Hebreerbrevet 8:7
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært nødvendig å søke etter en annen.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært nødvendig å søke etter en annen.
For hadde den første pakten vært uten feil, da ville det ikke vært rom for en annen.
For hadde den første vært uten svakhet, ville det ikke vært behov for en annen.
For hadde den første vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært søkt etter en annen.
For dersom den første pakt hadde vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen pakt.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært nødvendig å søke etter en ny.
For hvis den første hadde vært uten feil, ville det ikke ha vært nødvendig å lete etter en ny.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært rom for en annen.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært nødvendig å lete etter en annen.
For hvis den første pakten hadde vært uten feil, ville det ikke blitt søkt etter en annen.
For om den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært nødvendig å innrette en ny.
For dersom den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært behov for å søke en annen.
For dersom den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært behov for å søke en annen.
If that first covenant had been without fault, there would have been no need to seek a second one.
For hvis den første pakten hadde vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen.
Thi dersom hiin første havde været upaaklagelig, da var der ikke blevet søgt Sted for en anden.
For if that first covenant had been faultless, then should no place have been sought for the second.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke være behov for en annen.
For if that first covenant had been faultless, then there would have been no occasion sought for the second.
For if that first covenant had been faultless, then should no place have been sought for the second.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært behov for den andre.
Hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært behov for en annen.
For hvis den første pakten hadde vært uten feil, ville det ikke vært behov for en ny.
For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke vært behov for en ny.
For yf that fyrst testament had bene fautelesse: then shuld no place have bene sought for the seconde.
For yf that first (Testament) had bene fautles, then shulde no place haue bene soughte for the secode.
For if that first Testament had bene vnblameable, no place should haue bene sought for the second.
For yf that first couenaunt had ben founde fautlesse, then shoulde no place haue ben sought for the seconde.
For if that first [covenant] had been faultless, then should no place have been sought for the second.
For if that first covenant had been faultless, then no place would have been sought for a second.
for if that first were faultless, a place would not have been sought for a second.
For if that first `covenant' had been faultless, then would no place have been sought for a second.
For if that first [covenant] had been faultless, then would no place have been sought for a second.
For if that first agreement had been as good as possible, there would have been no place for a second.
For if that first covenant had been faultless, then no place would have been sought for a second.
For if that first covenant had been faultless, no one would have looked for a second one.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Fordi han finner feil med dem, sier han: «Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.»
9«Det skal ikke være som den pakten jeg gjorde med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, for de ble ikke i min pakt; og jeg brydde meg ikke om dem,» sier Herren.
4Hvis han nå hadde vært på jorden, ville han ikke vært prest, siden det allerede er prester som bærer frem gaver etter loven.
5De tjener som et forbilde og skygge av de himmelske ting, slik Moses ble advart da han skulle fullføre tabernaklet: «Se til at du lager alt etter det bildet som ble vist deg på fjellet.»
6Men nå har han fått en så mye mer utmerket tjeneste, han er nemlig mellommannen for en bedre pakt, som er stadfestet på bedre løfter.
12For jeg vil være nådig mot deres urettferdigheter, og deres synder og lovløse gjerninger vil jeg ikke mer komme i hu.
13Når han sier «en ny [pakt]», har han gjort den første gammel. Det som blir gammelt og foreldet, er nær ved å forsvinne.
15Og enda mer, det er klart hvis en annen prest står fram etter Melkisedeks likhet,
16som ikke har blitt til etter lov om buds aspekter, men etter kraften av et uforgjengelig liv.
17For det blir vitnet: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.
18For en forandring finner sted i den forrige befalingen på grunn av dens svakhet og ubrukelighet.
19For loven gjorde ingenting fullkomment; men å bringe inn en bedre håp, ved hvilken vi nærmer oss Gud.
20Og så mye mer, fordi det ikke var uten ed.
21For de andre ble prester uten ed, men han med ed ved han som sa til ham: Herren sverget og vil ikke angre: Du er prest til evig tid.
22Og av denne bedre pakt er Jesus blitt garant.
