Verse 6

En tid til å lete, og en tid til å miste. En tid til å bevare, og en tid til å kaste.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 30:30-43 : 30 For det du hadde før jeg kom, var lite, men det har økt veldig. Herren har velsignet deg hvor enn jeg har vært. Men når skal jeg sørge for mitt eget hus?' 31 Laban spurte: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte din flokk: ' 32 Jeg skal gå gjennom hele flokken din i dag og fjerne alle de flekkete og spraglete lammene, alle de mørkebrune lammene, og de flekkete og spraglete geitene. Disse skal være min lønn.' 33 Min rettferdighet vil vitne for meg i fremtiden, når du kommer for å inspisere min lønn: hver geit som ikke er flekket eller spraglet, og hvert lam som ikke er mørkebrunt, vil bli regnet som stjålet av meg.' 34 Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.' 35 Samme dag skilte han ut de stripete og flekkete bukkene, alle de spraglete og flekkete geitene, alt som hadde hvite flekker, og alle de mørkebrune lammene, og ga dem til sine sønner. 36 Så satt han en avstand på tre dagsreiser mellom seg og Jakob, mens Jakob fortsatte å gjete resten av Labans flokk. 37 Jakob tok ferske staver av poppel, mandeltre og lønnetre. Han skar hvite striper på dem, slik at den hvite indre barken ble synlig. 38 Han satte stavene han hadde avskåret, foran flokkene i vannrørene, hvor flokkene kom for å drikke. Dyrene som var i brunst når de kom for å drikke, parret seg der. 39 Slik parret flokkene seg foran stavene, og flokkene fødte stripete, flekkete og spraglete lam. 40 Jakob skilte lammene fra hverandre og vendte flokken mot de stripete og mørkebrune dyrene i Labans flokk. Han holdt sin egen flokk for seg selv og blandet dem ikke med Labans flokk. 41 Hver gang det sterke dyrene var i brunst, satte Jakob stavene foran flokkene i vannrørene, slik at de parret seg ved stavenes syn. 42 Men når de svake dyrene var i brunst, satte han ikke stavene opp. Så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke tilhørte Jakob. 43 Mannen ble svært rik og hadde mange flokker, tjenestepiker og tjenere, kameler og esler.
  • 1 Mos 31:18 : 18 Han tok med seg hele sin buskap og all sin eiendom som han hadde samlet, de buskapene han hadde kjøpt i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
  • 2 Mos 12:35-36 : 35 Israels barn gjorde som Moses hadde sagt og bedt om sølv- og gullsaker og klær fra egypterne. 36 Herren hadde latt folket bli sett på med velvilje av egypterne, som lånte dem det de ba om. Slik plyndret de egypterne.
  • 5 Mos 8:17-18 : 17 Du må ikke si i ditt hjerte: 'Min egen kraft og min hånds styrke har skaffet meg denne rikdom.' 18 Men du skal huske Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til å skaffe deg rikdom, for å stadfeste sin pakt som han sverget til dine fedre, slik det er i dag.
  • 2 Kong 5:26 : 26 Men Elisja sa til ham: 'Var ikke min ånd med deg da mannen vendte tilbake fra sin vogn for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, saueflokker og storfe, tjenere og tjenestepiker?
  • 2 Kong 7:15 : 15 De fulgte dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Budene kom tilbake og rapporterte til kongen.
  • 2 Kong 8:9 : 9 Hasael dro for å møte ham og tok med en gave av alle Damaskus' kosteligheter, så mye som førti kameler kunne bære. Han kom og sto foran ham og sa: 'Din sønn Ben-Hadad, kongen av Aram, har sendt meg til deg for å spørre: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?'
  • Sal 112:9 : 9 Han har delt ut, han har gitt til de fattige; hans rettferdighet varer til evig tid, hans horn skal løftes høyt i ære.
  • Fork 11:1 : 1 Send ditt brød ut på vannene, for etter mange dager vil du finne det igjen.
  • Jes 2:20 : 20 På den dagen skal mennesket kaste bort sine sølvidoler og gullidoler som de laget for å tilbe, til mullvader og flaggermus.
  • Jona 1:5 : 5 Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i de nederste rom og lå der og sov tungt.