Galaterne 3:17
Dette sier jeg: En testamente som tidligere er blitt stadfestet av Gud, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre og tretti år etter, slik at løftet settes til side.
Dette sier jeg: En testamente som tidligere er blitt stadfestet av Gud, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre og tretti år etter, slik at løftet settes til side.
Dette sier jeg: Den pakten som tidligere er stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet settes ut av kraft.
Dette vil jeg si: En pakt som på forhånd er stadfestet av Gud med tanke på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så den opphever løftet.
Dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud, med sikte på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så løftet blir satt ut av kraft.
Og dette sier jeg: Den pakt som ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke annulleres av loven som kom etter, fire hundre og tretti år etter; slik at den ikke kan gjøre løftet til intet.
Dette sier jeg: En avtale som er bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke oppheves av loven som kom 430 år senere, så den skulle gjøres ugyldig.
Og dette sier jeg: Pakt som ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, slik at den kan avskaffe løftet.
Jeg sier dette: En pakt som på forhånd er gjort gyldig av Gud om Kristus, kan ikke loven, som ble gitt 430 år senere, gjøre ugyldig, slik at den opphever løftet.
Og dette sier jeg, at pakten, som var bekreftet av Gud i Kristus, loven, som kom fire hundre og tretti år etter, kan ikke annullere, så den skulle gjøre løftet til intet.
Dette sier jeg, en pakt som Gud allerede hadde stadfestet med Kristus, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre tretti år senere, så løftet skulle gjøres ugyldig.
Dette sier jeg: En pakt som tidligere ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, oppheve, slik at løftet blir til ingen nytte.
Og dette sier jeg: den pakt som Gud fastsatte i Kristus, kan ikke bli opphevet av loven, som ble innført 430 år senere, slik at løftet ikke lenger får virkning.
Dette vil jeg si: Pakten som tidligere ble stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, sette til side, slik at løftet settes ut av kraft.
Dette vil jeg si: Pakten som tidligere ble stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, sette til side, slik at løftet settes ut av kraft.
This is what I mean: The law, introduced 430 years later, does not set aside the covenant previously established by God and thus cancel the promise.
Dette sier jeg, at loven, som kom 430 år senere, ikke opphever Guds pakt som tidligere var stadfestet, så løftet skulle bli uten virkning.
Men dette siger jeg: Den Pagt, som forud er stadfæstet af Gud om Christo, kan Loven, som blev given fire hundrede og tredive Aar derefter, ikke rygge, saa at den skulde gjøre Forjættelsen til Intet.
And this I say, that the covenant, that was confirmed before of God in Christ, the law, which was four hundred and thirty years after, cannot disannul, that it should make the promise of none effect.
Og dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom 430 år etter, gjøre ugyldig, så den opphever løftet.
And this I say, that the covenant, which was confirmed before by God in Christ, the law, which came four hundred and thirty years later, cannot annul, that it should make the promise of no effect.
And this I say, that the covenant, that was confirmed before of God in Christ, the law, which was four hundred and thirty years after, cannot disannul, that it should make the promise of none effect.
Dette sier jeg: En pakt, bekreftet av Gud i Kristus, blir ikke opphevet av loven, som kom fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle gjøre løftet til intet.
Og dette sier jeg: En allerede stadfestet pakt av Gud i Kristus kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, oppheve, slik at løftet skulle bli gjort intet.
Dette sier jeg: En pakt som allerede er bekreftet av Gud, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år etter, gjøre ugyldig slik at løftet blir til intet.
Det sier jeg: Loven, som kom fire hundre og tretti år senere, kan ikke oppheve en tidligere avtale stadfestet av Gud, og gjøre løftet til intet.
Now{G1161} this{G5124} I say:{G3004} A covenant{G1242} confirmed beforehand{G4300} by{G5259} God,{G2316} {G1519} {G5547} the law,{G3551} which{G3588} came{G1096} four hundred{G5071} and{G2532} thirty{G5144} years{G2094} after,{G3326} doth not{G3756} disannul,{G1519} so as to{G3588} make{G2673} the promise{G1860} of none effect.{G2673}
And{G1161} this{G5124} I say{G3004}{(G5719)}, that the covenant{G1242}, that was confirmed before{G4300}{(G5772)} of{G5259} God{G2316} in{G1519} Christ{G5547}, the law{G3551}, which was{G1096}{(G5756)} four hundred{G5071} and{G2532} thirty{G5144} years{G2094} after{G3326}, cannot{G3756} disannul{G208}{(G5719)}, that{G1519} it should make{G2673} the promise{G1860} of none effect{G2673}{(G5658)}.
This I saye that the lawe which beganne afterwarde beyonde.iiii.C and.xxx. yeares doth not disanull the testament that was confermed afore of God vnto Christ ward to make the promes of none effect.
This Testament (I saye) which afore was confirmed to Christ warde, is not disanulled (that the promes shulde be made of none affecte) by the lawe which was geuen beyonde foure hundreth & thirtie yeares therafter.
And this I say, that the couenant that was confirmed afore of God in respect of Christ, the Lawe which was foure hundreth and thirtie yeeres after, can not disanull, that it shoulde make the promise of none effect.
This I say, that the lawe which began afterwarde, beyonde foure hundred and thirtie yeres, doth not disanull the testament that was confirmed afore of God, vnto Christe warde, to make the promise of none effect.
And this I say, [that] the covenant, that was confirmed before of God in Christ, the law, which was four hundred and thirty years after, cannot disannul, that it should make the promise of none effect.
