Dommerne 6:15
Da spurte Gideon: ‘Å, min Herre, med hva skal jeg redde Israel? Se, familien min er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.’
Da spurte Gideon: ‘Å, min Herre, med hva skal jeg redde Israel? Se, familien min er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.’
Han sa til ham: Å, Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Se, min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han svarte: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han sa til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.'
Da sa han til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Og han sa til ham: Åh, min Herre, hvordan skal jeg redde Israel? Se, min familie er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
Han svarte: Kunst meg, Herre! Hvordan kan jeg redde Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han svarte: «Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den yngste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.»
Han svarte: «Å Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
Han svarte: «Å Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
Han svarte: «Å, min herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
But Gideon said to him, 'Please, Lord, how can I save Israel? Look, my family is the weakest in Manasseh, and I am the youngest in my father's house.'
Gideon sa: Men Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den minste i min familie.
Og han sagde til ham: (Hør) mig, Herre! hvormed skal jeg frelse Israel? see, min Slægt er den ringeste i Manasse, og jeg er den Yngste i min Faders Huus.
And he said unto him, Oh my Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family is poor in Manasseh, and I am the least in my father's house.
Da sa han til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Se, min familie er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
And he said unto him, Oh my Lord, how shall I save Israel? Behold, my family is poor in Manasseh, and I am the least in my father's house.
Han sa til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den minst betydningsfulle i min fars hus.
Han svarte: ‘Å, min herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.’
Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Se, min slekt er den fattigste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
Da sa han til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den fattigste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
And he said{H559} unto him, Oh,{H994} Lord,{H136} wherewith{H4100} shall I save{H3467} Israel?{H3478} behold, my family{H504} is the poorest{H1800} in Manasseh,{H4519} and I am the least{H6810} in my father's{H1} house.{H1004}
And he said{H559}{(H8799)} unto him, Oh{H994} my Lord{H136}, wherewith{H4100} shall I save{H3467}{(H8686)} Israel{H3478}? behold, my family{H504}{(H8676)}{H505} is poor{H1800} in Manasseh{H4519}, and I am the least{H6810} in my father's{H1} house{H1004}.
But he sayde: My LORDE, wherwithall shal I delyuer Israel? Beholde, my kynred is the smallest in Manasse, & I am the leest in my fathers house?
And he answered him, Ah my Lord, whereby shal I saue Israel? beholde, my father is poore in Manasseh, and I am the least in my fathers house.
And he aunswered him: Oh Lorde, wherwith shall I saue Israel? Behold my kinred is poore in Manasses, and I am litle in my fathers house.
And he said unto him, Oh my Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family [is] poor in Manasseh, and I [am] the least in my father's house.
He said to him, Oh, Lord, with which shall I save Israel? behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
And he saith unto him, `O, my lord, wherewith do I save Israel? lo, my chief `is' weak in Manasseh, and I the least in the house of my father.'
And he said unto him, Oh, Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
And he said unto him, Oh, Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
And he said to him, O Lord, how may I be the saviour of Israel? See, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
He said to him, "O Lord, how shall I save Israel? Behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house."
Gideon said to him,“But Lord, how can I deliver Israel? Just look! My clan is the weakest in Manasseh, and I am the youngest in my family.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Herren svarte: ‘Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.’
17 Gideon sa: ‘Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.’
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du tapre kriger.’
13 Gideon svarte: ‘Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har alt dette da hendt oss? Hvor er alle de miraklene våre fedre fortalte om, da han førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss til midjanittenes hender.’
14 Herren så på ham og sa: ‘Gå med den styrken du har, og du skal redde Israel fra midjanittenes hender. Har jeg ikke sendt deg?’
21 Saul svarte: 'Er jeg ikke en benjamitt, fra den minste av Israels stammer, og min familie den minste av alle i Benjamin? Hvorfor taler du da slik til meg?'
2 Og Herren talte til Gideon: 'Folkene som er med deg, er altfor mange for at jeg skal overlevere midjanittene i deres hender, for at Israel ikke skal skryte og si: «Min egen hånd har frelst meg.»'
36 Da sa Gideon til Gud: ‘Om du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet…’
37 ‘Se, jeg legger et ullteppe på bakken. Dersom dagg kun ligger på teppet og jorden ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet.’
6 Så sa jeg: «Å, Herre Gud! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er bare et barn.»
7 Men HERREN sa til meg: «Si ikke at du er et barn, for du skal gå til alle de jeg sender deg, og alt det jeg befaler, skal du tale.»
9 Den natten kom Herren til ham og sa: 'Stå opp og gå ned til hæren, for jeg har gitt den i din makt.'
10 Men om du er redd for å gå ned, så gå selv sammen med din tjener Phurah til hæren.
11 Da skal du høre hva de sier, og deretter vil dine hender bli styrket til å gå ned til dem. Så gikk han ned med sin tjener Phurah til ytterkanten av de bevæpnede soldatene i hæren.
