Verse 12

Han svarte: Elias kommer virkelig først og gjenoppretter alt. Men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen? At han må lide mye og bli foraktet.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Han svarte og sa til dem: Elias kommer først og gjenoppretter alle ting. Og hvordan står det ikke skrevet om Menneskesønnen, at han skal lide mye og bli foraktet?

• NT, oversatt fra gresk

  Og han svarte og sa til dem: Elias kommer, og han vil gjenopprette alt; men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen, at han må lide mye og bli foraktet?

• Norsk King James

  Og han svarte og sa til dem: Elias kommer virkelig først og gjenoppretter alle ting; og hvordan det står skrevet om Menneskesønnen at han må lide mange ting og bli foraktet.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Han svarte: Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Han svarte og sa til dem: Elias kommer visst først og setter alt i rette stand; men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen: Han skal lide meget og bli ringeaktet?

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Jesus svarte: Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Han svarte og sa til dem: Elia kommer faktisk først og gjenoppretter alt. Og slik er det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli forkastet.

• o3-mini KJV Norsk

  Han svarte dem: «Elias kommer virkelig først og skal gjenskape alt, og det er skrevet om Menneskesønnen at han må lide mye og bli foraktet.»

• gpt4.5-preview

  Og han svarte dem og sa: «Sannelig, først kommer Elia og setter alt i stand. Men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen, at han skal lide mye og bli foraktet?

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Og han svarte dem og sa: «Sannelig, først kommer Elia og setter alt i stand. Men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen, at han skal lide mye og bli foraktet?

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Han svarte: «Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli avvist?

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Jesus replied, 'Elijah does come first and restores all things. And how is it written about the Son of Man that he must suffer many things and be rejected?'

• biblecontext

  { "verseID": "Mark.9.12", "source": "Ὁ δὲ ἀποκριθείς εἶπεν αὐτοῖς, Ἠλίας μὲν ἐλθὼν πρῶτον, ἀποκαθιστᾳ πάντα· καὶ πῶς γέγραπται ἐπὶ τὸν Υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου, ἵνα πολλὰ πάθῃ, καὶ ἐξουδενώθη.", "text": "He *de apokritheis eipen* to them, *Ēlias men elthōn prōton*, *apokathistai panta*; and how it *gegraptai* concerning the *Huion* of the *anthrōpou*, that many things he *pathē*, and be *exoudenōthē*.", "grammar": { "*de*": "particle - but/and/now", "*apokritheis*": "aorist passive participle, nominative singular - having answered", "*eipen*": "aorist active, 3rd singular - said", "*Ēlias*": "nominative singular - Elijah", "*men*": "particle - indeed/on the one hand", "*elthōn*": "aorist active participle, nominative singular - having come", "*prōton*": "adverb - first", "*apokathistai*": "present active, 3rd singular - restores", "*panta*": "accusative plural neuter - all things", "*gegraptai*": "perfect passive, 3rd singular - it has been written", "*Huion*": "accusative singular - Son", "*anthrōpou*": "genitive singular - of man", "*pathē*": "aorist active subjunctive, 3rd singular - he might suffer", "*exoudenōthē*": "aorist passive subjunctive, 3rd singular - he might be rejected/despised" }, "variants": { "*apokritheis*": "having answered/responding/replying", "*eipen*": "said/spoke", "*elthōn*": "having come/arrived", "*prōton*": "first/firstly/before", "*apokathistai*": "restores/reestablishes/brings back to former state", "*panta*": "all things/everything", "*gegraptai*": "it has been written/recorded", "*Huion*": "Son", "*anthrōpou*": "of man/human being", "*pathē*": "might suffer/experience/endure", "*exoudenōthē*": "might be rejected/despised/treated with contempt" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Han svarte: Elias kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan kan det stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

• Original Norsk Bibel 1866

  Men han svarede og sagde til dem: Elias skal vel komme først og skikke alle Ting tilrette; og (det skal skee), som det er skrevet om Menneskens Søn, at han skal lide meget og foragtes.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And he answered and told them, Elijah truly comes first and restores all things; and how it is written of the Son of Man, that he must suffer many things and be treated with contempt.

• King James Version 1611 (Original)

  And he answered and told them, Elias verily cometh first, and restoreth all things; and how it is written of the Son of man, that he must suffer many things, and be set at nought.

