Jeremia 49:23
Om Damaskus: Hamat og Arpad er gjort til skamme, for de har hørt dårlige nyheter. De fylles av frykt, som et opprørt hav som ikke kan være stille.
Om Damaskus: Hamat og Arpad er gjort til skamme, for de har hørt dårlige nyheter. De fylles av frykt, som et opprørt hav som ikke kan være stille.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde tidender; de mister motet. Uro rører seg på havet; det kan ikke finne ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt et ondt rykte; de er motløse. Ved havet er det angst, det kan ikke falle til ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt et ondt rykte; de er blitt motløse. På havet er det uro, det finner ingen ro.
Til Damaskus: 'Hamath og Arpad har blitt skamfulle, for de har hørt dårlige nyheter. De har mistet motet; bekymringene har tatt over, og de klarer ikke å roe seg.'
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt dårlige nyheter. De er svake; det er sorg på havet; det kan ikke være rolig.
Når det gjelder Damaskus. Hamath er forvirret, og Arpad; for de har hørt om onde nyheter; de er skremte; det er sorg på havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus: Hamats og Arpads innbyggere er skamfulle, for de har hørt et ondt rykte, og de er motløse; det er uro ved sjøen, og de kan ikke finne ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde nyheter: de er motløse; det er uro ved havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus: Hamath er forvirret, og Arpad også, for de har hørt onde nyheter; de er motløse, og sorg råder ved havet, som ikke kan få ro.
Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt onde nyheter: de er motløse; det er uro ved havet; det kan ikke være stille.
Concerning Damascus: 'Hamath and Arpad are dismayed, for they have heard bad news. They melt in fear; their hearts are troubled, restless like the sea that cannot be calmed.'
Til Damaskus. Hamat og Arpad er skamfulle, for de har hørt dårlige nyheter. De er skjelvende. Ved havet er det uro, det kan ikke stilles.
Imod Damascus: Hamath og Arphad er beskjæmmet, thi de hørte et ondt Rygte, de ere smeltede; hos Havet er Bekymring, man kan ikke være der stille.
Concerning Damascus. Hamath is confounded, and Arpad: for they have heard evil tidings: they are fainthearted; there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Om Damaskus. Hamats og Arpads folk er forvirret, for de har hørt dårlige nyheter. De er motløse; det er uro på havet, det kan ikke være stille.
Concerning Damascus. Hamath is confounded and Arpad, for they have heard bad news: they are fainthearted; there is anxiety on the sea; it cannot be still.
Concerning Damascus. Hamath is confounded, and Arpad: for they have heard evil tidings: they are fainthearted; there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Om Damaskus. Hamats og Arpads forvirring; for de har hørt onde nyheter, de er oppløst: det er sorg ved havet; det kan ikke holdes rolig.
Om Damaskus: Hamath og Arpad er blitt beskjemmet, for de har hørt dårlige nyheter, de er smeltet vekk, i havet er det sorg, det kan ikke stilne.
Om Damaskus. Hamats skam er blitt åpenbar, og Arpads; for de har hørt dårlige nyheter, de er blitt oppslukt: det er sorg på havet; det kan ikke være stille.
Om Damaskus. Hamath er gjort til skamme, og Arpad; for det onde ryktet har nådd deres ører, deres hjerter i frykt er blitt til vann, det vil ikke være ro.
Of Damascus.{H1834} Hamath{H2574} is confounded,{H954} and Arpad;{H774} for they have heard{H8085} evil{H7451} tidings,{H8052} they are melted{H4127} away: there is sorrow{H1674} on the sea;{H3220} it cannot{H3201} be quiet.{H8252}
Concerning Damascus{H1834}. Hamath{H2574} is confounded{H954}{(H8804)}, and Arpad{H774}: for they have heard{H8085}{(H8804)} evil{H7451} tidings{H8052}: they are fainthearted{H4127}{(H8738)}; there is sorrow{H1674} on the sea{H3220}; it cannot{H3201}{(H8799)} be quiet{H8252}{(H8687)}.
