Salmenes bok 139:4
For enda ikke et ord er på min tunge, se, Herre, du vet det fullt og helt.
For enda ikke et ord er på min tunge, se, Herre, du vet det fullt og helt.
Før et ord er på min tunge, se, Herre, du kjenner det fullt ut.
Før ordet er på tungen min, Herre, vet du det helt og fullt.
For det er ikke et ord på min tunge uten at du, HERRE, kjenner det fullt ut.
For det er ikke et ord på tungen min, men se, Herre, du vet det alt sammen.
Det er ikke et ord på min tunge, se, Herre, du kjenner det fullstendig.
For det finnes ikke et ord på min tunge; se, Herre, du vet det hele.
For det finnes ikke et ord på min tunge, se, Herre, du vet det alt.
Før et ord er på min tunge, se, Herre, så kjenner du det helt.
For det er ikke et ord på min tunge, se, HERRE, uten at du vet alt om det.
For det finnes ikke et ord på min tunge uten at du, o Herre, kjenner det i sin helhet.
For det er ikke et ord på min tunge, se, HERRE, uten at du vet alt om det.
Before a word is on my tongue, You, LORD, know it completely.
Før et ord er på min tunge, se, Herre, du vet det fullt ut allerede.
Thi der er ikke et Ord paa min Tunge, see, Herre! du veed det altsammen.
For there is not a word in my tongue, but, lo, O LORD, thou knowest it altogether.
For det er ikke et ord på min tunge før du, Herre, kjenner det til fulle.
For there is not a word on my tongue, but behold, O LORD, You know it altogether.
For there is not a word in my tongue, but, lo, O LORD, thou knowest it altogether.
For før et ord er på min tunge, Herre, så vet du alt om det.
For det er ikke et ord på min tunge, se, Herre, du vet det alt.
For det er ikke et ord på min tunge, se, Herre, du kjenner det fullt ut.
Det finnes ikke et ord på min tunge som du ikke kjenner, Herre.
For there is not a word{H4405} in my tongue,{H3956} But, lo, O Jehovah,{H3068} thou knowest{H3045} it altogether.
For there is not a word{H4405} in my tongue{H3956}, but, lo, O LORD{H3068}, thou knowest{H3045}{(H8804)} it altogether.
Thou hast fashioned me behinde & before, & layed thine hode vpon me.
For there is not a word in my tongue, but loe, thou knowest it wholy, O Lord.
For there is not a word in my tongue: but beholde thou O Lorde knowest it altogether.
For [there is] not a word in my tongue, [but], lo, O LORD, thou knowest it altogether.
For there is not a word on my tongue, But, behold, Yahweh, you know it altogether.
For there is not a word in my tongue, Lo, O Jehovah, Thou hast known it all!
For there is not a word in my tongue, But, lo, O Jehovah, thou knowest it altogether.
For there is not a word in my tongue, But, lo, O Jehovah, thou knowest it altogether.
For there is not a word on my tongue which is not clear to you, O Lord.
For there is not a word on my tongue, but, behold, Yahweh, you know it altogether.
Certainly my tongue does not frame a word without you, O LORD, being thoroughly aware of it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Til korlederen. En salme av David. Herre, du har ransaket meg og kjenner meg.
2 Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg, du forstår mine tanker langt borte fra.
3 Du gransker min vei og mitt leie, og du er fortrolig med alle mine veier.
5 Bakfra og forfra omslutter du meg, og du legger din hånd på meg.
6 Å forstå dette er for underfullt for meg, det er for høyt, jeg kan ikke fatte det.
7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, eller hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
8 Stiger jeg opp til himmelen, så er du der, legger jeg meg i dødsriket, se, du er der.
9 Tar jeg morgenrødens vinger og slår meg ned ved havets ytterste grense,
10 så vil også der din hånd lede meg, og din høyre hånd holde meg fast.
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og se mine tanker.