• Norsk oversettelse av Webster

  Han sa til dem: "Elia kommer virkelig først, og gjenoppretter alt. Men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen, at han skal lide mye og bli foraktet?

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Han svarte: 'Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen? At han må lide mye og bli forkastet?

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Han svarte dem: Elia kommer først og gjenoppretter alt; men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og foraktes?

• Norsk oversettelse av BBE

  Han svarte: Sannelig, Elia kommer først og gjenoppretter alt; men hvordan kan det stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

• Tyndale Bible (1526/1534)

  He answered and sayde vnto them: Helyas verelye shall fyrst come and restore all thinges. And also ye sonne of ma as it is wrytte shall suffre many thinges and shall be set at nought.

• Coverdale Bible (1535)

  He answered and sayde vnto them: Elias shal come first in dede, and brynge all thinges to right agayne. The sonne of man also shal suffre many thinges, and be despysed, as it is wrytten.

• Geneva Bible (1560)

  And he answered, and said vnto them, Elias verely shall first come, and restore all things: and as it is written of the Sonne of man, hee must suffer many things, and be set at nought.

• Bishops' Bible (1568)

  He aunswered, and sayde vnto them: Elias veryly when he commeth firste, restoreth all thynges: And the sonne of man, as it is written of hym, shall suffer many thynges, & be set at naught.

• Authorized King James Version (1611)

  And he answered and told them, ‹Elias verily cometh first, and restoreth all things; and how it is written of the Son of man, that he must suffer many things, and be set at nought.›

• Webster's Bible (1833)

  He said to them, "Elijah indeed comes first, and restores all things. How is it written about the Son of Man, that he should suffer many things and be despised?

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And he answering said to them, `Elijah indeed, having come first, doth restore all things; and how hath it been written concerning the Son of Man, that many things he may suffer, and be set at nought?

• American Standard Version (1901)

  And he said unto them, Elijah indeed cometh first, and restoreth all things: and how is it written of the Son of man, that he should suffer many things and be set at nought?

• Bible in Basic English (1941)

  And he said to them, Truly, Elijah does come first, and puts all things in order; and how is it said in the Writings that the Son of man will go through much sorrow and be made as nothing?

• World English Bible (2000)

  He said to them, "Elijah indeed comes first, and restores all things. How is it written about the Son of Man, that he should suffer many things and be despised?

• NET Bible® (New English Translation)

  He said to them,“Elijah does indeed come first, and restores all things. And why is it written that the Son of Man must suffer many things and be despised?