Vpon Damascus, Hemath and Arphad shall come confucion, for they shall heare euell tydinges: they shal be tossed to and fro like the see that can not stonde still.
Vnto Damascus he sayeth, Hamath is confounded and Arpad, for they haue heard euill tidings, and they are faint hearted as one on the fearefull sea that can not rest.
Upon Damascus, Hemath, and Arphad, shall come confusion: for they shal heare euyll tidinges, they shalbe tossed to and fro like the sea that can not stand styll.
¶ Concerning Damascus. Hamath is confounded, and Arpad: for they have heard evil tidings: they are fainthearted; [there is] sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil news, they are melted away: there is sorrow on the sea; it can't be quiet.
Concerning Damascus: Ashamed hath been Hamath and Arpad, For an evil report they have heard, They have been melted, in the sea `is' sorrow, To be quiet it is not able.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil tidings, they are melted away: there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil tidings, they are melted away: there is sorrow on the sea; it cannot be quiet.
About Damascus. Hamath is put to shame, and Arpad; for the word of evil has come to their ears, their heart in its fear is turned to water, it will not be quiet.
Of Damascus. Hamath is confounded, and Arpad; for they have heard evil news, they are melted away: there is sorrow on the sea; it can't be quiet.
Judgment Against Damascus The LORD spoke about Damascus.“The people of Hamath and Arpad will be dismayed because they have heard bad news. Their courage will melt away because of worry. Their hearts will not be able to rest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Damaskus har blitt svak, hun vender seg til å flykte. Skjelving har grepet henne, smerte og fødselsveer som hos en fødende kvinne.
25 Hvordan er den lovprisede byen, gledens by, ikke blitt forlatt?
26 Derfor skal hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigere skal omkomme på den dagen, sier Herren over hærskarene.
27 Jeg vil sette ild på Damaskus' mur, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.
1 Et profeti om Damaskus: Se, Damaskus skal opphøre å være en by og skal bli til en ruinhaug.
2 Aroers byer blir forlatt. De skal være for flokker som legger seg ned, og ingen skal skremme dem.
3 Festningen skal forsvinne fra Efraim, og kongeriket fra Damaskus, og resten av Aram skal bli som herligheten til Israels barn, sier Herren, hærskarenes Gud.
1 Herrens ord kommer over landet Hadrak, og Damaskus er hans hvilested. For Herren holder øye med menneskene og alle Israels stammer.
2 Også Hamat skal grense til det, og Tyrus og Sidon, for de er meget vise.
4 Skam deg, Sidon, for havet sier, havets sterke, «Jeg har ikke født barn eller oppfostret unge menn eller oppdratt jomfruer.»
5 Når nyheten når Egypt, vil de vri seg i smerte over Tyres rykte.
21 Av lyden av deres fall skjelver jorden, og deres skrik høres helt til Rødehavet.
22 Se, som en ørn flyr opp og brer vingene over Bosra. På den dagen skal Edoms helters hjerter bli som en kvinnes hjerte i fødsel.
1 Dette er et budskap om Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarsis! For den er ødelagt, så ingen hus eller havn er igjen. Fra landet Kittim er det blitt åpenbart.
23 De holder buer og spyd, er grusomme og viser ingen nåde; deres lyd er som havet som bruser, og de rir på hester. Ryddet som en mann til krig er de mot deg, Sions datter.
24 Vi har hørt om dets rykte, våre hender mister kraft, nød har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
10 Overstrøm landet ditt som Nilen, du datter av Tarsis, for det er ingen mer havn som binder.
11 Han har strukket ut sin hånd over havet, han har skaket kongerikene. Herren har beordret om Kanaan at dens festninger skal ødelegges.
12 Han sa: «Du vil ikke mer juble, du undertrykte, du jomfru datter av Sidon. Reis deg, gå over til Kittim; også der vil du ikke finne ro.»
17 De skal stemme opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått under, du befolkede by fra havene, du lovpriste by, hun som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredde frykt for seg på alle som bodde der!
