2 Samuel 17:19
Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde malt korn oppå, så ingen skulle merke noe.
Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde malt korn oppå, så ingen skulle merke noe.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnhullet, og hun strødde malt korn oppå; slik ble saken ikke oppdaget.
Kvinnen tok og bredte et dekke over brønnen og strødde knust korn oppå, så ingen merket noe.
Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde knust korn over det, så ingen merket noe.
Hans kone tok et deksel og skjulte brønnen med det, og strødde korn over det. Ingen oppdaget noe.
Kvinnen tok og bredde et belegg over brønnens munn og strødde korn over det, så det ikke ble lagt merke til.
Og kvinnen tok og bredde et dekke over brønnens åpning, og strødde malt korn over; og saken ble ikke kjent.
Kvinnen tok et dekke og la over brønnhullet og strødde korn over, slik at ingen la merke til det.
Kvinnen tok et teppe og bredde det over brønnen og strødde grovt korn oppå, og ingenting ble kjent.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnens åpning og spredte malt korn over det, så ingenting ble oppdaget.
Kvinnen tok et teppe og dekket munningen til brønnen, og strødde ut malt korn over den, slik at ingenting ble avslørt.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnens åpning og spredte malt korn over det, så ingenting ble oppdaget.
The man's wife took a covering, spread it over the opening of the well, and scattered grain on top of it so that nothing was noticeable.
Kvinnen tok og bredte et teppe over brønnens åpning og spredte malt korn over, og ingen visste noe om dette.
Og Qvinden tog og bredte et Klæde over Hullet af Brønden og strøede Gryn derpaa, og Sagen blev ikke vitterlig.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn thereon; and the thing was not known.
Kvinnen tok og bredde et teppe over brønnens åpning, og strødde knust korn på det; og ingen visste om det.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn on it; and the thing was not known.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn thereon; and the thing was not known.
Kvinnen tok et dekke og bredde det over brønnen, og strødde knust hvete over det; og ingen skjønte noe.
Kvinnen tok og bredte et teppe over åpningen på brønnen, strødde korn over det, og det ble ikke oppdaget.
Kvinnen tok og spredte et dekke over brønnens munning og strødde knust korn derpå; og ingenting ble oppdaget.
Og en kvinne la et teppe over hullet, og strødde knust korn over det, så ingen visste noe.
And the woman{H802} took{H3947} and spread{H6566} the covering{H4539} over the well's{H875} mouth,{H6440} and strewed{H7849} bruised grain{H7383} thereon; and nothing{H1697} was known.{H3045}
And the woman{H802} took{H3947}{(H8799)} and spread{H6566}{(H8799)} a covering{H4539} over the well's{H875} mouth{H6440}, and spread{H7849}{(H8799)} ground corn{H7383} thereon; and the thing{H1697} was not known{H3045}{(H8738)}.
And the woman toke and spred a couerynge ouer the welles mouth, & strowed firmentye corne theron, that it was not perceaued.
And the wife tooke and spred a couering ouer the welles mouth, and spred ground corne thereon, that the thing should not be knowen.
And the wyfe toke and spread a couerlet ouer the welles mouth, & spread ground corne theron: and the thing was not spied.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn thereon; and the thing was not known.
The woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
and the woman taketh and spreadeth the covering over the face of the well, and spreadeth on it the ground corn, and the thing hath not been known.
And the woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
And the woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
And a woman put a cover over the hole, and put crushed grain on top of it, and no one had any knowledge of it.
The woman took and spread the covering over the well's mouth, and spread out bruised grain on it; and nothing was known.
His wife then took the covering and spread it over the top of the well and scattered some grain over it. No one was aware of what she had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Jonatan og Ahimaas ventet ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk og varslet kong David. For de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
18 Men en ung gutt så dem og fortalte det til Absalom. De to skyndte seg og kom til en manns hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården. De gikk ned i den.
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahimaas og Jonatan?' svarte kvinnen: 'De har gått over vannløpet.' De lette, men fant dem ikke, og ventet tilbake til Jerusalem.
21 Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og sa til kong David: 'Stå opp og dra raskt over elven, for slik har Ahitofel rådet mot dere.'
4 Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem, og hun sa: 'Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
5 Og da porten skulle lukkes i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Følg etter dem raskt, for dere vil kanskje ta dem igjen.'
6 Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der.
7 Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan ved vadestedene. Porten ble stengt så snart forfølgerne hadde gått ut etter dem.
8 Før de la seg til å sove, kom Rahab opp til dem på taket
9 'Nå er han sikkert gjemt i en av hulene eller på et annet sted. Hvis noen av våre menn faller først, vil ryktet spre seg og si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
14 Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært på treskeplassen."