Referenced Verses

• Jes 53:1-9 : 1 Hvem har trodd på det vi har hørt? Og for hvem er Herrens arm åpenbart? 2 For han vokste opp foran ham som en sped plante og som en rot i tørr jord. Han hadde verken prakt eller skjønnhet, så vi kunne ønske ham. 3 Han ble foraktet og avvist av mennesker; en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi regnet ham for ingenting. 4 Sannelig, han tok på seg våre plager og bar våre sorger; likevel betraktet vi ham som rammet, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre misgjerninger. Straffen for vår fred lå på ham, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Alle vi, som får, har gått oss vill. Vi har vendt oss hver til vår egen vei, og Herren har lagt på ham all vår skyld. 7 Han ble undertrykt og plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som er stille for den som klipper den, åpnet han ikke sin munn. 8 Han ble tatt fra fengsel og dom, og hvem kan fortelle hans slekt? For han ble revet bort fra de levendes land, straffet for mitt folks lovbrudd. 9 Hans grav ble gjort hos de ugudelige, og hos den rike i hans død, fordi han hadde gjort ingen vold, og det fantes ikke svik i hans munn. 10 Likevel behaget det Herren å knuse ham; han lot ham lide. Når du gjør hans sjel til et offer for synd, skal han se sine etterkommere, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal lykkes i hans hånd. 11 Han skal se frukten av sin sjels møye og bli tilfredsstilt. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre de mange, for han skal bære deres misgjerninger. 12 Derfor vil jeg gi ham en del med de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant lovbryterne. Han bar manges synd og gikk i forbønn for lovbryterne.
• Luk 23:11 : 11 Herodes og hans soldater foraktet og hånte ham, kledde ham i en praktfull kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.
• Sak 13:7 : 7 Våkn opp, sverd, mot min hyrde, og mot mannen som er min følgesvenn, sier Herren over hærskarene. Slå hyrden, og sauene skal bli spredt, og jeg vil rette hånden min mot de små.
• Mal 4:6 : 6 Og han skal vende fedrenes hjerter til barna, og barnas hjerter til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå jorden med en forbannelse.
• Matt 3:1-9 : 1 I de dager kom døperen Johannes og forkynte i ødemarken i Judea, 2 og sa: Omvend dere, for himmelriket er kommet nær. 3 For dette er han det er talt om ved profeten Jesaja, som sier: En røst roper i ødemarken: Gjør Herrens vei klar, gjør hans stier rette. 4 Johannes hadde klær av kamelhår og et lærbelte om livet, og hans mat var gresshopper og vill honning. 5 Da dro Jerusalems folk ut til ham, og hele Judea, og hele området omkring Jordan. 6 Og de ble døpt av ham i Jordan, mens de bekjente sine synder. 7 Men da han så mange av fariseerne og saddukeerne komme for å bli døpt, sa han til dem: Dere giftige slangers avkom, hvem har advart dere mot den kommende vreden? 8 Bær derfor frukt som svarer til omvendelsen. 9 Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere, Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene. 10 Og nå er også øksen lagt ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, skal hogges ned og kastes på ilden. 11 Jeg døper dere med vann til omvendelse, men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bære skoene hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og med ild. 12 Han har kasteskovlen i hånden, og han skal rense treskeplassen sin grundig, samle hveten i låven, men brenne opp agnene med en ild som aldri slukner.
• Sal 22:1-9 : 1 Til dirigenten, etter melodien 'Morgenens Hind', en salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra min frelse, og fra mine klagerop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg er ikke stille. 3 Men du er hellig, du som troner over Israels lovsanger. 4 Våre fedre stolte på deg; de stolte på deg, og du fridde dem ut. 5 De ropte til deg og ble forløst; de stolte på deg, og ble ikke til skamme. 6 Men jeg er en orm, og ikke et menneske; en spott blant folk, og foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, håner meg; de vrenger leppene, de rister på hodet og sier, 8 ’Han stolte på Herren, la ham redde ham! La han befri ham, siden han har behag i ham.’ 9 Men du er den som tok meg ut av morslivet; du lot meg kjenne tillit ved min mors bryster. 10 På deg ble jeg kastet fra fødselen av; fra min mors mage er du min Gud. 11 Vær ikke langt fra meg, for trengsel er nær, og det er ingen som hjelper. 