Verse 13

Han delte havet og lot dem gå gjennom; han fikk vannet til å stå som en vegg.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 14:21 : 21 Moses strakte ut hånden over havet, og Herren drev hele natten havet tilbake med en sterk østenvind og gjorde havet til tørt land. Vannet ble delt.
  • 2 Mos 15:8 : 8 Ved din neses ånde hopet vannene seg opp. Flommene stod opp som en haug. Dypet stivnet midt i havet.
  • Jos 3:16 : 16 sto vannet som kom ovenfra, og reiste seg i en haug langt borte, ved Adam, byen som er ved siden av Saretan; og vannet som gikk mot Araba-sjøen, Salt-sjøen, ble fullstendig stengt: og folket gikk over rett imot Jeriko.
  • Sal 38:7 : 7 For mine lår brenner av hete, det er ingen sunnhet i mitt kjød.
  • Sal 66:6 : 6 Han forvandlet havet til tørt land. De gikk gjennom elven til fots. Der gledet vi oss i ham.
  • Sal 106:9-9 : 9 Han truet også Rødehavet, og det tørket opp; så han førte dem gjennom dypet, som gjennom en ørken. 10 Han frelste dem fra hånden til den som hatet dem, og forløste dem fra fiendens hånd.
  • Sal 136:13-15 : 13 Han som delte Rødehavet i to, for hans kjærlighet varer evig. 14 Og lot Israel gå tvers igjennom, for hans kjærlighet varer evig. 15 Men styrtet Farao og hans hær i Rødehavet, for hans kjærlighet varer evig.
  • Jes 63:13 : 13 som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, uten at de snublet?
  • Hab 3:15 : 15 Du trampet havet med dine hester, omrørte mektige vannmasser.
  • 1 Kor 10:2-3 : 2 og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet; 3 og alle spiste den samme åndelige mat;
  • 2 Mos 14:1-9 : 1 Herren talte til Moses og sa, 2 «Si til israelittene at de skal snu og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, rett imot Ba'al-Sefon. Dere skal slå leir ved havet. 3 Farao vil si om israelittene: 'De har gått seg fast i landet. Ørkenen har stengt dem inne.' 4 Jeg vil gjøre farao sta, og han vil forfølge dem. Men jeg vil vinne ære over farao og hele hans hær, og egypterne skal forstå at jeg er Herren.» Og de gjorde slik. 5 Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde rømt, skiftet farao og hans tjenere mening om folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort ved å la Israel slippe fri fra vår tjeneste?» 6 Så gjorde han klar sin vogn og tok hæren med seg. 7 Han tok seks hundre utvalgte vogner, og alle resten av vognene i Egypt, med befal over dem alle. 8 Herren gjorde farao, kongen i Egypt, sta, slik at han forfulgte israelittene som dro ut med hevet hånd. 9 Egypterne forfulgte dem med alle faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, og de innhentet dem der de lå leiret ved havet, ved Pi-Hakirot, rett imot Ba'al-Sefon. 10 Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! Da ble de svært redde og ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver i Egypt siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt? 12 Var det ikke akkurat det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.» 13 Moses svarte folket: «Frykt ikke. Stå stille og se Herrens frelse som han vil utrette for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri se igjen. 14 Herren skal stride for dere, og dere skal holde dere i ro.» 15 Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal gå videre.