Salmenes bok 105:13

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

De vandret fra folkeslag til folkeslag, fra et rike til et annet folk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 19Da dere var få i tall, få og fremmede der inne,

    20og dro fra folk til folk, fra ett rike til et annet,

    21tillot han ingen å undertrykke dem, men han straffet konger for deres skyld.

  • 79%

    11I det han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land som deres arvedel.

    12Da de var få i antall, et lite tall og fremmede der.

  • 14Han lot ingen gjøre dem urett, han irettesatte konger for deres skyld:

  • 4De vandret i ørkenen, i ødemarker; en by å bo i fant de ikke.

  • 71%

    43Og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel.

    44Han ga dem folkeslagenes land, og de arvet det som folket hadde strevd for,

  • 1Da Israel dro ut fra Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed språk,

  • 70%

    5I de dagene var det ingen fred for de som dro ut eller kom inn, for det var stor uro blant alle innbyggerne i landene.

    6Nasjon var knust av nasjon og by av by, for Gud hadde plaget dem med alle slags trengsler.

  • 17Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave.

  • 69%

    39Men de ble få og bøyde seg ned av trykk, ulykke og sorg.

    40Han sprer forakt over fyrster og lar dem vandre i ødemark der det ikke er noen vei.

  • 15Hvor de enn gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt og som Herren hadde sverget mot dem; og det var stor nød for dem.

  • 4Gud har gjort seg kjent i hennes palasser som et trygt tilflukt.

  • 15Gå bort, uren! ropte de til dem, gå bort, gå bort, ikke rør! For de flyktet, selv vandret de fra folket, og sa: De vil ikke mer bo her.

  • 68%

    16Da Israel dro opp fra Egypt, vandret de i ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.

    17Israel sendte budbringere til kongen i Edom og sa: ‘La oss få gå gjennom ditt land.’ Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen i Moab, men han nektet. Så ble Israel værende i Kadesj.

  • 19Det ble gitt dem alene, landet ble gitt, og ingen fremmede gikk iblant dem.

  • 27spre deres etterkommere blandt folkene og spre dem i landene.

  • 23Så kom Israel til Egypt, Jakob bodde som fremmed i Hams land.

  • 21Folkene flyttet han inn i byene fra den ene enden av Egypts grenser til den andre.

  • 67%

    41Han overga dem i hendene på folkene, og de som hatet dem, hersket over dem.

    42Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd.

  • 14Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhører Benjamins stamme.

  • 16Mange har snublet og falt, den ene mot den andre. De sier: Stå opp, la oss dra tilbake til vårt folk og hjemland for sverdet som vokser.

  • 55Han drev ut folkeslag for dem; han fordelte dem med målesnor som en arv og lot Israels stammer bo i deres telt.

  • 18I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 18Til det kom en annen konge over Egypt, en som ikke kjente Josef.

  • 21De dro opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, ved inngangen til Hamat.

  • 7Han førte dem på en rett vei, så de kunne gå til en by å bo i.

  • 35men de lot seg blande med folkene og lærte deres gjerninger.

  • 10Han slo mange folkeslag og drepte mektige konger,

  • 19Hvordan er landet de bor i? Er det godt eller dårlig? Hvordan er byene de bor i? Er de ubevoktede eller festninger?

  • 21Og de vil dra omkring, undertrykt og sultne, og når de er sultne, vil de bli sinte og forbanne sin konge og sin Gud og se oppover.

  • 6Gud talte slik: 'Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal bli gjort til slaver og plaget i fire hundre år.'

  • 17La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke brønnvann. Vi vil gå Kongeveien uten å bøye av til høyre eller venstre inntil vi har passert din grense.»

  • 66%

    19Jeg spredte dem blant nasjonene, og de ble spredt blant landene. Jeg dømte dem etter deres vei og deres handlinger.

    20Men da de kom til nasjonene dit de dro, vanhelliget de mitt hellige navn ved å si om dem: 'Dette er Herrens folk, men de måtte dra ut av hans land.'

  • 5Da de dro videre, kom Guds skrekk over byene rundt dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner.

  • 20De dro fra Sukkot og slo leir i Etam, ved utkanten av ørkenen.

  • 12Han ga deres land som arv, en arv til Israel, sitt folk.

  • 6Landet kunne ikke bære dem begge når de bodde sammen; deres eiendeler var for store til at de kunne bo sammen.

  • 7Om din bror, din mors sønn, eller din sønn eller datter, eller din elskede hustru, eller din venn som er som ditt eget liv, hemmelig lokker deg og sier: La oss gå og tjene andre guder, som du og dine fedre ikke har kjent,

  • 4Så gikk de gjennom Efraims fjelland og gjennom landet Shalisha, men de fant dem ikke. De gikk også gjennom Shaalimlandet, men de var ikke der heller. Deretter gikk de gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke.

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i mange dager, og egypterne behandlet oss ille, oss og våre fedre.

  • 15Disse mennene var veldig gode mot oss. De gjorde oss ingen skade, og ingenting manglet hos oss så lenge vi var i markene sammen med dem.

  • 20Slik har han ikke gjort mot noe annet folk; hans lover kjenner de ikke. Halleluja!