17 For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og frelste dere fra Midians hender;
14 Hans kamerat svarte: 'Dette er intet annet enn Gideons sverd, sønn av Joash, en mann fra Israel. Gud har gitt midjanittene og hele hæren i hans hender.'
11 Moses spurte da Gud: 'Hvem er jeg at jeg skal gå til Farao og føre Israels barn ut av Egypt?'
5 Du skal tale og si foran Herren, din Gud: 'Min far var en sørasiat, som nær ved å gå til grunne, og han dro ned til Egypt, der han slo seg ned med noen få menn og ble til et folk – et stort, mektig og tallrikt folk:'
10 Jeg er ikke verdig den minste av dine barmhjertigheter og den sannhet du har vist din tjener; for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.
2 Han svarte dem: «Hva har jeg gjort i forhold til dere? Er ikke det å sanke restene av Efraims druer bedre enn Abiezers høsting?»
3 Gud har overgitt midjanittenes ledere, Oreb og Zeeb, i deres hender; hva kunne jeg da ha gjort sammenlignet med dere? Da roet deres vrede seg over ham.
13 Israel sa til Josef: 'Drikker ikke dine brødre fra flokken i Sikhem? Kom, så sender jeg deg til dem.' Og han svarte: 'Her er jeg.'
13 Moses svarte: «Herre, send meg, jeg ber deg, ved den mann du vil sende.»
6 Israel ble svært fattig på grunn av midjanittene, og Israels barn ropte til Herren.
7 Og det skjedde da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
15 Og Herren tok meg til seg mens jeg fulgte flokken, og Herren sa til meg: Gå og profeter til mitt folk Israel.
34 For hvordan skal jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg frykter at jeg ellers vil få se den ondskapen som skal ramme min far.
20 Og vi svarte: 'Vi har en far, en gammel mann, og en yngling, en liten en; hans bror er død, og han står alene igjen med sin mor, og faren elsker ham.'
18 Reisende svarte: «Vi er på vei fra Betlehem i Juda mot Efraims fjell; jeg er derfra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til Herrens hus, for ingen tar imot meg for husly.»
22 Da Gideon forsto at han hadde sett Herrens engel ansikt til ansikt, utbrøt han: ‘Å, Herre Gud, jeg er tapt, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.’
30 For det var få dyr du hadde før jeg kom, men nå har de økt til en mengde, og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men når skal jeg få forsørget mitt eget hus også?
19 Han sa: «De var mine brødre, sønnene av min mor. Ved den levende HERRE, om dere hadde latt dem leve, så ville jeg ikke ha drept dere.»
5 Han sa til dem: «Jeg ser at ditt farens ansikt ikke vender seg mot meg slik det gjorde før, men min farens Gud har vært med meg.»
6 Og dere vet at jeg med all min kraft har tjent din far.
7 Så sa Herren til Gideon: 'Med de 300 som slurper, skal jeg frelse deg og gi midjanittene i dine hender, og alle de andre skal gå tilbake til sine boliger.'
5 Da sa jeg: Herre, Gud, stopp, jeg ber deg – for hvem skal Jakob reise seg? For han er liten.
16 «I morgen, omtrent nå, vil jeg sende deg en mann fra Benjamin, og du skal salve ham til å bli leder over mitt folk Israel, så han kan redde dem fra filisternes hender. Jeg har sett på mitt folk, for deres rop har nådd meg.»
8 Han spurte: 'Hvem er du?' og jeg svarte: 'Jeg er en amalekitt.'
8 Da spurte Abram: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg vil arve det?»
16 Mannen sa til Eli: «Jeg er den som rømte fra hæren i dag.» Og Eli spurte: «Hva har skjedd, min sønn?»
27 Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre mangle sin miskunn eller sin trofasthet. Mens jeg gikk på vei, førte Herren meg til min herres slektshus.»
31 Josef sa til sine brødre og til husstanden: «Jeg skal gå opp og vise farao at mine brødre og min fars hus, som var i Kanaan, har kommet til meg.»
9 Obadja spurte: Hva har jeg gjort for at du skulle overgi din tjener i Ahab sin hånd for å drepe meg?
4 Så talte Herren til Gideon: 'Folkene er fortsatt altfor mange. Ta dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg. Den jeg sier: «Denne skal gå med deg,» skal få følge med, og den jeg sier: «Denne skal ikke gå med deg,» skal bli igjen.'
22 Vi svarte: 'Gutten kan ikke forlate sin far, for om han forlater ham, vil faren dø.'
6 Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»
17 Han sa til dem: 'Se på meg og gjør slik. Når jeg kommer til garnisons ytterkant, skal dere gjøre nøyaktig slik jeg gjør.'
12 Hvordan skal jeg alene klare å bære deres last, deres byrder og deres stridigheter?
2 Da svarte HERREN: «Judah skal gå opp; se, jeg har gitt landet i hans hender.»