Verse 8

En tid for å elske, og en tid for å hate; en tid for krig, og en tid for fred.

Other Translations

Referenced Verses

  • Luk 14:26 : 26 Hvis noen kommer til meg og ikke hater sin far, mor, kone, barn, brødre, søstre, ja, selv sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.
  • Ef 5:25 : 25 Menn, elsk deres hustruer, slik også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.
  • Ef 5:28-29 : 28 Således bør menn elske sine hustruer som sine egne kropper. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. 29 For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men nærer og varmer det, som også Herren gjør med menigheten.
  • Tit 2:4 : 4 For at de kan lære de unge kvinnene å være besindige, å elske sine ektemenn, å elske sine barn,
  • Åp 2:2 : 2 Jeg kjenner dine gjerninger, ditt arbeid og din tålmodighet, og hvordan du ikke tåler dem som er onde. Du har prøvd dem som sier at de er apostler, men ikke er det, og har funnet ut at de er løgnere.
  • Ef 3:19 : 19 og å kjenne Kristi kjærlighet, som overstiger kunnskap, for at dere kan bli fylt med hele Guds fylde.
  • 1 Mos 14:14-17 : 14 Da Abram hørte at hans slekt var tatt til fange, væpnet han sine trente menn, født i hans eget hus, tre hundre og atten, og forfulgte fienden helt til Dan. 15 Han delte sine menn opp om natten, angrep dem og forfulgte dem til Hoba, som ligger nord for Damaskus. 16 Han brakte tilbake all rikdommen, og også sin bror Lot og hans eiendeler, sammen med kvinnene og folkene. 17 Etter at han hadde vendt tilbake fra slaget mot Kedorlaomer og de kongene som var med ham, gikk kongen av Sodoma ut for å møte ham i Kongedalen, som nå er kalt Sjadés dal.
  • Jos 8:1-9 : 1 Og Herren sa til Joshua: Frykt ikke og bli ikke motløs. Ta med deg alle krigerne og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, folket, byen og landet i din hånd. 2 Og du skal gjøre med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der. Men byttet og buskapen der kan dere ta som rov for dere selv. Legg et bakhold mot byen bak den. 3 Joshua sto opp med alle krigerne for å dra mot Ai, og han valgte ut tretti tusen sterke krigere og sendte dem av sted om natten. 4 Og han befalte dem: Se, dere skal ligge i bakhold mot byen, selv bak byen. Gå ikke langt unna, men vær klare. 5 Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, vil vi flykte for dem. 6 For de vil komme ut etter oss til vi har lurt dem bort fra byen. For de vil si: De flykter for oss som første gang. Derfor vil vi flykte for dem. 7 Da skal dere reise dere opp fra bakholdet og innta byen, for Herren deres Gud vil gi den i deres hånd. 8 Og når dere har tatt byen, skal dere sette den i brann, slik som Herren har befalt. Se, jeg har gitt dere dette pålegg. 9 Dermed sendte Joshua dem av sted, og de gikk for å ligge i bakhold mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Joshua tilbrakte natten blant folket. 10 Joshua sto tidlig opp om morgenen, samlet folket og dro opp, han og Israels eldste foran folket til Ai. 11 Og alt folket av krigere som var med ham, dro opp og nærmet seg, og kom foran byen og slo leir nord for Ai. Det var en dal mellom dem og Ai. 12 Og han tok omtrent fem tusen mann og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen. 13 Så plasserte de folk, både hæren som var nord for byen, og de i bakholdet vest for byen. Joshua gikk den natten inn i dalens midt. 14 Da kongen av Ai så dette, skyndte han seg og sto opp tidlig, og mennene fra byen dro ut mot Israel i strid, i det fastsatte tidsrom, foran slettelandet. Han visste imidlertid ikke at det var et bakhold mot ham bak byen. 15 Joshua og hele Israel lot som om de ble slått foran dem, og flyktet mot ørkenen. 16 Alle mennene i Ai ble kalt sammen for å forfølge dem, og de forfulgte Joshua og ble dratt bort fra byen. 17 Det var ingen igjen i Ai eller Betel som ikke dro ut etter Israel. De lot byen stå åpen og forfulgte Israel. 