12 Mange okser omringer meg; sterke okser fra Basan har omringet meg. 13 De gapet mot meg med munnen, som en rovlysten og brølende løve. 14 Jeg blir utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inni meg. 15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og min tunge klamrer seg til mine gommer; du legger meg ned i dødens støv. 16 For hunder har omringet meg; en forsamling av onde har innesluttet meg; de har gjennomboret mine hender og mine føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben; de stirrer og ser på meg. 18 De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om min kjortel. 19 Men vær ikke langt unna, Herre: å min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Frels min sjel fra sverdet; min eneste fra hundens makt. 21 Frels meg fra løvens gap; for du har hørt meg fra enhjørningens horn. 22 Jeg vil forkynne ditt navn til mine brødre; midt i forsamlingen vil jeg prise deg. 23 Dere som frykter Herren, pris ham. Alle Jakobs ætlinger, ære ham, og frykt ham, alle Israels ætlinger. 24 For han har ikke foraktet eller avskydd den lidendes pine, heller ikke skjult sitt ansikt for ham; men når han ropte til ham, hørte han. 25 Fra deg kommer min lovprisning i den store forsamlingen; jeg vil oppfylle mine løfter blant dem som frykter ham. 26 De ydmyke skal spise og bli mette; de som søker Herren, skal prise ham; deres hjerte skal leve evig. 27 Alle jordens ender skal huske og vende seg til Herren: alle folkeslagenes familier skal tilbe for deg. 28 For riket tilhører Herren, og han hersker over nasjonene. 29 Alle de mektige på jorden skal spise og tilbe; alle som stiger ned i støvet, skal bøye seg for ham, og ingen kan holde sin egen sjel i live. 30 En ætt skal tjene ham; det skal regnes for Herren som en generasjon. 31 De skal komme og forkynne hans rettferdighet til et folk som skal fødes, at han har gjort dette.
• Sal 69:1-9 : 1 Til sangmesteren, etter tonearten "Liljer", en salme av David. Frels meg, Gud, for vannet når helt opp til halsen. 2 Jeg synker ned i dyp leire, der jeg ikke kan stå fast. Jeg har kommet inn i dype vann, og strømmene skyller over meg. 3 Jeg er trett av å rope, halsen min er tørr. Øynene mine svekkes mens jeg venter på min Gud. 4 De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på mitt hode. De som ønsker å ødelegge meg, mine fiender uten grunn, er sterke. Da måtte jeg gi tilbake det jeg ikke hadde stjålet. 5 Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg. 6 La ikke dem som venter på deg, Herre Gud, hærskarenes Gud, bli til skamme på grunn av meg. La ikke dem som søker deg, bli til spott på grunn av meg, Israels Gud. 7 For din skyld har jeg båret skam, ydmykelsen dekker mitt ansikt. 8 Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors barn. 9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hånene fra dem som håner deg, har falt på meg. 10 Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til spott for meg. 11 Jeg tok sekkeklede som mitt plagg, og jeg ble et ordtak blant dem. 12 De som sitter ved byporten, snakker mot meg, og jeg ble sangen til dem som drikker. 13 Men jeg ber til deg, Herre, i nådens tid. Gud, i din store nåde, hør meg, i din trofaste frelse. 14 Redd meg fra leiren, så jeg ikke synker. La meg bli befridd fra dem som hater meg, og fra de dype vannene. 15 La ikke vannstrømmen oversvømme meg, la ikke dypet svelge meg, og la ikke graven lukke seg over meg. 16 Hør meg, Herre, for din kjærlighet er god. Vend deg til meg etter din store barmhjertighet. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød. Hør meg fort. 18 Kom nær til min sjel og fri den ut. Forløs meg på grunn av mine fiender. 19 Du kjenner min hån, min skam og min vanære. Alle mine motstandere er foran deg. 20 Hån har brutt mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen som ville vise medfølelse, men det var ingen, og etter trøsteren, men jeg fant ingen. 21 De ga meg gift til mat, og i min tørst ga de meg eddik å drikke. 22 La deres bord bli en snare for dem, og deres velferd bli en felle. 23 La øynene deres bli mørke, så de ikke ser, og la hoftene deres stadig skjelve. 24 Utøs din vrede over dem, og la din harmes ild gripe dem. 25 La deres bosted bli øde, la ingen bebo deres telt. 26 For de forfølger den du har slått, og de snakker om smerten til dem du har såret. 27 Legg skyld til deres skyld, og la dem ikke komme inn i din rettferdighet. 28 La dem bli utslettet fra livets bok, og ikke skrevet med de rettferdige. 29 Men jeg er fattig og sørgmodig. La din frelse, Gud, løfte meg opp. 30 Jeg vil prise Guds navn med sang og opphøye ham med takksigelse. 31 Dette vil glede Herren mer enn en okse, enn en ung okse med horn og hover. 32 De ydmyke skal se det og glede seg. Deres hjerte skal leve, dere som søker Gud. 33 For Herren hører til de fattige, og forakter ikke sine fanger. 34 La himmelen og jorden prise ham, havet og alt som rører seg i det. 35 For Gud vil frelse Sion og bygge Judas byer, så de kan bo der og eie det. 36 Hans tjeneres etterkommere skal arve det, og de som elsker hans navn, skal bo der.
