Verse 9

Kongen ble bedrøvet, men på grunn av edene og de som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og kongen ble bedrøvet; men for edens skyld og for dem som satt med ham ved bordet, befalte han at det skulle gis til henne.

• NT, oversatt fra gresk

  Og kongen bekymret seg; men på grunn av edene og gjestene som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis.

• Norsk King James

  Og kongen ble trist; men for edens skyld og for dem som satt ved bordet med ham, befalte han at det skulle gis til henne.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Og kongen ble bedrøvet; men på grunn av edene, og for dem som satt med ham til bords, befalte han at det skulle gis henne.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Og kongen ble bedrøvet, men av hensyn til edene og gjestene som satt til bords, befalte han at det skulle gis henne.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Kongen ble bedrøvet, men for edens og gjestenes skyld, befalte han at det skulle bli gitt.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Kongen ble bedrøvet, men for edens skyld, og for de som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis til henne.

• o3-mini KJV Norsk

  Kongen beklaget det, men på grunn av eden og for de som satt med ham til måltidet, befalte han at det skulle gis henne.

• gpt4.5-preview

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og dem som lå til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The king was distressed, but because of his oaths and his guests, he ordered it to be given to her.

• biblecontext

  { "verseID": "Matthew.14.9", "source": "Καὶ ἐλυπήθη ὁ βασιλεύς: διὰ δὲ τοὺς ὅρκους, καὶ τοὺς συνανακειμένους, ἐκέλευσεν δοθῆναι.", "text": "And *elypēthē* the *basileus*: but because of the *horkous*, and the *synanakeimenous*, *ekeleusen* *dothēnai*.", "grammar": { "*elypēthē*": "aorist, passive, indicative, 3rd person singular - was grieved", "*basileus*": "nominative, masculine, singular - king", "*horkous*": "accusative, masculine, plural - oaths", "*synanakeimenous*": "present, middle/passive, participle, accusative, masculine, plural - those reclining with", "*ekeleusen*": "aorist, active, indicative, 3rd person singular - commanded", "*dothēnai*": "aorist, passive, infinitive - to be given" }, "variants": { "*elypēthē*": "was grieved/distressed/sorrowful", "*basileus*": "king/ruler", "*synanakeimenous*": "those reclining with/guests at table", "*ekeleusen*": "commanded/ordered" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og de som satt til bords med ham, befalte han å gi det.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Kongen blev bedrøvet; men formedelst Ederne og for deres Skyld, som sadde med ham tilbords, befoel han, at det skulde gives (hende).

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And the king was sorry: nevertheless for the oath's sake, and them which sat with him at meat, he commanded it to be given her.

• KJV 1769 norsk

  Kongen ble bedrøvet, men for edens skyld, og på grunn av dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle bli gitt henne.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And the king was sorry: nevertheless, because of the oath, and those who sat with him at the table, he commanded it to be given to her.

• King James Version 1611 (Original)

  And the king was sorry: nevertheless for the oath's sake, and them which sat with him at meat, he commanded it to be given her.

• Norsk oversettelse av Webster

  Kongen ble bedrøvet, men for sine eders skyld og for dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis,

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Kongen ble bedrøvet, men for edens og de som satt til bords med ham skyld, befalte han at det skulle gis.

• Norsk oversettelse av BBE

  Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og sine gjester, ga han ordre om at det skulle gis henne.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And ye kynge sorowed. Neverthelesse for his othes sake and for their sakis which sate also at ye table he comaunded yt to be geven hir:

• Coverdale Bible (1535)

  And the kynge was sory. Neuertheles for ye ooth sake, & the yt sat with him at ye table, he comaunded it to be geuen her,

• Geneva Bible (1560)

  And the King was sorie: neuerthelesse because of the othe, and them that sate with him at the table, he commanded it to be giuen her,

• Bishops' Bible (1568)

  And the kyng was sory: Neuerthelesse, for the othes sake, and them which sate also at the table, he commaunded it to be geuen her:

• Authorized King James Version (1611)

  And the king was sorry: nevertheless for the oath's sake, and them which sat with him at meat, he commanded [it] to be given [her].