15 Han sa: "Gi meg kappen som du har på deg, og hold den oppe." Da hun holdt den, målte han seks mål med bygg og la det på henne. Så gikk han inn i byen.
17 De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og la en stor haug med steiner over ham. Hele Israel flyktet, hver mann til sitt telt.
18 Da han levde, hadde Absalom reist en minnesten for seg selv i Kongedalen. Han sa: 'Jeg har ingen sønn som kan føre mitt navn videre.' Derfor kalte han steinen etter sitt eget navn. Den heter fortsatt Absaloms minne den dag i dag.
14 Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres, dersom dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise deg trofast godhet.'
15 Hun lot dem da gå ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd i muren av byen, og hun bodde i muren.
16 Hun sa til dem: 'Dra opp til fjellene, så den som forfølger dere ikke finner dere. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.'
2 Han så en brønn på marken, og tre saueflokker som lå omkring den, for det var fra denne brønnen flokkene fikk vann. En stor stein lå over brønnens åpning.
3 Når alle flokkene var samlet der, rullet de vekk steinen fra brønnens åpning og vannet sauene. Så la de steinen tilbake på plass over brønnen.
18 Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre og konge tale.»
29 Kongen spurte: "Hvordan går det med den unge mannen Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så et stort oppstyr da kongens tjener Joab sendte meg av gårde, men jeg vet ikke hva som skjedde."
16 Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde hatt omgang med. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
65 Hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer på marken mot oss? Tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg.
2 Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Late som du sørger. Ta på deg sørgeklær og ikke salv deg med olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
3 Deretter skal du gå til kongen og tale til ham som jeg instruerer deg.» Joab la ordene i munnen hennes.
18 Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: «Kom inn, min herre, kom inn til meg, vær ikke redd!» Han kom inn til henne i teltet, og hun dekket ham med et teppe.
19 Han sa til henne: «Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst.» Hun åpnet en melkeflaske og ga ham å drikke, og dekket ham igjen.
20 Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet. Hvis noen kommer og spør deg om det er noen her, så si nei.»
19 Så reiste hun seg og dro av sted; hun la av seg sløret og kledde på seg enkeplaggene igjen.
7 Da Boas hadde spist og drukket, og hans hjerte var oppløftet, gikk han for å legge seg ved enden av korntanken. I stillhet kom hun inn, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
22 Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner i all Israels påsyn.
3 Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, fordi folket den dagen fikk høre at kongen var dypt bedrøvet over sin sønn.
20 Hun skyndte seg, tømte krukken i vanntrauet og løp igjen til brønnen for å dra opp vann, og hun dro opp til alle kamelene hans.
26 Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner. De førte ham tilbake fra Sira-brønnen, men David visste ikke noe om det.
24 David kom til Mahanaim, mens Absalom og hele Israel som var med ham, gikk over Jordan.
16 Hun la kappen hans ved siden av seg, inntil hans herre kom hjem.
3 Vask deg da, salv deg, kle på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen. Men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket.
4 Når han legger seg, merk deg stedet hvor han legger seg, og gå inn, løft opp teppet ved føttene hans og legg deg der. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
20 Hennes bror Absalom sa til henne: 'Har Amnon, din bror, gjort noe med deg? Nå, min søster, vær stille. Han er tross alt din bror. Du skal ikke ta dette til hjertet.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
15 Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, fylte filisterne igjen med jord.
39 Men gutten skjønte ikke noe av dette. Bare Jonatan og David visste hva som ble ment med dette.
16 Å holde henne tilbake er som å holde vinden, eller å gripe olje med hånden.
15 Da Juda så henne, trodde han hun var en prostituert, for hun hadde dekket ansiktet.
34 I mellomtiden flyktet Absalom. Vakten løftet øynene og så, og se, det kom mange mennesker langs veien bak ham, på fjellskråningen.
30 Da sa han til sine tjenere: «Se, Joab har en åker ved siden av min med bygg på den. Gå og tenn ild på den.» Så tente Absaloms tjenere ild på åkeren.
11 Sammen med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem som var blitt innbudt. De dro i god tro, uten å vite om noe.
13 'Hvis han trekker seg tilbake til en by, vil hele Israel bære tau til byen, og vi vil dra den ned til dalen, slik at det ikke blir funnet en stein der.'
8 Han avdekket Judas vern. Denne dagen så du mot våpenlageret i Skogshuset.
21 Hun svarte: 'Som dere sier, sånn skjer det.' Hun sendte dem bort, og de dro, og hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
4 På grunn av jorden som er sprukket, fordi det ikke har vært regn i landet, ble bøndene til skamme og dekket sine hoder.