Now I say this. A covenant confirmed beforehand by God in Christ, the law, which came four hundred thirty years after, does not annul, so as to make the promise of no effect.
and this I say, A covenant confirmed before by God to Christ, the law, that came four hundred and thirty years after, doth not set aside, to make void the promise,
Now this I say: A covenant confirmed beforehand by God, the law, which came four hundred and thirty years after, doth not disannul, so as to make the promise of none effect.
Now this I say: A covenant confirmed beforehand by God, the law, which came four hundred and thirty years after, doth not disannul, so as to make the promise of none effect.
Now this I say: The law, which came four hundred and thirty years after, does not put an end to the agreement made before by God, so as to make the undertaking without effect.
Now I say this. A covenant confirmed beforehand by God in Christ, the law, which came four hundred thirty years after, does not annul, so as to make the promise of no effect.
What I am saying is this: The law that came four hundred thirty years later does not cancel a covenant previously ratified by God, so as to invalidate the promise.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 For er arven av loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga Abraham den ved løfte.
19 Hva er da loven? På grunn av overtredelsene ble den lagt til, inntil ætten som løftet var gitt til skulle komme. Den ble gitt ved budbærere gjennom en formidler.
14 Slik at Abrahams velsignelse kunne komme til hedningene i Kristus Jesus, og vi ved tro kunne få Åndens løfte.
15 Brødre, jeg taler i menneskelige termer, selv om det er en menneskelig avtale, ingen opphever eller legger til noe i en bindende testamente.
16 Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det sier ikke: 'og til ættene,' som om det var mange, men som til én: 'og til din ætt,' som er Kristus.
13 For løftet til Abraham eller hans ætt at han skulle være verdens arving, var ikke gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
14 For hvis de av loven er arvinger, er troen blitt gjøringsløs og løftet til intet.
15 For loven virker vrede; men der det ikke er lov, er det heller ikke overtredelse.
16 Derfor er det av troen, for at det skulle være av nåde, så løftet kan være fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den av troen til Abraham, som er far til oss alle.
21 Er da loven mot Guds løfter? Absolutt ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten i sannhet være av loven.
22 Men Skriften har stengt alt inne under synd, for at løftet ved Jesu Kristi tro skulle bli gitt til dem som tror.
23 Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innelukket til den tro som skulle åpenbares.
24 Loven ble vår lærer til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro.
25 Men nå som troen er kommet, er vi ikke lenger under en lærer.
31 Opphever vi da loven gjennom troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.
18 For en forandring finner sted i den forrige befalingen på grunn av dens svakhet og ubrukelighet.
19 For loven gjorde ingenting fullkomment; men å bringe inn en bedre håp, ved hvilken vi nærmer oss Gud.
16 paktens ord som han sluttet med Abraham, og hans ed til Isak.
17 Han bekreftet den for Jakob som en lov, for Israel som en evig pakt,
29 Og tilhører dere Kristus, da er dere Abrahams ætt, arvinger etter løftet.
17 I dette, ønsket Gud mer overstrømmende å vise løftets arvinger det uforanderlige i sitt råd, garanterte han det med en ed,
9 Gud sa videre til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom alle deres generasjoner.
7 Vit da at de som har tro, de er Abrahams barn.
8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og forutsa det gode budskap for Abraham: 'I deg skal alle folkeslag velsignes.'
9 Slik blir de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
10 For så mange som er av lovens gjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: 'Forbannet er hver den som ikke holder alle de ting som er skrevet i lovens bok så han gjør dem.'
11 Ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, for det er klart: 'Den rettferdige skal leve ved tro.'
12 Loven er ikke av tro, men 'den som gjør dem, skal leve ved dem.'
4 Dere er blitt skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven; dere har falt ut av nåden.
17 for et testamente har virkning etter dødsfall; siden det aldri har kraft mens testator lever.
9 Den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak.
10 Han stadfestet det som en lov for Jakob, en evig pakt for Israel.
7 Og jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg i deres generasjoner, en evig pakt, for å være Gud for deg og din ætt etter deg.
13 For Gud, da han ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget ved seg selv,
21 Si meg, dere som vil være under loven, hører dere ikke loven?
22 For det er skrevet at Abraham hadde to sønner, en med slavinnen og en med den frie kvinnen.
23 Men han som ble født av slavinnen, var født etter kjødet, mens han som ble født av den frie kvinnen, var født ved løftet.
13 Når han sier «en ny [pakt]», har han gjort den første gammel. Det som blir gammelt og foreldet, er nær ved å forsvinne.
20 For ved lovgjerninger blir intet kjød rettferdiggjort i hans øyne. Ved loven kommer erkjennelsen av synd.
21 Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten lov, vitnet om av loven og profetene,
7 For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært nødvendig å søke etter en annen.
16 vet at ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus. Derfor har vi også satt vår tro til Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikke ved lovgjerninger, for ved lovgjerninger vil ingen bli rettferdiggjort.
6 Men han som ikke var registrert i deres slekt, mottok tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
21 Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde for deg på denne tid neste år.
9 For dette er løftets ord: 'På denne tid skal jeg komme tilbake, og Sara skal ha en sønn.'
16 som ikke har blitt til etter lov om buds aspekter, men etter kraften av et uforgjengelig liv.
27 Hvor er så vår ros? Utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, men ved troens lov.
28 For vi holder for sant at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Men jeg ville ikke ha kjent synden, hvis ikke ved loven. For jeg ville ikke ha visst hva begjær var, hvis ikke loven sa: Du skal ikke begjære.
21 Jeg avviser ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus for ingenting.