• Jes 40:3-5 : 3 En røst roper i ødemarken: Forbered Herrens vei, gjør en rett vei i ørkenen for vår Gud. 4 Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver høyde skal bli lave. Det krokete skal bli rett, og de ulendte stier slett. 5 Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjøtt skal se den sammen, for Herrens munn har talt det.
• Jes 49:7 : 7 Så sier Herren, Israels forløser, hans Hellighet, til den som er foraktet av menneskene, han som nasjonen avskyr, til herskerens tjener: Konger skal se deg og reise seg, fyrster skal bøye seg i tilbedelse, på grunn av Herren som er trofast, den Hellige i Israel, som har utvalgt deg.
• Jes 50:6 : 6 Jeg lot dem slå meg på ryggen, og jeg lot dem rive håret av kinnene mine; jeg skjulte ikke mitt ansikt for skam og spytt.
• Jes 52:14 : 14 Som mange ble forskrekket over deg, så ble hans ansikt mer vansiret enn noe menneskes, og hans skikkelse mer enn menneskenes sønner.
• Luk 1:16-17 : 16 Mange av Israels barn skal han vende til Herren deres Gud. 17 Han skal gå foran ham i Åndens og Elias' kraft for å vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til å forstå de rettferdiges visdom, for å gjøre et folk rede for Herren.
• Luk 1:76 : 76 Og du, barn, skal kalles den Høyestes profet, for du skal gå foran Herrens åsyn for å forberede hans veier,
• Luk 3:2-6 : 2 Under øversteprestene Annas og Kaifas kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken. 3 Og han gikk rundt i hele området ved Jordan og forkynte en omvendelsesdåp til syndenes tilgivelse. 4 Som det står skrevet i profeten Jesajas bok: En røst roper i ødemarken: Gjør Herrens vei klar, gjør hans stier rette. 5 Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver høyde skal senkes. Det krokete skal bli rett, og de ujevne veiene skal jevnes ut. 6 Og alle mennesker skal se Guds frelse.
• Sal 74:22 : 22 Reis deg, Gud, kjemp din egen sak: husk hvordan den tåpelige mann håner deg daglig.
• Dan 9:24-26 : 24 Sytti uker er fastsatt over ditt folk og over din hellige by, for å fullføre overtredelsen, å få slutt på syndene, å gjøre soning for misgjerningen, å bringe evig rettferdighet, å forsegle synet og profetien, og å salve det aller helligste. 25 Forstå derfor og anerkjenn at fra befalingen går ut om å gjenreise og bygge Jerusalem til Messias, Fyrsten, skal det være sju uker, og sekstito uker: gatene skal bygges igjen og muren, selv i urolige tider. 26 Og etter sekstito uker skal Messias bli avskåret, men ikke for seg selv: folket til fyrsten som kommer, skal ødelegge byen og helligdommen, og slutten på den skal være med en flom, og til slutten av krigen er ødeleggelsene fastsatt.
• Sak 11:13 : 13 Og Herren sa til meg: Kast det til pottemakeren, den gode pris jeg ble verdsatt til av dem. Så tok jeg de tretti sølvpengene og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.
• Matt 11:2-9 : 2 Mens Johannes satt i fengsel, hørte han om Kristi gjerninger. Han sendte to av disiplene sine 3 for å spørre Jesus: 'Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?' 4 Jesus svarte dem: 'Gå og fortell Johannes om det dere hører og ser: 5 De blinde får synet, de lamme går, de spedalske blir renset, de døve hører, de døde bli reist opp, og de fattige får evangeliet forkynt for seg. 6 Salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.' 7 Da de gikk bort, begynte Jesus å tale til folkemengden om Johannes: 'Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svever i vinden? 8 Eller hva gikk dere ut for å se? En mann i fine klær? Nei, de som har fine klær, bor i kongers hus. 9 Så hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere, og mer enn en profet. 10 For det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 11 Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har ingen stått frem som er større enn Døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12 Fra døperen Johannes' dager til nå trenger himmelriket fram med makt, og de som bruker makt, river det til seg. 13 For alle profetene og loven profeterte inntil Johannes. 14 Og om dere vil ta imot det: Han er Elia som skulle komme. 15 Den som har ører, hør! 16 Men hvem skal jeg sammenligne denne generasjonen med? Den er som barn som sitter på torgene og roper til sine lekekamerater: 17 Vi spilte fløyte for dere, og dere danset ikke; vi sang klagesanger, og dere sørget ikke. 18 For Johannes kom uten å spise og drikke, og de sier: Han har en ond ånd.