24 Og se om jeg er på en smertefull vei, og led meg på en evig vei.
5 Det er flere enn hårene på hodet mitt som hater meg uten grunn. Sterke er de som søker å ødelegge meg, mine fiender med løgn. Det jeg ikke har stjålet, skal jeg nå gi tilbake.
3 Jeg utøser min klage foran ham, foran ham forteller jeg om min nød.
12 Selv mørket vil ikke være mørkt for deg, natten vil lyse som dagen. Mørket er som lyset.
13 For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i min mors liv.
14 Jeg priser deg fordi jeg er skapt på underfullt vis, underfulle er dine gjerninger, og min sjel vet det så godt.
15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, vevd i jordens dyp.
16 Dine øyne så meg da jeg var et foster, og i din bok var de alle skrevet, de dager som ble fastsatt da ikke én av dem eksisterte.
17 Hvor dyrebare dine tanker er, Gud, hvor veldig er summen av dem!
18 Vil jeg telle dem, er de flere enn sandkornene; våkner jeg, så er jeg fortsatt hos deg.
3 Du har prøvd mitt hjerte, besøkt meg om natten; du har ransaket meg og funnet intet; min munn synder ikke.
4 Ved menneskenes gjerninger har jeg, etter dine leppers ord, aktet på voldsmannens veier.
28 Men jeg vet når du sitter, når du går inn, og når du går ut, og hvordan du raser mot meg.
4 For virkelig, mine ord er ikke falske; med deg er fullkommen kunnskap.
27 Men jeg vet når du sitter og når du går ut og når du kommer inn, og jeg vet om ditt raseri mot meg.
16 Nå teller du mine skritt, og du holder ikke øye med min synd.
3 Men du, Herre, kjenner meg, du ser meg og har prøvet mitt hjerte overfor deg. Dra dem bort som får til slakt, og sett dem til side til dagen for å bli drept.
13 Likevel skjulte du disse tingene i ditt hjerte; jeg vet at dette er hos deg.
20 Hva mer kan David tale til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
2 Jeg vet at du kan alt, og ingenting er umulig for deg.
3 Hvem er det som skjuler råd uten forståelse? Derfor talte jeg om ting jeg ikke forstod, om underfulle ting jeg ikke visste.
9 Jeg er maktesløs og knust helt, jeg skriker ut fra smerten i mitt hjerte.
23 Gud forstår dens vei, og han kjenner dens sted.
4 Ser Han ikke mine veier og teller alle mine skritt?
21 Hvis vi hadde glemt vår Guds navn og utstrakt hendene til en fremmed gud,
4 Alle jordens konger skal prise deg, Herre, når de hører ordet fra din munn.
19 Kom nær til min sjel og fri den ut, kjøp meg fri på grunn av mine fiender.
168 Jeg holder dine påbud og vitnesbyrd, for alle mine veier er foran deg.
169 La min bønn komme nær til deg, Herre. Gi meg innsikt etter ditt ord.
8 For deres urett, fri dem i vrede. Gud, fell folkeslag.
4 Mitt hjerte var varmt i mitt indre, mens jeg grublet brant en ild. Da talte jeg med min tunge:
16 Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde etter deg, og jeg har ikke ønsket dagen med motgang. Du vet hva som kom fra mine lepper, det er rett for ditt ansikt.
7 Selv om du vet at jeg ikke er skyldig, er det ingen som kan redde meg fra din hånd.
172 Min tunge skal synge om ditt ord, for alle dine bud er rettferdighet.
18 Herren lot meg vite det, og jeg fikk kunnskap om det; da viste han meg deres gjerninger.
27 La dem vite at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det.
3 Dag etter dag strømmer tale ut, natt etter natt kunngjør den kunnskap.
3 Sett, Herre, en vakt for min munn, vokt mine leppers dør.
4 Vet du ikke dette fra oldtiden, siden mennesket ble satt på jorden:
22 Herre, du har sett det; vær ikke taus. Herre, vær ikke langt borte fra meg.