11Hvis fullkommenhet var mulig gjennom det levittiske prestedømmet (for folkets lov var gitt under det), hvorfor var det da behov for å reise opp en annen prest etter Melkisedeks orden, og ikke etter Arons orden?
12Når prestedømmet blir forandret, er det med nødvendighet også en forandring av loven.
13For han som dette sies om, tilhører en annen stamme som ingen har tjent ved alteret.
15Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at ved en død til forløsning av overgrepene under den første pakt, de som er kalt, skal motta den evige arv som var lovet.
16For hvor det er et testamente, må det nødvendigvis komme frem død av den som laget det,
17for et testamente har virkning etter dødsfall; siden det aldri har kraft mens testator lever.
18Derfor ble heller ikke den første uten blod innviet.
1Den første pakt hadde også forskrifter for gudstjenesten og en jordisk helligdom.
2En tjener i de hellige tjenestene og det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke menneske.
6Da disse tingene var slik tilrettelagt, gikk prestene alltid inn i det første rommet og utførte tjenesten.
7Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, én gang hvert år, og da ikke uten blod, som han bød for seg selv og folkets synder i uvitenhet.
8Den hellige ånd viser dermed at veien inn i de hellige steder ennå ikke var åpenlyst mens det første teltet fortsatt sto.
9Dette er en lignelse for den nåværende tid, hvor gaver og ofre blir brakt, som ikke kan gjøre den som tjener, fullkommen etter samvittigheten.
1Loven har kun en skygge av de kommende gode ting, ikke den egentlige form av tingene. Derfor kan den aldri fullkommengjøre dem som nærmer seg, år etter år, med de samme ofrene som stadig blir frembært.
2Ellers ville de ikke ha sluttet å bli ofret? For de tilbedende ville ikke lenger ha noen bevissthet om synder, fordi de en gang for alle hadde blitt renset.
28For loven utnevner mennesker med svakheter til yppersteprest, men ordet av eden, etter loven, en Sønn, gjort fullkommen til evig tid.
2For hvis ordet som ble talt ved engler viste seg å være fast, og enhver overtredelse og ulydighet fikk sin rette gjengjeldelse,
40Gud hadde noe bedre for oss, slik at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.
11Men Kristus kom som en yppersteprest for de gode ting som skal komme, gjennom det større og mer fullkomne telt, ikke laget med hender, det vil si, ikke av denne skapte verden,
8Etter å ha sagt ovenfor: "Ofre og gaver og brennoffer og syndoffer ønsket du ikke, heller ikke hadde du glede i dem" (som blir frembåret etter loven),
9sier han videre: "Se, jeg er kommet for å gjøre din vilje." Han opphever det første for å etablere det andre.
8For hvis Josva hadde gitt dem hvile, ville han ikke etter dette ha talt om en annen dag.
31Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.
32Den skal ikke være som den pakt jeg sluttet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land, den pakt som de brøt selv om jeg var deres herre, sier Herren.
17Dere vet jo at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
17I dette, ønsket Gud mer overstrømmende å vise løftets arvinger det uforanderlige i sitt råd, garanterte han det med en ed,
5Og igjen på dette stedet: 'De skal ikke komme inn til min hvile.'
6Siden det står igjen at noen skal komme inn til den, og de som tidligere hadde fått det gode nyheten, gikk ikke inn på grunn av ulydighet,
10For selv det som har vært herlig, har ingen herlighet i denne delen på grunn av den overveldende herligheten.
17Dette sier jeg: En testamente som tidligere er blitt stadfestet av Gud, blir ikke opphevet av loven som kom fire hundre og tretti år etter, slik at løftet settes til side.
7Om tjenesten som fører til død, som ble inngravert med bokstaver på stein, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av hans ansikts forbigående glans,
4For det er umulig at blodet av okser og geiter kan ta bort synder.
8Men dere har veket av veien; mange har dere fått til å snuble ved loven; dere har ødelagt Levis pakt, sier Herren, hærskarenes Gud.
18For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
15Brødre, jeg taler i menneskelige termer, selv om det er en menneskelig avtale, ingen opphever eller legger til noe i en bindende testamente.