• Webster's Bible (1833)

  The king was grieved, but for the sake of his oaths, and of those who sat at the table with him, he commanded it to be given,

• American Standard Version (1901)

  And the king was grieved; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat with him, he commanded it to be given;

• Bible in Basic English (1941)

  And the king was sad; but because of his oaths and because of his guests, he gave the order for it to be given to her;

• World English Bible (2000)

  The king was grieved, but for the sake of his oaths, and of those who sat at the table with him, he commanded it to be given,

• NET Bible® (New English Translation)

  Although it grieved the king, because of his oath and the dinner guests he commanded it to be given.

Referenced Verses

• 4 Mos 30:5-8 : 5 Men hvis faren nekter henne på den dagen han hører det, er ingen av hennes løfter eller hennes forpliktelser gyldige, og Herren viser henne nåde, fordi faren har nektet henne. 6 Hvis hun er gift, og hennes løfter gjelder henne, eller en urettferdig uttalelse er på hennes lepper, som hun har bundet på sin sjel, 7 og hennes ektemann hører det, og han forblir taus på den dagen han hører det, da er hennes løfter og forpliktelser gyldige. 8 Men hvis hennes ektemann nekter det på den dagen han hører det, da har han brutt hennes løfte og den urettferdige uttalelsen på hennes lepper, som hun har bundet på sin sjel, og Herren viser henne nåde.
• Dom 11:30-31 : 30 Jefta lovet Herren: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender, 31 skal det som kommer først ut fra dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, være til Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.'
• Dom 11:39 : 39 To måneder senere kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel.
• Dom 21:1 : 1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.»
• Dom 21:7-9 : 7 Hva skal vi gjøre med de som er igjen av dem, for å gi dem hustruer? Vi har sverget ved Herren å ikke gi dem våre døtre som hustruer.» 8 Og de sa: «Hvem av Israels stammer er det som ikke kom opp til Herren i Mispa?» Og se, ingen fra Jabesj i Gilead hadde kommet til forsamlingen. 9 Folket ble telt, og se, det var ingen av innbyggerne i Jabesj i Gilead der. 10 Foreningen sendte deretter tolv tusen menn, tapre krigere, med befaling: «Gå, slå ned innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverd, både kvinner og småbarn. 11 Dette skal dere gjøre: Alle menn og alle kvinner som har kjent en mann, skal dere vie til undergang.» 12 De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge kvinner, jomfruer som ikke hadde kjent en mann, og de førte dem til leiren i Shilo, som ligger i Kanaans land. 13 Hele forsamlingen sendte bud til Benjamins sønner som var på klippen i Rimmon, og tilbød dem fred. 14 Benjamin vendte tilbake på den tid, og de ga dem kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde latt leve, men det var ikke nok til dem alle. 15 Folket angret over Benjamin, for Herren hadde brakt et brudd blant Israels stammer. 16 De eldste i forsamlingen sa: «Hva skal vi gjøre med de som er igjen for at de skal få hustruer, siden kvinnene er ødelagt i Benjamin?» 17 Og de sa: «En eiendom må bli for den som unnslapp av Benjamin, for at en stamme ikke skal utslettes fra Israel. 18 Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer. For Israels sønner har sverget og sagt: 'Forbannet er den som gir en hustru til Benjamin.'» 19 Og de sa: «Se, det er en årlig høytid for Herren i Shilo, nord for Betel, mot solen oppgang, langs veien som går fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.» 20 Og de befalte Benjamins sønner: «Gå og ligg på lur i vinmarkene. 21 Når dere ser Shilos døtre komme ut for å danse i ring, da skal dere gå ut av vingårdene og gripe hver sin hustru fra Shilos døtre, og dra til Benjamins land. 22 Og når deres fedre eller brødre kommer og klager til oss, skal vi si til dem: 'Vis oss nåde for dem, for vi har ikke tatt hustruer i krigen, og dere har ikke gitt dem, slik at dere blir skyldige.'» 23 Benjamins sønner gjorde slik og fanget seg hustruer ut fra antall danserne de tok med makt. De dro tilbake til sin arv, bygget byene og bosatte seg der.
