og dronningen: Bøy dere, sett dere ned, for deres kranser er falt, også deres herlighets krone.
  • Jer 15:17 : 17 Jeg satt ikke i dem som gjør seg glade, eller jublet; jeg satt alene på grunn av din hånd; for du har fylt meg med harme.
  • Jer 51:50-51 : 50 Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk Herren fra fjern, og la Jerusalem komme i minnet deres. 51 Vi er forvirret, for vi har hørt vanære; forvirring har dekket ansiktene våre: for fremmede er kommet inn i Herrens helligdommer.
  • Klag 1:16 : 16 For disse tingene gråter jeg; øyet mitt, øyet mitt flyter med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
  • Klag 2:10-11 : 10 De eldste ved Sions datter sitter stille på bakken. De har kastet støv på hodene sine og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene mot bakken. 11 Mine øyne svinner bort i tårer, mitt hjerte er urolig. Min lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk, fordi spedbarna og småbarna besvimer i byens gater.
  • Klag 2:18 : 18 Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt. Gi deg selv ingen hvil; la ikke ditt øyes eplestop!
  • Klag 3:48 : 48 Mitt øye renner med strømmer av vann, for ødeleggelsen av mitt folks datter.
  • Klag 3:51 : 51 Mitt øye påvirker min sjel, på grunn av alle døtrene i min by.