• Matt 16:21 : 21 Fra den tid begynte Jesus å vise disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem og lide mye av de eldste, overprestene og de skriftlærde, og bli drept og reises opp den tredje dagen.
• Matt 26:24 : 24 Menneskesønnen går som det er skrevet om ham, men ve det menneske som forråder ham! Det hadde vært bedre for ham om han aldri var blitt født.
• Mark 1:2-8 : 2 Som det står skrevet hos profetene: Se, jeg sender min budbringer foran deg, som skal forberede veien din. 3 Det er en røst av en som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei klar, gjør hans stier rette. 4 Johannes døpte i ødemarken og forkynte dåpen til omvendelse for syndenes forlatelse. 5 Hele Judea og alle fra Jerusalem dro ut til ham, og ble døpt av ham i Jordanelven, mens de bekjente sine synder. 6 Johannes var kledd i kamelhår og hadde et lærbelte om livet; og han spiste gresshopper og vill honning. 7 Han forkynte og sa: Det kommer en etter meg som er mektigere enn jeg, som jeg ikke er verdig til å bøye meg ned for og løse sandalreimen hans. 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.
• Luk 23:39 : 39 En av forbryterne som hang der, hånte ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!
• Joh 1:6-9 : 6 Det kom en mann sendt fra Gud, hans navn var Johannes. 7 Han kom for å vitne, for å vitne om lyset, for at alle skulle tro gjennom ham. 8 Han var ikke lyset, men ble sendt for å vitne om lyset. 9 Det sanne lys, som lyser opp hvert menneske som kommer til verden, var det. 10 Han var i verden, og verden ble skapt ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Men så mange som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. 13 De er født, ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. 14 Og Ordet ble kjøtt og tok bolig blant oss, (og vi så hans herlighet, en herlighet som en enbåren Sønn fra Faderen,) full av nåde og sannhet. 15 Johannes vitnet om ham, og ropte og sa: Dette var han som jeg sa: Han som kommer etter meg, er blitt rangert før meg, for han var før meg. 16 Og av hans fylde har vi alle mottatt, nåde over nåde. 17 For loven ble gitt ved Moses, men nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. 18 Ingen har noensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, har gjort ham kjent. 19 Og dette er vitnesbyrdet fra Johannes, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du? 20 Og han bekjente, og fornektet ikke; men bekjente: Jeg er ikke Kristus. 21 De spurte ham: Hva da? Er du Elias? Han sa: Jeg er det ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei. 22 Da sa de til ham: Hvem er du da, så vi kan gi et svar til dem som har sendt oss? Hva sier du om deg selv? 23 Han sa: Jeg er røsten av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei rett, som profeten Jesaja har sagt. 24 De som var sendt, var av fariseerne. 25 De spurte ham og sa til ham: Hvorfor døper du da, hvis du ikke er Kristus, heller ikke Elias, heller ikke profeten? 26 Johannes svarte dem og sa: Jeg døper med vann, men midt iblant dere står det en dere ikke kjenner, 27 han som kommer etter meg, ham er jeg ikke verdig til å løsne skoremmen for. 28 Dette skjedde i Betania, på den andre siden av Jordan, hvor Johannes døpte. 29 Den neste dagen ser Johannes Jesus komme til seg og sier: Se, Guds lam, som tar bort verdens synd. 30 Dette er han som jeg sa: Etter meg kommer en mann som er blitt rangert før meg, for han var før meg. 31 Jeg kjente ham ikke, men for at han skulle bli åpenbart for Israel, er jeg derfor kommet og døper med vann. 32 Og Johannes vitnet og sa: Jeg så Ånden stige ned fra himmelen som en due, og den ble over ham. 33 Jeg kjente ham ikke, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Den du ser Ånden stige ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd. 34 Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at dette er Guds Sønn. 35 Neste dag stod Johannes der igjen, med to av disiplene sine. 36 Og han så på Jesus der han gikk og sa: Se, Guds lam!
• Joh 3:27-30 : 27 Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noe, med mindre det er gitt ham fra himmelen. 28 Dere er vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Kristus, men jeg er sendt foran ham. 29 Den som har bruden, er brudgommen; men brudgommens venn, som står og hører ham, gleder seg stort over brudgommens stemme. Derfor er denne min glede fullkommen. 30 Han må vokse, men jeg må avta.
• Fil 2:7-8 : 7 men gjorde seg selv til intet, tok på seg en tjeners skikkelse og ble gjort lik mennesker. 8 Og da han ble funnet i menneskers skikkelse, ydmyket han seg og ble lydig til døden, ja, korsets død.