• 1 Sam 14:24 : 24 Og Israels menn ble plaget den dagen, for Saul hadde bundet folket til en ed og sagt: «Forbannet er den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.» Derfor hadde ingen av folket smakt mat.
• 1 Sam 14:28 : 28 Da svarte en mann blant folket: «Din far har tvunget folket til en ed og sa: Forbannet er den som spiser mat i dag. Og folket er utmattet.»
• 1 Sam 14:39-45 : 39 For Herren lever, han som frelser Israel, for selv om det er Jonatan min sønn, skal han dø. Men ingen blant folket svarte ham. 40 Da sa han til hele Israel: «Vær på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn skal være på den andre siden.» Folket svarte: «Gjør det som synes godt for deg.» 41 Saul ba til Herren, Israels Gud: «Gi et riktig svar.» Og Jonatan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent. 42 Da sa Saul: «Kast blant meg og Jonatan min sønn,» og Jonatan ble utpekt. 43 Saul sa til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Og Jonatan forklarte: «Jeg smakte litt honning med enden av staven i min hånd. Se, jeg må dø!» 44 Saul sa: «Gud må gjøre dette og enda mer, for du må dø, Jonatan.» 45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke ett hår skal falle fra hans hode til jorden, for det var med Guds hjelp han handlet i dag.» Så folket befridde Jonatan, og han døde ikke.
• 1 Sam 25:22 : 22 Måtte Gud la det gå Davids fiender ille, og måtte det enda mer som dette skje, dersom jeg lar noen av de som tilhører ham bli igjen til morgengry.'
• 1 Sam 25:32-34 : 32 David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg for å møte meg i dag. 33 Velsignet være din kløkt, og velsignet være du som har hindret meg i dag fra blodhevneri og fra selvhevdelse. 34 Så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt, hvis ikke du hadde skyndt deg å komme meg i møte, hadde ingen av Nabals menn vært i live til morgengry.'
• 1 Sam 28:10 : 10 Saul sverget til henne ved Herren: 'Så sant Herren lever, ingen straff skal ramme deg for dette.'
• 2 Kong 6:31-33 : 31 Han sa: «Måtte Gud gjøre slik med meg og mer til hvis Elisha, Safats sønn, fremdeles har hodet sitt i dag.» 32 Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg. Før budbringeren kom til ham, sa Elisja til de eldste: «Ser dere hvordan denne mordersønnen har sendt for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, steng døren og hold ham ute. Hører dere ikke lyd av hans herres føtter bak ham?» 33 Mens han ennå talte til dem, kom budbringeren ned til ham. Han sa: «Dette er ulykke fra Herren. Hvorfor skal jeg vente på Herren lenger?»
• Fork 5:2 : 2 La ikke munnen din forhaste seg, og la ikke hjertet ditt skynde seg å tale foran Gud, for Gud er i himmelen og du er på jorden. Derfor bør ordene dine være få.
• Dan 6:14-16 : 14 Da kongen hørte dette, ble han svært urolig, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel, og inntil solnedgangen arbeidet han for å befri ham. 15 Så kom mennene til kongen og sa: 'Vær oppmerksom, konge, på at loven til Medien og Persia er slik: At ethvert dekret eller forordning som kongen oppretter, ikke kan endres.' 16 Da sa kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Må din Gud, som du tjener uavbrutt, sette deg fri.'
• Matt 14:1 : 1 På den tiden fikk Herodes, landsfyrsten, høre om Jesus' ry.
• Matt 14:5 : 5 Og selv om han ønsket å drepe ham, fryktet han folket, for de holdt ham for å være en profet.
