Verse 7

En tid for å rive i stykker, og en tid for å sy sammen; en tid for å tie, og en tid for å tale.

Other Translations

Referenced Verses

  • Amos 5:13 : 13 Derfor skal den kloke tie på den tiden, for det er en ond tid.
  • 1 Mos 37:29 : 29 Reuben vendte tilbake til brønnen, men Josef var ikke der, og han rev sine klær.
  • 1 Mos 37:34 : 34 Jakob rev sine klær, tok sekkestrie om livet og sørget over sin sønn i mange dager.
  • 1 Mos 44:18 : 18 Da trådte Juda nærmere og sa: Å, min herre, la meg tale et ord i din herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
  • 1 Mos 44:34 : 34 For hvordan skal jeg dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? La meg ikke se den ulykken som da vil ramme min far.
  • 1 Sam 19:4-5 : 4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: «La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært svært gode mot deg. 5 For han satte sitt liv på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde som uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?”
  • 1 Sam 25:24-44 : 24 Hun kastet seg for hans føtter og sa: «Min herre, la skylden falle på meg alene! La din tjenerinne få tale til deg og hør på hennes ord. 25 Jeg ber deg, min herre, se ikke på den onde mannen Nabal. Han er som sitt navn - Nabal er hans navn, og tåpelighet følger ham. Men jeg, din tjenerinne, så ikke de unge mennene du sendte. 26 Og nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, har Herren holdt deg tilbake fra å påføre blodskyld og å ta hevn med din egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker deg ondt, bli som Nabal. 27 Ta imot denne velsignelsen din tjenerinne har brakt til deg, min herre. La den bli gitt til de unge menn som følger min herre. 28 Tilgi din tjenerinnes overtredelse. Herren vil garantert bygge et varig hus for deg, min herre, for du kjemper Herrens kamper, og ingenting ondt er funnet i deg så lenge du har levd. 29 Om noen reiser seg for å forfølge deg og søke ditt liv, skal min herres liv være bundet i livets haug hos Herren, din Gud. Men dine fienders liv skal han slynge bort som fra en slynge. 30 Når Herren gjør for deg, min herre, alt det gode han har lovet, og har gjort deg til leder over Israel, 31 skal dette ikke bli noen sorg for deg eller dårlig samvittighet for min herre. Du skal ikke ha utgytt uskyldig blod eller tatt hevn for egen hånd. Når Herren har gjort vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne. 32 David sa til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg. 33 Og velsignet være ditt fornuftige råd, og velsignet være du som har holdt meg tilbake fra å utgyte blod og å ta hevn med min egen hånd. 34 Sannelig, som Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen mannlige i Nabals hus blitt etterlatt ved daggry.» 35 David tok imot det hun hadde brakt ham, og sa til henne: «Dra hjem med fred. Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg respekt.» 36 Da Abigail kom til Nabal, holdt han et festmåltid i huset sitt, som et kongefestmåltid. Nabal var i sitt hjerte glad og svært full; derfor sa hun ingenting til ham før morgenen kom. 37 Om morgenen, da rusen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt dette, og hjertet ble om til stein i ham, og han ble som død. 38 Omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde. 39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har kjempet min sak mot Nabals spott, og holdt sin tjener fra ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Og David sendte bud til Abigail for å be om å få henne til kone. 40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til hans kone.» 41 Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, la din tjenerinne bli tjener, til å vaske føttene til Herrens tjenere.» 42 Abigail skyndte seg opp og red på eselet, ledsaget av sine fem tjenestepiker, og fulgte Davids sendebud. Og hun ble hans kone. 43 David tok også Ahinoam fra Jisreel, og begge ble hans koner. 44 Men Saul hadde gitt sin datter, Davids kone, Mikal, til Palti, sønn av Laish fra Gallim.
  • 2 Sam 1:11 : 11 Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker; det samme gjorde alle mennene som var med ham.
  • 2 Sam 3:31 : 31 David sa til Joab og til alt folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte selv båren.
  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet, og lå i sekkestrie, og gikk stille rundt.
  • 2 Kong 5:7 : 7 Da Israels konge hadde lest brevet, rev han i stykker klærne sine og sa: "Er jeg Gud, med makt til å gi liv og ta liv, siden denne mannen sender bud til meg for å helbrede en mann for hans spedalskhet? Tenk over dette, og se hvordan han søker en anledning mot meg."
