Jesaja 51:12
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du at du frykter mennesker som skal dø, og menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du at du frykter mennesker som skal dø, og menneskebarn som blir som gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skulle være redd for et menneske som må dø, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du, at du frykter et menneske som dør, og et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter et menneske som skal dø, et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du, at du frykter mennesker som dør, for menneskesønnen som snart visner?
Jeg, ja, jeg, er han som trøster dere: hvem er du at du frykter et menneske, som skal dø, og et menneskesønn som skal bli som gress?
Jeg er den som trøster dere; hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal bli som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere; hvem er du at du frykter for et menneske, som skal dø, og for et menneskebarn, som skal bli som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du da som frykter et dødelig menneske, en menneskesønn, som bare er gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skal frykte en mann som skal dø, og et menneskebarn som skal bli like flyktig som gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
I, I am the One who comforts you. Who are you that you should fear mortals who die, or humans who are like grass?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du at du frykter for dødelige mennesker, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den, som trøster eder; hvo er du da, at du vil frygte for et Menneske, som skal døe, og for et Menneskes Barn, som skal blive som Hø?
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Jeg, ja, jeg er den som trøster deg: hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskesønnen som skal bli som gress?
I, even I, am he who comforts you: who are you, that you should be afraid of a man who will die, and of the son of man who will be made like grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Jeg, ja jeg, er den som trøster deg: hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for et menneskes sønn, som skal bli som gress?
Jeg, ja jeg er den som trøster dere. Hvem er du, og hvorfor frykter du mennesker som dør, og mennesker som er som gress?
Jeg, ja, jeg er den som trøster dere: Hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskets sønn som er som gress;
Jeg, ja, jeg er din trøster: Er du så svak til sinns at du frykter for mennesket som vil ende, og sønnen av mennesket som vil bli som gress?
I, even I, am he that comforteth{H5162} you: who art thou, that thou art afraid{H3372} of man{H582} that shall die,{H4191} and of the son{H1121} of man{H120} that shall be made{H5414} as grass;{H2682}
I, even I, am he that comforteth{H5162}{(H8764)} you: who art thou, that thou shouldest be afraid{H3372}{(H8799)} of a man{H582} that shall die{H4191}{(H8799)}, and of the son{H1121} of man{H120} which shall be made{H5414}{(H8735)} as grass{H2682};
Yee I, I am eue he, that in all thiges geueth you consolacion. What art thou then, that fearest a mortall ma, ye childe of man, which goeth awaye as doeth the floure?
I, euen I am he, that comfort you. Who art thou, that thou shouldest feare a mortall man, and the sonne of man, which shalbe made as grasse?
Yea I, euen I am he that in all thynges geueth you consolation: What art thou then that fearest a mortall man & the childe of man, which goeth away as doth the floure?
I, [even] I, [am] he that comforteth you: who [art] thou, that thou shouldest be afraid of a man [that] shall die, and of the son of man [which] shall be made [as] grass;
I, even I, am he who comforts you: who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who shall be made as grass;
I -- I `am' He -- your comforter, Who `art' thou -- and thou art afraid of man? he dieth! And of the son of man -- grass he is made!
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am your comforter: are you so poor in heart as to be in fear of man who will come to an end, and of the son of man who will be like grass?
"I, even I, am he who comforts you: who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who shall be made as grass;
“I, I am the one who consoles you. Why are you afraid of mortal men, of mere human beings who are as short-lived as grass?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Du har glemt Herren, din skaper, som strakte ut himmelen og grunnla jorden. Du har vært redd hele dagen for undertrykkerens vrede, når han forberedte seg til å ødelegge. Hvor er nå undertrykkerens vrede?
13 For jeg, Herren din Gud, tar din høyre hånd, han som sier til deg: 'Frykt ikke, jeg har hjulpet deg.'
14 Frykt ikke, Jakob, du orm, dere få menn av Israel; jeg har hjulpet deg, sier Herren, og din gjenløser, Israels Hellige.
15 Se, jeg har gjort deg til en ny skarp treskeslede med dobbelt skjær. Du skal treske fjellene og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.
13 Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere trøstes.
11 Hvem fryktet og red du for, siden du ble falsk, men meg husket du ikke, la det ikke på hjertet? Har ikke jeg vært stille lenge, så du ikke fryktet meg?
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke nedslått, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, også hjelper jeg deg, også holder jeg deg oppe med min rettferds høyre hånd.
7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folket som har min lov i sine hjerter. Frykt ikke menneskets hån, og la dere ikke skremmes av deres spott.
6 En stemme sier: Rop ut! Og jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alt kjøtt er som gress, og all dets prakt som blomstene på marken.
