Verse 24

Hun kalte ham Josef og sa: Herren skal gi meg en sønn til.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 35:24 : 24 Rachels sønner: Josef og Benjamin.
  • 1 Mos 37:2 : 2 Dette er fortellingen om Jakobs slekt. Josef, sytten år gammel, gjette sauene sammen med sine brødre; han var med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars koner. Og Josef kom med dårlig nytt om dem til sin far.
  • 1 Mos 49:22-26 : 22 Josef er et fruktbart tre, et fruktbart tre ved en kilde; dets grener løper over muren. 23 Bueskytterne har voldsomt plaget ham, skutt på ham og hatet ham. 24 Men hans bue holdt seg sterk, og hans henders armer ble styrket av Jakobs mektige Gud; derfra kommer hyrden, Israels klippe. 25 Ja, av din fars Gud, som skal hjelpe deg; og ved den Allmektige, som skal velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfra, dybden som ligger under, brystenes velsignelser og morslivets. 26 Din fars velsignelser har oversteget mine forfedres velsignelser opp til de evige høyder: de skal være over hodet til Josef og på pannen til ham som er utpekt blant sine brødre.
  • 5 Mos 33:13-17 : 13 Om Josef sa han: Velsignet er hans land av Herren med himmelens kostbare gaver, med dugg, og med djupen som ligger nedenunder, 14 og med de kostbare fruktene som solen bringer, og med de kostbare tingene månen gir frem. 15 Og med det beste fra urgamle fjell og med de kostbare tingene fra evige høyder, 16 og med de kostbare tingene av jorden og dens fylde, og med godviljen til ham som bodde i busken. La velsignelsen komme over Josefs hode og over pannen på ham som ble utvalgt blant sine brødre. 17 Hans prakt er som den førstefødte oksen, og hans horn er som enhjørninger. Med dem skal han jage folket sammen til jordens ender; de er de titusener av Efraim, og de er de tusener av Manasse.
  • Esek 37:16 : 16 Du menneskesønn, ta en stav og skriv på den: 'For Juda og for Israels barn, hans ledsagere.' Ta så en annen stav og skriv på den: 'For Josef, Efraims stav, og for hele Israels hus, hans ledsagere.'
  • Apg 7:9-9 : 9 Og patriarkene ble sjalu og solgte Josef til Egypt, men Gud var med ham. 10 Han befridde ham fra alle hans trengsler, ga ham nåde og visdom i Faraos, kongen av Egypt, syn, og Farao gjorde ham til hersker over Egypt og over hele sitt hus. 11 Det ble en hungersnød i hele Egypt og Kanaan, og stor nød, og våre fedre fant ingen mat. 12 Da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre der først. 13 Og ved det andre besøket ble Josef kjent for sine brødre, og Josef gjorde sin slekt kjent for Farao. 14 Da sendte Josef bud etter sin far Jakob og hele sin slekt, syttifem i alt. 15 Så dro Jakob ned til Egypt, og han døde, han og våre fedre.
  • Hebr 11:21-22 : 21 Ved tro, da han skulle dø, velsignet Jakob begge sønnene til Josef; og tilbad, mens han lente seg over toppen av staven sin. 22 Ved tro, da Josef skulle dø, nevnte han israelittenes utreise og ga befaling om beinene sine.
  • Åp 7:8 : 8 Av Sebulons stamme ble tolv tusen beseglet. Av Josefs stamme ble tolv tusen beseglet. Av Benjamins stamme ble tolv tusen beseglet.
  • 1 Mos 37:4 : 4 Da brødrene hans så at deres far elsket ham mer enn alle de andre, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.