18 Nå skjelver kystene på dagen for din fall, ja, øyene i havet blir skrekkslagne ved din bortgang.
16 til Berota, Sibraim, som er mellom Damaskus' grense og Hamats grense, til Hazar-Tikon, som er på grensen til Hauran.
17 Så skal grensen gå fra havet til Hazar-Enon ved Damaskus' grense, nordover, til Hamats grense. Dette skal være den nordlige siden.
5 «Jeg vil bryte bjelken i Damaskus, utrydde dem som bor i Avens dal, og holde scepteren borte fra Bet-eden. Folket av Aram skal gå i eksil til Kir,» sier Herren.
15 Da ble Edoms fyrster fylt av frykt, Moabs herrer ble grepet av skjelving. Alle Kanaans innbyggere smeltet bort.
43 Babels konge har hørt rapporten om dem, og hans hender har sunket. Angsten har grepet ham, smerte som hos en fødende kvinne.
5 «For så sier Herren: Vi har hørt et skrik av terror, frykt og ingen fred.
7 Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, profeter mot de hellige steder og tal profetisk mot Israels land!
14 Hyl, dere skip fra Tarsis! For deres festning er ødelagt.
3 Så sier Herren: «For tre overtredelser av Damaskus, ja for fire, vil jeg ikke ta det tilbake, fordi de tresket Gilead med treskevogner av jern.»
20 Moab er gjort til skamme, for hun er brutt ned. Hyl og rop! Forkynn ved Arnon at Moab er ødelagt.
6 De så, og de ble forundret; de ble skremt og flyktet med hast.
17 Edom skal bli til et skue av redsel. Alle som går forbi henne, skal bli forferdet og plystre over alle hennes sår.
1 En profeti om ørkenen ved havet. Som stormer i sør feier forbi, så kommer det fra ørkenen, fra et fryktinngytende land.
23 Dine tau er løsnet, de holder ikke masten fast; seilene blir ikke strukket. Da blir det store byttet fordelt, til og med de halte vil ta del i byttet.
14 Jeg har hørt en melding fra Herren, og en budbærer er sendt ut blant nasjonene: Samle dere og kom imot henne, reis dere til kamp!
35 Alle innbyggere på kystlandene ble forferdet over deg, og deres konger skalv, ansiktene deres formørket.
32 Vadestedene er tatt, myrene er satt i brann, og soldatene er grepet av forferdelse.
9 Er ikke Kalno som Karkemisj? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus?
9 På den dagen skal sendebud gå ut fra meg i skip for å skape redsel hos det selvsikre Kusj, og der skal være redsel blant dem som på Egypts dag. For se, det kommer.
39 Hvordan er hun knust! De hyler. Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Og Moab har blitt til latter og frykt for alle omkring.
34 Fra Heshbons rop helt til Elealeh, til Jahas har de gitt sin stemme, fra Soar til Horonajim, som en tre år gammel ku. Selv Nimrims vann skal bli til ødeleggelse.
41 Byene blir tatt, og festningene er inntatt. På den dagen skal Moabs mektige menns hjerter være som en kvinne i fødselsveer.
23 Hvordan er hammeren for hele jorden blitt knust og brutt i stykker! Hvordan er Babel blitt til en skrekk blant folkene!
46 Ved lyden av Babels fall skjelver jorden, og ropet høres blant nasjonene.
30 De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
18 Damaskus handlet med deg på grunn av din store rikdom av alle slags varer, med vin fra Helbon og hvit ull.
16 Jeg hørte det, og mitt indre skalv; ved lyden skalv mine lepper, forråtnelse kom inn i mine ben, og jeg skalv hvor jeg stod. Jeg vil roe meg i nødens dag, til han går opp mot folket som angriper oss.
2 De sender budbringere over havet i sivbåter på vannet. Gå, raskt, dere sendebud, til et folk som er høyt og glatt, til et fryktinngytende folk langt borte, et folk hvis land elvene har delt opp.
3 Et rop om nød høres fra Horonajim: Ødeleggelse og stor ruin!