  • 2 Kong 6:30 : 30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk oppe på muren, så folket at han bar sekkestrie under klærne sine.
  • Est 4:13-14 : 13 Da sendte Mordekai bud tilbake til Ester: Ikke tro at du, alene blant alle jødene, vil unnslippe fordi du er i kongens hus. 14 For hvis du tier stille i denne tid, vil redning og befrielse komme fra en annen plass for jødene; men du og din fars hus vil gå under. Og hvem vet, kanskje har du kommet til kongedømmet for en tid som denne?
  • Est 7:4 : 4 For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og utryddet. Men hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha holdt min munn, selv om fienden ikke kunne ha oppveid kongens tap.
  • Job 2:13 : 13 Så satte de seg ned med ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans sorg var stor.
  • Job 32:4-9 : 4 Nå hadde Elihu ventet til hadde snakket, fordi de var eldre enn ham. 5 Da Elihu så at det ikke var noe svar i munnen på disse tre mennene, ble han opprørt. 6 Og Elihu, sønn av Barakel fra Buz, svarte og sa: Jeg er ung, og dere er svært gamle; derfor var jeg redd og våget ikke å gi uttrykk for min mening. 7 Jeg sa, dager burde tale, og mange års erfaring burde lære visdom. 8 Men det er en ånd i mennesket, og den Allmektiges inspirasjon gir dem forståelse. 9 Store menn er ikke alltid vise, og de gamle forstår ikke alltid dom. 10 Derfor sa jeg: Hør på meg; jeg vil også gi uttrykk for min mening. 11 Se, jeg ventet på deres ord; jeg lyttet til deres grunner mens dere lette etter hva dere skulle si. 12 Ja, jeg fulgte oppmerksomt med, og se, det var ingen av dere som overbeviste , eller som kunne svare på hans ord. 13 At dere ikke skal si: Vi har funnet visdom; Gud feller ham, ikke mennesket. 14 Han har ikke rettet sine ord mot meg, og jeg vil heller ikke svare ham med deres ord. 15 De ble forbløffet, de svarte ikke mer; de holdt opp med å snakke. 16 Da jeg hadde ventet (for de talte ikke, men sto stille og svarte ikke mer), 17 sa jeg: Jeg vil også gi mitt svar, jeg vil også gi uttrykk for min mening. 18 For jeg er full av tanker, ånden i meg tvinger meg. 19 Se, magen min er som vin som ikke har noen utløp; den er klar til å briste som nye skinnsekker. 20 Jeg vil snakke, så jeg kan bli forfrisket; jeg vil åpne leppene mine og svare. 21 La meg ikke, jeg ber dere, akseptere noen manns person, og la meg ikke gi smigrende titler til menn. 22 For jeg vet ikke hvordan jeg skal gi smigrende titler; ved å gjøre det ville min skaper snart ta meg bort.
  • Sal 39:2 : 2 Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode; og min sorg ble vekket.
  • Ordsp 24:11-12 : 11 Hvis du lar være å redde dem som dras mot døden, og de som er klare til å drepes; 12 Hvis du sier: Se, vi visste det ikke; vil ikke han som veier hjertene vurdere det? Og han som vokter din sjel, vet han det ikke? Skal han ikke gi enhver etter sine gjerninger?
  • Ordsp 31:8-9 : 8 Åpne din munn for den stumme i saken for alle som er bestemt til ødeleggelse. 9 Åpne din munn, døm rettferdig, og før saken til den fattige og trengende.
  • Jes 36:21 : 21 Men de holdt seg tause og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
  • Jer 8:14 : 14 Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, og la oss gå inn i de befestede byene og være stille der: For Herren vår Gud har tatt fra oss vår tale og gitt oss bittert vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
  • Jer 36:24 : 24 Men de følte ingen frykt og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
  • Klag 3:28 : 28 Han sitter alene og er stille, fordi han har båret det over seg.
  • Joel 2:13 : 13 Riv deres hjerter og ikke klærne deres, og vend tilbake til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og han angrer det onde.
  • Amos 8:3 : 3 Og sangene fra tempelet skal bli til klagerop den dagen, sier Herren Gud: det skal være mange døde kropper overalt; de skal kastes bort i stillhet.
  • Mika 7:5 : 5 Sett ikke din lit til en venn, stol ikke på en veileder; vokt din munns dører for henne som ligger ved din side.
  • Luk 19:37-40 : 37 Da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler å glede seg og lovprise Gud høyt for alle de mektige gjerninger de hadde sett. 38 De ropte: 'Velsignet er kongen som kommer i Herrens navn. Fred i himmelen og ære i det høyeste!' 39 Noen av fariseerne blant folkemengden sa til ham: 'Mester, irettesett dine disipler.' 40 Men han svarte: 'Jeg sier dere: Hvis disse tier, vil steinene rope.'
  • Apg 4:20 : 20 For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»
  • Apg 9:39 : 39 Peter reiste seg og dro med dem. Da han kom, førte de ham opp i loftsrommet. Alle enkene sto der gråtende og viste frem tunikaene og klærne som Dorkas hadde laget mens hun var hos dem.