Verse 16

Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud.

• Norsk King James

  Men de og våre forfedre handlet stolt og nektet å høre på dine bud,

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Men de og våre fedre handlet hovmodig, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre dine bud.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.

• o3-mini KJV Norsk

  Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  But they, our ancestors, acted arrogantly. They stiffened their necks and did not obey Your commandments.

• biblecontext

  { "verseID": "Nehemiah.9.16", "source": "וְהֵ֥ם וַאֲבֹתֵ֖ינוּ הֵזִ֑ידוּ וַיַּקְשׁוּ֙ אֶת־עָרְפָּ֔ם וְלֹ֥א שָׁמְע֖וּ אֶל־מִצְוֺתֶֽיךָ׃", "text": "*wə-hēm waʾăbōtênû hēzîdû wayyaqšû ʾet-ʿorpām wə-lōʾ šāməʿû ʾel-miṣwōteyḵā", "grammar": { "*wə-hēm*": "conjunction + 3mp pronoun - and they", "*waʾăbōtênû*": "conjunction + noun, masculine plural + 1cp suffix - and our fathers", "*hēzîdû*": "hiphil perfect, 3cp - they acted presumptuously/proudly", "*wayyaqšû*": "conjunction + hiphil imperfect, 3mp - and they hardened", "*ʾet-ʿorpām*": "direct object marker + noun, masculine singular + 3mp suffix - their neck", "*wə-lōʾ*": "conjunction + negative particle - and not", "*šāməʿû*": "qal perfect, 3cp - they listened/obeyed", "*ʾel-miṣwōteyḵā*": "preposition + noun, feminine plural + 2ms suffix - to your commandments" }, "variants": { "*hēzîdû*": "acted presumptuously/became proud/were insolent", "*wayyaqšû ʾet-ʿorpām*": "hardened their necks/became stubborn/stiffened their necks", "*šāməʿû*": "listened/obeyed/heeded" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Men de og våre fedre ble oppsetsige, de gjorde nakken stiv og ville ikke lytte til dine bud.

• Original Norsk Bibel 1866

  Men de og vore Fædre handlede hovmodeligen, og de forhærdede deres Nakke og hørte ikke dine Bud.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  But they and our fathers dealt proudly, and harded their cks, and hearked not to thy commandments,

• KJV 1769 norsk

  Men de og våre fedre handlet hovmodig, og gjorde sine nakker stive og hørte ikke på dine bud.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  But they and our forefathers acted proudly, hardened their necks, and did not heed Your commandments.

• King James Version 1611 (Original)

  But they and our fathers dealt proudly, and hardened their necks, and hearkened not to thy commandments,

• Norsk oversettelse av Webster

  Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde seg harde i nakken og ville ikke høre på dine bud.

• Norsk oversettelse av BBE

  Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud.

• Coverdale Bible (1535)

  Neuertheles oure fathers were proude and hardnecked, so that they folowed not yi comaundementes,

• Geneva Bible (1560)

  But they and our fathers behaued them selues proudely, and hardened their neck, so that they hearkened not vnto thy commandements,

• Bishops' Bible (1568)

  But they and our fathers were proud and hardnecked, so that they folowed not thy commaundementes:

• Authorized King James Version (1611)

  But they and our fathers dealt proudly, and hardened their necks, and hearkened not to thy commandments,

• Webster's Bible (1833)

  But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, and didn't listen to your commandments,

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  `And they and our fathers have acted proudly, and harden their neck, and have not hearkened unto Thy commands,

• American Standard Version (1901)

  But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, and hearkened not to thy commandments,

• Bible in Basic English (1941)

  But they and our fathers, in their pride, made their necks stiff, and gave no attention to your orders,

• World English Bible (2000)

  "But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, didn't listen to your commandments,

• NET Bible® (New English Translation)

  “But they– our ancestors– behaved presumptuously; they rebelled and did not obey your commandments.