• Matt 27:17-26 : 17 Etter at de var samlet, sa Pilatus til dem, 'Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere? Barabbas eller Jesus, som kalles Kristus?' 18 For han visste at de hadde overgitt Jesus av misunnelse. 19 Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa, 'Ha ingenting å gjøre med den rettferdige mannen, for jeg har i dag lidd mye i en drøm på grunn av ham.' 20 Øversteprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og ødelegge Jesus. 21 Landshøvdingen spurte dem, 'Hvilken av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?' De svarte, 'Barabbas.' 22 Pilatus sa til dem, 'Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?' De sa alle til ham, 'La ham bli korsfestet!' 23 Og landshøvdingen sa, 'Hva ondt har han gjort?' Men de ropte bare høyere: 'La ham bli korsfestet!' 24 Da Pilatus så at ingenting hjalp, men at det heller ble oppstyr, tok han vann og vasket sine hender foran folkemengden og sa, 'Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod, det er deres sak!' 25 Hele folket svarte, 'Hans blod må komme over oss og våre barn!' 26 Da løslot han Barabbas for dem, men etter å ha latt Jesus piske, overgav han ham til å bli korsfestet.
• Mark 6:14 : 14 Kongen Herodes hørte om dette, for navnet hans var kjent, og han sa: 'Døperen Johannes er stått opp fra de døde, og derfor virker de mektige kreftene i ham.'
• Mark 6:20 : 20 For Herodes hadde ærefrykt for Johannes, visste at han var en rettferdig og hellig mann, og voktet på ham. Når han hørte på ham, var han ofte rådville, men hørte gjerne på ham.
• Mark 6:26 : 26 Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene sine, ville han ikke si nei til henne.
• Luk 13:32 : 32 Han sa til dem: "Gå og si til den reven: 'Se, jeg driver ut demoner og helbreder i dag og i morgen, og på den tredje dagen er jeg ferdig.'
• Joh 19:12-16 : 12 Fra da søkte Pilatus å løslate ham, men jødene ropte: 'Hvis du løslater denne mannen, er du ikke keiserens venn; hver den som gjør seg selv til konge, taler mot keiseren.' 13 Da Pilatus hørte disse ordene, førte han Jesus ut og satte seg på dommersetet, på et sted som kalles 'Steinbelegningen', på hebraisk Gabbata. 14 Det var forberedelsesdagen til påsken, omkring den sjette time. Han sa til jødene: 'Se, kongen deres!'. 15 Men de ropte: 'Bort med ham, bort med ham, korsfest ham!' Pilatus sa til dem: 'Skal jeg korsfeste kongen deres?' Overprestene svarte: 'Vi har ingen annen konge enn keiseren.' 16 Da overgav han ham til dem for å bli korsfestet. De tok Jesus og førte ham bort.
• Apg 24:23-27 : 23 Han ga også befaling til offiseren om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha frihet og ikke forhindre noen av hans venner i å besøke ham eller hjelpe ham. 24 Noen dager senere kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødisk, og sendte bud etter Paulus og hørte ham om troen på Kristus. 25 Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte, 'For nå kan du gå, men når jeg får tid, skal jeg kalle deg.' 26 Han håpet samtidig at Paulus ville gi ham penger for å bli satt fri, så han sendte ofte bud etter ham og snakket med ham. 27 Da to år var gått, fikk Felix en etterfølger, Porcius Festus; men for å vinne jødenes velvilje, lot Felix Paulus bli i fengsel.
• Apg 25:3-9 : 3 De ønsket å få ham overført til Jerusalem, fordi de planla å drepe ham på veien. 4 Men Festus svarte at Paulus ble holdt i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra dit. 5 Han sa: 'La dem blant dere som er i stand, dra dit med meg og anklage ham der dersom han har gjort noe galt.' 6 Etter å ha vært blant dem i over ti dager, dro han til Cæsarea, satte seg på dommersetet dagen etter og beordret at Paulus skulle føres fram. 7 Da Paulus kom, sto jødene fra Jerusalem rundt ham og la fram mange og alvorlige anklager som de ikke klarte å bevise. 8 Paulus forsvarte seg: 'Verken mot den jødiske loven, templet eller keiseren har jeg gjort noe galt.' 9 Festus, som ønsket å føre jødene en tjeneste, spurte Paulus: 'Er du villig til å dra opp til Jerusalem for å bli dømt om disse sakene der, foran meg?'