  • 1 Mos 39:1-9 : 1 Josef ble ført ned til Egypt, og Potifar, en av Faraos embedsmenn, en kaptein for livvakten, en egypter, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde ført ham dit. 2 Herren var med Josef, og han var en vellykket mann; han var i huset til sin herre, egypteren. 3 Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde lykkes i hans hånd. 4 Josef vant velvilje i hans øyne, og han tjente ham; han gjorde ham til oppsynsmann over sitt hus og overlot alt han eide i hans hånd. 5 Fra den tiden han gjorde ham til oppsynsmann over huset sitt og alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld; Herrens velsignelse var over alt han eide, både i huset og på markene. 6 Han overlot alt han hadde i Josefs hånd og brydde seg ikke om noe annet enn maten han selv spiste. Josef var en staselig mann, og han var vakker å se på. 7 Etter disse hendelsene kastet hans herres hustru sine øyne på Josef og sa: «Ligg med meg.» 8 Men han nektet og sa til sin herres hustru: «Se, min herre bryr seg ikke om noe som er med meg i huset, og han har betrodd alt han eier til min hånd. 9 Det er ingen større enn meg i dette huset; han har ikke holdt noe tilbake fra meg unntatt deg, fordi du er hans hustru. Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?» 10 Selv om hun talte til Josef dag etter dag, var han ikke villig til å ligge ved henne eller være sammen med henne. 11 En dag gikk Josef inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av husets menn var der inne. 12 Hun grep ham i kappen og sa: «Ligg med meg!» Men han forlot kappen i hennes hånd, flyktet og løp ut. 13 Da hun så at han hadde forlatt kappen i hennes hånd og flyktet ut, 14 kalte hun sammen mennene i sitt hus og sa til dem: «Se, han har brakt inn en hebraisk mann for å håne oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst. 15 Da han hørte meg skrike, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut.» 16 Hun la kappen hans ved seg til hennes herre kom hjem. 17 Hun talte til ham med disse ordene: «Den hebraiske tjeneren du brakte til oss, kom inn til meg for å håne meg. 18 Men da jeg hevet stemmen og ropte, forlot han kappen hos meg og flyktet ut.» 19 Da hans herre hørte ordene som hans hustru talte til ham, slik har din tjener gjort mot meg, flammet hans vrede opp. 20 Hans herre tok Josef og satte ham i fengselet, stedet hvor kongens fanger satt innesperret. Og der var han i fengselet. 21 Men Herren var med Josef og viste ham barmhjertighet og lot ham vinne gunst i øynene til fengselets oppsynsmann. 22 Fengselets oppsynsmann overlot alle fangene som var i fengselet til Josef, og det de gjorde der, gjorde han. 23 Fengselets oppsynsmann holdt ikke oppsyn med noe som var under hans hånd, fordi Herren var med ham. Alt han gjorde, lot Herren lykkes.
  • 1 Mos 42:6 : 6 Josef var guvernør over landet, og han solgte korn til alle folkene der. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.
  • 1 Mos 48:1-9 : 1 Etter disse hendelsene ble det fortalt til Josef: Se, din far er syk, og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. 2 Og noen fortalte det til Jakob og sa: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg selv og satte seg opp i sengen. 3 Og Jakob sa til Josef: Gud Den Allmektige viste seg for meg i Luz i Kanaans land og velsignet meg. 4 Og han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, og jeg vil gjøre deg til en stor folkemengde; og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom. 5 Og nå er dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg dit, mine; som Ruben og Simeon skal de være mine. 6 Og de barn du føder etter dem, skal være dine, og de skal kalles ved navn etter sine brødre i deres arv. 7 Men da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke vei til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem. 8 Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse? 9 Og Josef sa til sin far: Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så vil jeg velsigne dem. 10 Nå var Israels øyne svekket på grunn av alder, slik at han ikke kunne se. Og han førte dem nær til ham; og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt igjen, og se, Gud har til og med vist meg din ætt. 12 Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Og Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham. 14 Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode og korsla armene med vilje; for Manasse var den førstefødte. 15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag, 16 Engelen, som reddet meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn leve videre gjennom dem, og mine fedres navn Abraham og Isak; og la dem vokse til en stor mengde midt i jorden. 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, var dette misbehagelig for ham, og han tok fatt i sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode. 19 Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av nasjoner. 20 Og han velsignet dem den dagen, idet han sa: I deg skal Israel velsigne, idet de sier: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse. 21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land. 22 Dessuten har jeg gitt deg en del mer enn dine brødre, den som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.
  • 1 Mos 35:17-18 : 17 Mens hun hadde store fødselsveer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, du skal også få denne sønnen. 18 Da hennes sjel forlot henne, for hun døde, ga hun ham navnet Ben-Oni, men hans far kalte ham Benjamin.