Referenced Verses

• 5 Mos 31:27 : 27 'For jeg kjenner ditt opprørske sinn og din stahet. Se, selv mens jeg lever blant dere i dag, har dere vært opprørske mot Herren; hvor mye mer da etter min død?'
• Neh 9:10 : 10 Du gjorde tegn og under i Egypt mot farao, hans tjenere og all hans folk, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du vant deg et navn som det er den dag i dag.
• Neh 9:29 : 29 Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de opphøyde seg, adlød ikke dine bud og syndet mot dine lover, som om et menneske holder dem, vil han leve ved dem. De vendte den gjenstridige skulder til og var sta, og de hørte ikke.
• Sal 81:11-14 : 11 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Åpne din munn, og jeg vil fylle den. 12 Men mitt folk hørte ikke på min røst, Israel ville ikke lyde meg. 13 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hardhet, så de vandret etter sine egne planer. 14 Å, om mitt folk ville lytte til meg, om Israel ville vandre på mine veier!
• Sal 95:8-9 : 8 forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen, 9 hvor deres fedre satte meg på prøve, de testet meg, selv om de hadde sett mine gjerninger. 10 I førti år var jeg harm på den slekten, og jeg sa: De er et folk med et villfarende hjerte, de kjenner ikke mine veier.
• Sal 106:6 : 6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort urett, vi har handlet ondskapsfullt.
• Ordsp 29:1 : 1 Den som er ofte irettesatt, men er stivnakket, vil plutselig bli knust uten redning.
• Jes 48:4 : 4 Fordi jeg visste at du er hård, at din nakke er som et jernbånd, og din panne er av kobber,
• Jes 48:18 : 18 Hadde du bare aktet på mine bud, da ville din fred vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.
• Jes 63:10 : 10 Men de var troløse og bedrøvet hans hellige ånd. Derfor ble han deres fiende og kjempet mot dem.
• Jer 2:31 : 31 Åh, generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har brutt båndene, vi vil ikke komme tilbake til deg?
• Jer 19:15 : 15 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over denne byen og alle hennes byer hele det onde som jeg har talt imot dem, fordi de har gjort sin nakke stiv for ikke å høre mine ord.
• Sal 78:8-9 : 8 At de ikke skulle bli som sine fedre, en gjenstridig og egenrådig generasjon, en generasjon som ikke gjorde sitt hjerte stødig, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims sønner, væpnet med bue, vendte om på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre i hans lov. 11 De glemte hans gjerninger, hans under, som han hadde latt dem se. 12 Foran deres fedre gjorde han under i Egyptens land, på Soans marker. 13 Han delte havet og lot dem gå over, lot vannet stå som en voll. 14 Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med ildens lys. 15 Han kløv slike i ørkenen og lot dem drikke som av dype vann. 16 Han førte frem bekker fra klippen og lot vann strømme ned som en elv. 17 Men de syndet fortsatt mot ham, gjorde oppgjør mot Den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat til seg selv. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Når han slo klippen, kom vannet ut og bekkene flommet; kan han også gi oss brød eller forberede kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte dette, ble han harm, og en ild brøt ut mot Jakob, og vrede steg mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Han bød skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 og han lot det komme manna over dem til å spise, og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesket åt englemat. Han sendte dem mat til de ble mette. 26 Han lot østvinden blåse i himlene, og førte sørvinden med sin kraft. 27 Han regnet kjøtt over dem som støv, vingede fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i deres leir, rundt deres boliger. 29 Og de spiste og ble overmett. For han ga dem hva de begjærte. 30 Men før de hadde tilfredsstilt sin begjær, mens maten ennå var i deres munn, 31 kom Guds vrede over dem. Han slo de feteste av dem, og stanset Israels unge menn. 32 Alt dette til tross, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans under. 33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i skrekk. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og lette oppriktig etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, Gud, Den Høyeste, deres forløser. 36 Men de smigret seg for ham med sine munn og løy for ham med sine tunger. 37 For deres hjerte var ikke trofast mot ham, og de var ikke tro mot hans pakt. 38 Men han var barmhjertig, sonet skyld og ødela dem ikke. Han holdt ofte tilbake sin vrede og vekket ikke opp hele sitt sinne. 39 For han husket at de var av kjøtt, en vind som blåser og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen fristet de Gud og utfordret Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, den dagen han forløste dem fra fienden. 43 Han gjorde sine tegn i Egypten og sine undere på Soans marker. 