Verse 4

En tid for å gråte, og en tid for å le; en tid for å sørge, og en tid for å danse.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 15:20 : 20 Og profetinnen Miriam, Aarons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene gikk ut etter henne med tamburiner og danser.
  • Rom 12:15 : 15 Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.
  • Joh 16:20-22 : 20 Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. 21 Når en kvinne føder, har hun smerter fordi hennes tid er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, fordi hun gleder seg over at et menneske er født til verden. 22 Så også dere har nå sorg, men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
  • Sal 30:5 : 5 For hans vrede varer bare et øyeblikk; i hans velvilje er det liv: gråt kan vare om natten, men glede kommer om morgenen.
  • 2 Kor 7:10 : 10 For gudelig sorg virker omvendelse til frelse, som ikke man angrer, men verdens sorg fører til død.
  • Jak 4:9 : 9 Bær lidelse, sørg og gråt; la latteren deres bli vendt til sorg, og gleden til bedrøvelse.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår med tårer skal høste med glede. 6 Den som går ut gråtende, bærende på dyrebar såkorn, skal uten tvil komme tilbake med jubel, bærende sine kornbånd.
  • Jes 22:12-13 : 12 Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hodet og å kle seg med sekk. 13 Men se glede og fryd, slaktning av okser og sauekjøtt, eter kjøtt og drikker vin: 'La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.'
  • Matt 9:15 : 15 Jesus sa til dem: Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men det vil komme dager da brudgommen tas fra dem, da skal de faste.
  • Matt 11:17 : 17 Vi spilte fløyte for dere, og dere danset ikke; vi sang klagesanger, og dere sørget ikke.
  • Luk 1:13-14 : 13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14 Han skal bli en glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over hans fødsel.
  • Luk 1:58 : 58 Hennes naboer og slektninger hørte hvordan Herren hadde vist henne stor barmhjertighet, og de gledet seg med henne.
  • Luk 6:21-25 : 21 Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mette. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le. 22 Salige er dere når mennesker hater dere, og når de skiller dere ut og håner dere, og kaster bort deres navn som ondt, på grunn av Menneskesønnens skyld. 23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd, for se, deres lønn er stor i himmelen. For slik gjorde deres fedre mot profetene. 24 Men ve dere rike, for dere har alt fått deres trøst. 25 Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
  • 2 Sam 6:16 : 16 Da Herrens ark kom inn i Davids by, kikket Mikal, Sauls datter, ut av vinduet og så kong David hoppe og danse for Herren; hun foraktet ham i sitt hjerte.
  • Neh 8:9-9 : 9 Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriftlæreren, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte ordene i loven. 10 Så sa han til dem: Gå av sted, spis det fete og drikk det søte, og send deler til dem som ikke har noe forberedt, for denne dag er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet, for Herrens glede er deres styrke. 11 Så roet levittene hele folket og sa: Vær stille, for dagen er hellig; vær ikke sorgfulle. 12 Og hele folket gikk bort for å spise, drikke, sende gaver og feire med stor glede, fordi de hadde forstått ordene som ble kunngjort for dem.
  • Neh 9:1-9 : 1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg, fastet, kledde seg i sekk og hadde jord på seg. 2 Og Israels etterkommere skilte seg fra alle fremmede og stod og bekjente sine synder og fedres misgjerninger. 3 De reiste seg på sin plass, og leste fra Herrens lovbok en fjerdedel av dagen; og den neste fjerdedelen bekjente de sine synder og tilba Herren sin Gud. 4 Så stod Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebja, Bani og Kenani fra levittene på trappen og ropte med høy røst til Herren sin Gud. 5 Da sa levittene, Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabnia, Sherebja, Hodia, Shebanja og Petahja: Reis dere opp og velsign Herren deres Gud for alltid og evig, og velsignet være ditt herlige navn, som er opphøyd over all velsignelse og pris. 6 Du alene er Herren; du har skapt himmelen, himmelenes himmel med hele deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du bevarer dem alle; himmelens hær tilber deg. 7 Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast for deg og inngikk en pakt med ham om å gi landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene – for å gi det til hans etterkommere. Du har oppfylt dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele hans land, for du visste at de handlet stolt mot dem. Du fikk deg et navn, slik det er i dag. 11 Du kløvde havet foran dem, så de gikk midt igjennom havet på tørt land; men du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i mektige vann. 12 Du ledet dem om dagen med en skyssøyle, og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du kom også ned på Sinaifjellet og talte med dem fra himmelen, og ga dem rettferdige lover og trofaste bud, gode forskrifter og bud. 14 Du kunngjorde for dem din hellige sabbat, og ga dem bud, forskrifter og lover ved din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og brakte vann ut av klippen for deres tørst, og lovet at de skulle gå inn og ta i eie landet du sverget å gi dem. 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, og gjorde sine nakker stive og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å lyde, og glemte dine underverker som du hadde gjort blant dem; de gjorde sine nakker stive, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å vende tilbake til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Ja, da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store ugjerninger, 19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store miskunn. Skyssøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, ei heller ildsøylen om natten for å gi dem lys og vise dem veien de skulle gå. 20 Du ga også din gode ånd for å undervise dem, og holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn, og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem også kongeriker og folk og delte dem inn i distrikter, så de tok i eie landet til Sihon, Hesbons konge, og landet til Og, Basans konge. 23 Du gjorde også deres barn mange som himmelens stjerner, og førte dem inn i landet, det som du hadde lovet deres fedre at de skulle komme inn og ta i eie. 24 Så gikk barna inn og tok landet i eie, og du underla dem dem som bodde i landet, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, både deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville. 25 De inntok befestede byer og et fruktbart land, tok hus fulle av alle gode ting, uthuggede brønner, vingårder, olivenlunder og mengdevis av frukttrær. Så de åt og ble mette, og vokste i velstand ved din store godhet. 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de begikk store ugjerninger. 27 Derfor overgav du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store miskunn ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd. 28 Men så snart de hadde hvile, vendte de tilbake til å gjøre ondt foran deg. Da overlot du dem i fienders hender, så de hersket over dem; men når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger fridde du dem i din miskunn. 29 Du vitnet mot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine rettferdige dommer, som et menneske, hvis han følger dem, vil leve ved; de trakk skuldrene til seg, gjorde sine nakker stive og ville ikke høre. 30 Men du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i folkenes hånd. 31 Likevel, i din store miskunn, gjorde du ikke ende på dem eller forlot dem, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå derfor, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet, se ikke på all den nød som har kommet over oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – som noe lite, fra assyrerkongenes dager til denne dag. 33 Likevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet rett, men vi har gjort ondt. 34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov, og har ikke hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 For de tjente deg ikke i sine kongedømmer eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte seg ikke fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er slaver i dag, og i det landet som du ga våre fedre til å spise dets frukt og dets gode ting, se, vi er slaver i det. 37 Det gir rikelig avkastning til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker også over våre kropper og over våre buskap, etter deres vilje, og vi er i stor nød. 38 Og på grunn av alt dette inngår vi en bindende pakt, vi skriver den ned, og våre fyrster, levitter og prester setter sine segl på den.
  • Sal 126:1-2 : 1 En sang ved oppstigningene. Da Herren brakte Sions fangenskap tilbake, var vi som drømmere. 2 Da ble vår munn fylt med latter, og vår tunge med sang: Da sa folkene blant nasjonene: Herren har gjort store ting for dem.
  • 1 Mos 21:6 : 6 Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører det vil le med meg.