18 Og Herren sa til Joshua: Rekk ut spydet du har i hånden mot Ai, for jeg vil gi den i din hånd. Og Joshua rakte ut spydet han hadde i hånden mot byen. 19 Da reiste bakholdet seg raskt fra sitt sted, og de løp straks han rakte ut hånden, og de tok byen og satte den i brann. 20 Da mennene i Ai snudde seg og så, se, røyken fra byen steg opp mot himmelen, og de hadde ikke mulighet til å flykte hverken hit eller dit. Og folket som flyktet til ørkenen, vendte seg mot forfølgerne. 21 Og da Joshua og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken fra byen steg opp, vendte de tilbake og drepte mennene i Ai. 22 De andre kom ut av byen mot dem, slik at de var omgitt av Israel, noen på denne siden og noen på den. Og de slo dem, så det ikke var noen igjen som unnslapp. 23 Og kongen av Ai tok de levende og førte ham til Joshua. 24 Og da Israel hadde fullført å slå alle innbyggerne i Ai på marken, i ørkenen der de jaget dem, og de alle falt for sverdet til de var fortært, vendte alle israelittene tilbake til Ai og slo det med sverdet. 25 Og alle som falt den dag, både menn og kvinner, var tolv tusen, alle mennene i Ai. 26 For Joshua trakk ikke hånden tilbake som han hadde rakt ut spydet med, før han hadde fullstendig ødelagt alle innbyggerne i Ai. 27 Bare buskapen og byttet fra byen tok Israel som bytte til seg selv, etter Herrens ord som han hadde befalt Joshua. 28 Og Joshua brente Ai og gjorde den til en haug for alltid, en ødemark inntil denne dag. 29 Og kongen av Ai hengte han på et tre til kvelden: etter solnedgang befalte Joshua at de skulle ta hans kropp ned fra treet og kaste den ved inngangen til byporten, og reise en stor steinhaug over den, som er der til denne dag.
  • Jos 11:23 : 23 Så tok Josva hele landet, i samsvar med alt Herren hadde sagt til Moses; og Josva ga det som arv til Israel etter deres inndelinger i stammer. Og landet fikk ro fra krig.
  • 2 Sam 10:6-9 : 6 Da ammonittene innså at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide inn syrerne fra Bet-Rehob og syrerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og av kong Maakas menn tusen, samt tolv tusen fra landet Tob. 7 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hæren av mektige krigere. 8 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens syrerne fra Soba, Rehob, Isj-Tob og Maaka stod separate på marken. 9 Da Joab så at slaget var klart både foran og bak, valgte han ut de beste krigerne i Israel og stilte dem opp mot syrerne. 10 Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, så han kunne stille dem opp mot ammonittene. 11 Og han sa: Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg og hjelper deg. 12 Vær modige, og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Så gikk Joab og folket som var med ham fram til slaget mot syrerne, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at syrerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra å kjempe mot ammonittene og dro til Jerusalem. 15 Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen. 16 Hadadeser sendte bud og hentet syrerne som var på den andre siden av elven. De kom til Helam, og Sjobak, Hadadesers hærfører, ledet dem. 17 Da det ble meldt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Syrerne stilte seg opp til kamp mot David og sloss mot ham. 18 Men syrerne flyktet for Israel; David drepte mennene på syv hundre av deres vogner og førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, deres hærfører, så han døde der. 19 Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Dermed våget ikke syrerne å hjelpe ammonittene mer.
  • 1 Kong 5:4 : 4 Men nå har Herren min Gud gitt meg fred på alle kanter, slik at det verken er motstander eller ond hendelse.