44 Han gjorde deres elver til blod, så de ikke kunne drikke fra sine strømmer. 45 Han sendte sværmer mot dem, som åt dem opp, og frosker som ødela dem. 46 Han overlot deres avling til gresshopper og det de hadde arbeidet med til gresshopper. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han ga deres buskap over til hagl og deres flokker til lyn. 49 Han sendte over dem sin brennende vrede, harme og raseri og nød, en hær av ødeleggende engler. 50 Han ga fri vei for sin vrede; han sparede ikke deres sjeler fra døden, men overlot deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypten, det var begynnelsen på deres styrke i Hams telt. 52 Men han førte sitt folk bort som en flokk, ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt; de var ikke redde, men havet dekket deres fiender. 54 Han brakte dem til sin hellige grense, til fjellet som hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev ut folkeslag foran dem og ga dem land etter lodd. Han lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og gjorde opprør mot Gud Den Høyeste, og holdt ikke hans bestemmelser. 57 De vek av og var troløse som sine fedre; de svingte vekk som en svikaktig bue. 58 De gjorde ham harm med sine offerhauger og gjorde han sint med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte, og han ble veldig vred; han avviste Israel fullstendig. 60 Han forlot boligen i Sjilo, teltet der han hadde bodd blant menneskene. 61 Han gav sin krafts symbol i fangenskap, sin herlighet i fiendes hånd. 62 Han overgav sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv. 63 Deres unge menn ble fortæret av ild, og deres jomfruer ble ikke hyllet. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke. 65 Da våknet Herren som av søvn, som en kriger oppmuntret av vin. 66 Han slo sine fiender på flukt, og for evig ga han dem vanære. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsker. 69 Han bygde sin helligdom som høye steder, som jorden, som han grunnla for evigheten. 70 Han valgte David, sin tjener, tok ham fra fåreburene. 71 Bak de fødende søyene hentet han ham til å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. 72 Og han ledet dem med et opriktig hjerte, med dyktig hånd veiledet han dem.
• Sal 81:8 : 8 I nøden ropte du, og jeg reddet deg; jeg svarte deg i tordenenes skjul, jeg prøvde deg ved Meribas vann. Sela.
• 5 Mos 32:15 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparket, du ble tykk og rund. Han forlot Gud som hadde skapt ham, og viste forakt for Klippen som var hans frelse.
• 2 Kong 17:14 : 14 Men de ville ikke høre og var sta som sine fedres nakker, som ikke trodde på Herren sin Gud.
• 2 Krøn 30:8 : 8 ‘Nå, gjør ikke nakken stiv som deres fedre. Gi hånd til Herren, kom til hans helligdom som han har gjort hellig for alltid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans brennende vrede vende seg bort fra dere.’
• 2 Krøn 36:13 : 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar som hadde latt ham sverge troskap ved Gud. Han var stivnakket og forherdet sitt hjerte, slik at han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.
• 2 Mos 15:26 : 26 Han sa: «Hvis du hører nøye på Herren din Guds stemme og gjør det som er rett i hans øyne, hvis du adlyder hans bud og holder alle hans forskrifter, så vil jeg ikke legge noen av de sykdommene jeg la på egypterne, på deg. For jeg er Herren, din lege.»
• 2 Mos 32:9 : 9 Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.'
• 5 Mos 1:26-33 : 26 Men dere ville ikke dra opp; dere var opprørske mot Herrens, deres Guds, ord. 27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittene, så de kan ødelegge oss. 28 Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen, og vi så også anakittenes barn der. 29 Da sa jeg til dere: Bli ikke redde og frykt dem ikke. 30 Herren, deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde i Egypt foran øynene deres. 31 Og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, gjennom hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette sted. 32 Men på den tiden trodde dere ikke på Herren deres Gud. 33 Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
• 5 Mos 5:29 : 29 Om de bare ville ha et hjerte som er slik at de for alltid fryktet meg og holdt alle mine bud, så det alltid kunne gå dem og deres barn vel.
• 5 Mos 9:6 : 6 Derfor skal du vite at det ikke er på grunn av din rettferdighet at Herren din Gud gir deg dette gode landet som du skal ta i eie, for du er et stivnakket folk.
• 5 Mos 9:13 : 13 Herren talte til meg og sa: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
• 5 Mos 9:23-24 : 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herrens, deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke hans røst. 24 Fra den dagen jeg ble kjent med dere har dere vært trassige mot Herren.
• 5 Mos 9:27 : 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Ikke se på dette folks stivhet, ugudelighet og synd.