7 Gresset tørker, blomsten visner, fordi Herrens ånd blåser på det. Sannelig, folket er som gress.
1 På den dagen skal du si: «Jeg vil takke deg, HERRE, for du var sint på meg, men din vrede vendte seg bort og du trøstet meg.»
2 Se, Gud er min frelse. Jeg vil stole på ham og ikke være redd, for Herren, HERREN, er min styrke og lovsang, og han er blitt min frelse.
1 Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
22 Hold dere unna menneskene som bare har ånd i neseborene. Hva er de å regne for?
4 Til deres alderdom er jeg den samme, til dine grå hår vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil bære dere, jeg vil bære og frelse dere.
5 Hvem vil dere likne meg med og gjøre lik med meg, stille meg side om side og sammenligne meg med, så vi blir like?
1 Men nå sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, jeg har kalt deg ved navn, du er min.
11 Vær ikke redde for Babylons konge, som dere frykter. Frykt ham ikke, sier Herren, for jeg er med dere for å frelse dere og redde dere fra hans hånd.
12 Så sier Herren: Selv om de er sterke og mange, skal de hugges av og gå til grunne. Jeg har latt deg lide, men jeg vil ikke la deg lide mer.
19 To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
18 Min sorg er uten trøst, og mitt hjerte er syk i meg.
3 For Herren har trøstet Sion, han har trøstet alle dens ruiner, han har gjort dens ørken som Eden og dens ødemark som Herrens hage. Glede og fryd finnes i den, takkesang og lovsang.
18 Hans veier har jeg sett, men jeg vil helbrede ham. Jeg vil føre ham og gi ham rikelig trøst, til ham og hans sørgende.
3 Herre, hva er mennesket at du kjenner til ham, eller et menneskebarn at du gir akt på ham?
15 Menneskets liv er som gress, som blomsten på marken, slik blomstrer han.
9 Se, Herren Gud hjelper meg. Hvem fordømmer meg da? Se, de skal alle bli utslitt som en klesdrakt, møll skal ete dem opp.
10 Hvem blant dere frykter Herren og hører på hans tjeners røst? Selv om han vandrer i mørket og ingen lysstråle er for ham, la ham stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.
6 Så kan vi med frimodighet si: «Herren er min hjelper, derfor frykter jeg ikke. Hva kan et menneske gjøre meg?»
11 På grunn av din vrede og din harme, for du løftet meg opp og kastet meg ned.
4 Selv om jeg vandrer i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke ondt, for du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
16 Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg under min hånds skygge, for å plant himmelen, grunnlegge jorden og si til Sion: Du er mitt folk.
21 Du vil øke min storhet og omgi meg med trøst.
13 Juble, himler, og fryd deg, jord! Bryt ut i jubel, fjell, for Herren har trøstet sitt folk, og over sine elendige vil han forbarme seg.
11 I Gud vil jeg prise hans ord; i Herren vil jeg prise hans ord.
17 Hva er et menneske, at du aktes stort på ham, og at du retter ditt sinn mot ham?
9 Hvorfor er du som en mann forvirret, som en helt som ikke kan frelse? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er kalt over oss. Forlat oss ikke!
6 Hvor mye mindre da et menneske, som er som en mark, og et menneskebarn, som er som en orm!
23 De skal trøste dere, for når dere ser deres ferd og gjerninger, skal dere forstå at jeg ikke uten grunn har gjort alt dette mot det, sier Herren Gud.
11 Er Guds trøst for liten for deg, og det milde ord som er sagt til deg?
17 Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i menneskenes hånd som du frykter.
3 Styrk de slappe hender, gjør de skjelvende knær sterke.
9 Vil du da si: Jeg er en gud, overfor din morder? Du er et menneske og ikke en gud i den som dreper degs hånd.
10 De vil alle si til deg: 'Du er også blitt svak som oss, du er blitt lik oss.'
15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved omvendelse og stillhet skal dere bli frelst; i ro og trygghet skal deres styrke være, men dere ville ikke.'
25 Hvem vil du sammenligne meg med, så jeg skulle være lik? sier Den Hellige.
3 På den dagen som Herren gir deg hvile fra din smerte og angst og fra det harde slavearbeidet du var tvunget til å utføre,
27 Deres innbyggere var maktesløse, forskrekket og skamfulle. De var som gress på marken, som grønt gress, som gress på taket, svidd før det vokser opp.
24 For alt kjød er som gress, og all menneskelig prakt som blomster i gresset. Gresset visnet, og blomstene falt av,
5 Har ikke de onde forstått, de som fortærer mitt folk som brød og ikke påkaller Gud?
22 Han som sitter over jordens krets, og dens beboere er som gresshopper. Han brer ut himmelen som et slør og spenner den ut som et telt til å bo i.