1 Tessalonikerbrev 2:7
Vi var derimot milde mot dere, slik en omsorgsfull mor pleier sine barn.
Vi var derimot milde mot dere, slik en omsorgsfull mor pleier sine barn.
I stedet var vi milde blant dere, som en mor som pleier sine barn.
selv om vi kunne ha opptrådt med tyngde som Kristi apostler. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som ømt pleier sine egne barn.
selv om vi kunne ha gjort vår myndighet gjeldende som Kristi apostler. I stedet ble vi milde blant dere, slik en ammende mor ømt tar seg av sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende pleier sine barn.
selv om vi kunne ha krevd autoritet som apostler for Kristus. Nei, vi var milde blant dere, som en mor som tar vare på sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en omsorgsfull mor som tar seg av sine barn.
Men vi var milde blant dere; som en amme som pleier sine egne barn,
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varmer sine barn.
selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært til byrde for dere. Men vi var milde blant dere, som en mor som ømt pleier sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en amme som varsomt pleier sine barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varsomt steller med sine barn.
Men vi var milde blant dere, som en ammende mor varsomt steller med sine barn.
selv om vi kunne ha krevd anerkjennelse som Kristi apostler. Men vi ble milde blant dere, som en pleierske som varmer sine egne barn.
Although we could have asserted our authority as apostles of Christ, we were gentle among you, like a nursing mother caring for her own children.
selv om vi som Kristi apostler kunne ha gjort våre krav gjeldende. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som varsomt varmer sine egne barn.
men vi vare lemfældige iblandt eder. Som en Amme pleier sine Børn,
But we were gentle among you, even as a nurse cherisheth her children:
Men vi var myke blant dere, som når en amme pleier sine egne barn.
But we were gentle among you, just as a nurse cherishes her children:
Men vi var milde blant dere, som når en ammende mor pleier sine egne barn.
Men vi ble milde blant dere, som når en ammende mor tar seg av sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en amme som pleier sine egne barn.
Men vi var milde blant dere, som en kvinne som tar seg av sine små barn:
but we were tender amonge you even as a norsse cheressheth her children
but we were tender amonge you. Like as a norsse cherisheth hir children,
But we were gentle among you, euen as a nource cherisheth her children.
When we myght haue ben in auctoritie, as the Apostles of Christe, but we were tender among you, euen as a nource cherissheth her chyldren,
¶ But we were gentle among you, even as a nurse cherisheth her children:
But we were gentle among of you, as when a nurse cherishes her own children.
But we became gentle in your midst, as a nurse may cherish her own children,
But we were gentle in the midst of you, as when a nurse cherisheth her own children:
But we were gentle in the midst of you, as when a nurse cherisheth her own children:
But we were gentle among you, like a woman caring for her little ones:
But we were gentle among you, like a nursing mother cherishes her own children.
although we could have imposed our weight as apostles of Christ; instead we became little children among you. Like a nursing mother caring for her own children,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Med en inderlig hengivenhet til dere ville vi gjerne ha delt ikke bare Guds evangelium, men også våre liv, fordi dere står oss nær.
9For dere husker, brødre, vårt slit og vår kamp: vi arbeidet dag og natt for å unngå å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium.
10Dere er vitner, og Gud er det også, på hvor hellig, rettferdig og plettfri vår oppførsel var blant dere troende.
11Som dere vet, oppmuntret, trøstet og bevepet vi hver og én av dere, slik en far gjør for sine barn.
1Brødre, kjenn til at vår ankomst til dere ikke var forgjeves:
2Til tross for at vi tidligere hadde lidd og blitt fornedret, slik dere vet, i Filippi, var vi i vår Gud dristige nok til å tale til dere Guds evangelium med stor innsats.
3For vår formaning var verken bedragersk, urent eller preget av list.
4Men slik Gud lot oss bli betrodd evangeliet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men for Gud, som prøver hjertene våre.
5For vi benyttet på intet tidspunkt smigrende ord, slik dere vet, ei heller var vi kledd i grådighet; Gud er vitne.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller andre, selv om vi kunne ha vært en byrde, slik Kristi apostler var.
17Men vi, brødre, selv om vi bare var adskilt fra dere en kort stund i legemlig nærvær, ikke i hjertet, lengtet vi sterkt etter å få møte dere igjen.
2Som nyfødte barn, begjær den oppriktige ordets melk, slik at dere kan vokse i det;
1Brødre, jeg kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til små barn i Kristus.
2Jeg har gitt dere melk, ikke fast føde; for inntil nå har dere ikke vært i stand til å tåle det, og dere er fortsatt ikke i stand.