  • 2 Krøn 19:2 : 2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: «Bør du gi støtte til de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Etter dette skjedde det også at Moabs barn, Ammons barn, og med dem noen andre av ammonittene, kom for å kjempe mot Josjafat. 2 Noen kom og fortalte Josjafat og sa: «En stor hær kommer mot deg fra landet på den andre siden av havet, fra Syria; de er i Haseson-Tamar, som er En-Gedi.» 3 Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda. 4 Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; selv fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren. 5 Josjafat stod i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården. 6 Han sa: «Å Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og hersker ikke du over alle folkenes riker? I din hånd er det velde og makt, så ingen kan motstå deg. 7 Er ikke du vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel og ga det til Abrahams ætt, din venn, for alltid? 8 De bosatte seg der og bygde et helligdom for ditt navn der og sa: 9 Når noe ondt kommer over oss, som sverd, straffedom, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og ditt ansikt (for ditt navn er i dette huset), og vi skal rope til deg i vår nød, da vil du høre og hjelpe. 10 Og nå ser vi hvordan barna til Ammon, Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel angripe da de dro ut fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke, 11 se hvordan de lønner oss ved å komme for å jage oss ut av ditt eie, som du har gitt oss til arv. 12 Å vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store mengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Hele Juda stod foran Herren med sine små barn, sine koner og sine barn. 14 Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, Sakarjas sønn, Benajas sønn, Jeiels sønn, Matanjas sønn, en levitt av Asafs sønner, midt i forsamlingen; 15 Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds. 16 I morgen skal dere gå ned mot dem. Se, de kommer opp ved Ziz-høyden, og dere skal finne dem ved enden av dalen foran ørkenen i Jeruel. 17 Dere trenger ikke å kjempe i dette slaget; still dere opp, stå stille og se Herren frelse dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke skremt. Gå ut mot dem i morgen, for Herren vil være med dere.» 18 Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot bakken, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren. 19 Levitter, av Kohatittenes barn og Korhitteres barn, reiste seg og priste Herren, Israels Gud, med høy og sterk røst. 20 De stod opp tidlig om morgenen og dro ut i ørkenen i Tekoa, og mens de dro ut, stod Josjafat og sa: «Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere, tro på Herren deres Gud, så skal dere være trygge, tro på hans profeter, så skal dere lykkes.» 21 Etter at han hadde rådført seg med folket, satte han sangere for Herren som skulle lovprise hans hellighets prakt, mens de dro ut foran hæren og sa: «Pris Herren, for hans miskunnhet varer evig.» 22 Og på det tidspunktet de begynte å synge og lovprise, lot Herren bakholdsangrep komme over Ammon, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått. 23 For Ammon og Moab reiste seg mot innbyggerne i Seirs fjell for å ødelegge og utslette dem, og da de hadde gjort ende på Seirs innbyggere, hjalp de hverandre med å ødelegge hverandre. 24 Da Juda kom mot vakttårnet i ørkenen, så de utover mengden, og se, det var døde kropper som lå på jorden; ingen var sluppet unna. 25 Da Josjafat og hans folk kom for å ta bytte fra dem, fant de blant dem mye rikdom, både av døde kropper og kostbare gjenstander. De tok så mye som de kunne bære bort, og de var tre dager om å samle det, fordi det var så mye. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der priste de Herren. Derfor kalte de stedet Berakas dal til denne dag. 27 Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fått dem til å fryde seg over sine fiender. 28 De kom til Jerusalem med strengeinstrumenter, harper og trompeter til Herrens hus. 29 Herrens frykt kom over alle rikene i de landene, da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Slik var Josjafats rike i ro, for hans Gud hadde gitt ham fred på alle kanter.
  • Sal 139:21 : 21 Hater jeg ikke dem, Herre, som hater deg? Og er jeg ikke bedrøvet over dem som reiser seg mot deg?
  • Esek 16:8 : 8 Da jeg gikk forbi deg igjen og så deg, se, din tid var kommet, tiden for kjærlighet. Jeg bredte min kappe over deg og dekket din nakenhet. Jeg sverget til deg og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.