5For vårt evangelium nådde dere ikke bare med ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og med full overbevisning; slik vet dere hvordan vi levde blant dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, for dere tok imot ordet midt i stor trengsel, med glede fra Den Hellige Ånd.
7Dermed ble dere et forbilde for alle troende i Makedonia og Akaja.
2Motta oss; vi har ikke forurettet noen, vi har ikke fordervet noen, og vi har ikke bedratt noen.
3Jeg sier ikke dette for å fordømme dere; for jeg har allerede uttalt at dere er oss så nær at vi er villige til å dø med dere og leve med dere.
7For dere vet selv hvordan dere bør følge vårt eksempel, for vi levde ikke uordentlig blant dere;
8Vi tok heller ikke andres mat uten arbeid, men arbeidet hardt dag og natt for å unngå å være til byrde for noen av dere;
9Ikke fordi vi ikke har rett til støtte, men for å gi dere et forbilde å følge.
6Men nå, da Timotheus kom fra dere til oss og brakte gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid minnes oss med et sterkt ønske om å se oss, slik vi også lengter etter å se dere:
7Derfor, brødre, trøstes vi over dere midt i all vår motgang og fortvilelse ved hjelp av deres tro:
1Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi ydmyke og milde vesen; jeg er selv lav blant dere når jeg er til stede, men når jeg er fraværende, er jeg dristig mot dere:
7For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, for hjertene til de hellige blir oppmuntret av deg, bror.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være ganske freidig og befale deg det som er passende,
14Nå oppfordrer vi dere, brødre, til å advare de urolige, trøste de med svak forstand, støtte de svake og vise tålmodighet overfor alle mennesker.
8Til slutt, la dere alle være samstemte, med medfølelse for hverandre, elske hverandre som brødre, og vise barmhjertighet og høflighet.
13Således fant vi trøst i deres trøst; og enda mer gledet vi oss over Titus’ glede, for hans ånd ble oppfrisket av dere alle.
15Og hans inderlige hengivenhet mot dere er enda større, for han minnes hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde tilbake, fant vi det best at dere skulle forbli alene i Athen;
2Og vi sendte Timotheus, vår bror, Guds tjener og medarbeider i evangeliet om Kristus, for å befeste dere og trøste dere angående deres tro:
17For vi er ikke blant dem som forvrenger Guds ord, men vi er oppriktige og taler for Gud, foran ham, i Kristus.
19Tror dere at vi unnskylder oss overfor dere? Vi taler for Gud i Kristus, og alt vi gjør, kjære venner, er for deres oppbyggelse.
4de ba oss inderlig om at vi skulle motta gaven og delta i fellesskapet med tjenesten for de hellige.
5Og slik handlet de – ikke slik vi hadde forventet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
3Jeg var sammen med dere i svakhet, i frykt og med stor dirring.
16Nå er det vår Herre Jesu Kristus selv, og Gud, vår Far, som har elsket oss og gitt oss evig trøst og et godt håp gjennom sin nåde,
1Vi som er sterke, bør bære de svakes svakheter og ikke strebe etter å behage oss selv.
4Han som trøster oss midt i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i enhver nød med den samme trøsten vi får av Gud.
12For vår glede er denne: samvittighetsvitnet om at vi har levd i verden med enkelhet og gudfryktig oppriktighet, ikke med verdslig visdom, men ved Guds nåde, og dermed har vi levd ikke bare for oss selv, men i enda større grad for dere.
11Se, dette samme viser at dere sørget på en gudfryktig måte – hvilken omhu det skapte i dere, hvilken renselse, hvilken oppriktig indignasjon, hvilken frykt, hvilket intenst ønske, hvilken iver og til og med hvilket hevn! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
14Jeg skriver disse tingene ikke for å skamme dere, men for å advare dere som mine elskede sønner.
15For selv om dere har ti tusen læremestere i Kristus, har dere ikke like mange fedre; for i Kristus Jesus har jeg gjort dere til mine barn gjennom evangeliet.
7Og til gudfryktighet, broderlig vennlighet; og til broderlig vennlighet, nestekjærlighet.
4For i stor smerte og hjerteskjær skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli lei dere, men for at dere skulle få vite om den overveldende kjærligheten jeg har til dere.
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
19Mine små barn, for hvem jeg sliter gjennom gjentatte fødselsverk helt til Kristus blir fullstendig dannet i dere.
2At de ikke skal tale ondt om noen, unngå krangler, men være milde og vise all ydmykhet mot alle mennesker.