4 Mosebok 11:26
Men to menn forble igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte også over dem, selv om de stod skrevet blant de utvalgte, men de dro ikke ut til teltet – de profeterte midt i leiren.
Men to menn forble igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte også over dem, selv om de stod skrevet blant de utvalgte, men de dro ikke ut til teltet – de profeterte midt i leiren.
Men to av mennene ble igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem; de hørte til dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til Åpenbaringsteltet, og de profeterte i leiren.
Men to menn ble igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem. De hørte med blant de oppskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet; de profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren. Den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem. De var blant de innskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
To menn hadde blitt igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom også over dem, for de var på listen, men hadde ikke gått ut til teltet; de profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem; de var blant de som var skrevet opp, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
Men det ble to menn igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre het Medad; og ånden hvilte over dem; de var av dem som var skrevet, men gikk ikke ut til møtet, og de profeterte i leiren.
Men det var to menn igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte på dem, for de var blant de innskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet; og de profeterte i leiren.
Men to av mennene hadde blitt igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant de opplistede, men de hadde ikke gått ut til teltet, og de profeterte i leiren.
Men to menn ble igjen i leiren, den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til teltet. De begynte å profetere i leiren.
Men to menn ble igjen i leiren, den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, for de var blant dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til teltet. De begynte å profetere i leiren.
Det var to menn som var blitt igjen i leiren. Den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem. Selv om de var blant de som var skrevet opp, gikk de ikke ut til teltet, men profeterte i leiren.
Two men, Eldad and Medad, had remained in the camp. They were listed among the elders but had not gone out to the Tent. Yet the Spirit rested on them as well, and they prophesied in the camp.
To menn hadde blitt igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem, for de var blant de oppskrevne, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
Men der vare to Mænd blevne tilovers i Leiren, den enes Navn var Eldad, og den andens Navn Medad, og Aanden hvilede paa dem, thi de vare iblandt de Skrevne, men de vare (dog) ikke udgangne til Paulunet; og de propheterede i Leiren.
But there remained two of the men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the spirit rested upon them; and they were of them that were written, but went not out unto the tabernacle: and they prophesied in the camp.
To menn ble igjen i leiren. Den ene het Eldad, og den andre het Medad. Ånden hvilte over dem. De var blant dem som var skrevet opp, men de gikk ikke ut til møteteltet. De profeterte i leiren.
But two of the men remained in the camp, the name of one was Eldad, and the name of the other Medad; and the spirit rested upon them, and they were of those that were written, but did not go out to the tabernacle, and they prophesied in the camp.
Det var to menn igjen i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden hvilte over dem, de var blant de innskrevne, men hadde ikke gått ut til Teltet, og de profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem. De var blant dem som var oppskrevet, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
To menn ble igjen i leiren, den enes navn var Eldad, og den andres navn var Medad. Ånden hvilte over dem; de var blant de som var skrevet ned, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren.
To menn var fortsatt i leiren, den ene het Eldad og den andre Medad; og ånden hvilte på dem. De var blant dem som var innkalt, men de hadde ikke gått ut til teltet: og profetens kraft kom over dem i leiren.
But there remayned.ij. of ye me in the hoste: the one called Eldad ad the other Medad. And the spirite rested apon them for they were of them that were written but they wet not out vnto the tabernacle: and they prophecied in the hoste.
But in the hoost there remayned yet two men, of whom the one was called Eldad, ye other Medad, & the sprete rested vpo them. For they were wrytten vp also, & yet were they not gone out vnto the Tabernacle, and they prophecied in the hoost.
But there remained two of the men in the hoste: the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad, and the Spirit rested vpon them, (for they were of them that were written, and went not out vnto the Tabernacle) and they prophecied in the hoste.
But there remayned two of the men in the hoast, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: And the spirite rested vpon them, (and thei were of them that were written, and went not out vnto the tabernacle) and they prophesied in the hoast.
But there remained two [of the] men in the camp, the name of the one [was] Eldad, and the name of the other Medad: and the spirit rested upon them; and they [were] of them that were written, but went not out unto the tabernacle: and they prophesied in the camp.
But there remained two men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested on them; and they were of those who were written, but had not gone out to the Tent; and they prophesied in the camp.
And two of the men are left in the camp, the name of the one `is' Eldad, and the name of the second Medad, and the spirit resteth upon them, (and they are among those written, and have not gone out to the tent), and they prophesy in the camp;
But there remained two men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested upon them; and they were of them that were written, but had not gone out unto the Tent; and they prophesied in the camp.
But there remained two men in the camp, the name of the one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested upon them; and they were of them that were written, but had not gone out unto the Tent; and they prophesied in the camp.
But two men were still in the tent-circle one of them named Eldad and the other Medad: and the spirit came to rest on them; they were among those who had been sent for, but they had not gone out to the Tent: and the prophet's power came on them in the tent-circle.
But two men remained in the camp. The name of one was Eldad, and the name of the other Medad: and the Spirit rested on them; and they were of those who were written, but had not gone out to the Tent; and they prophesied in the camp.
Eldad and Medad But two men remained in the camp; one’s name was Eldad, and the other’s name was Medad. And the Spirit rested on them.(Now they were among those in the registration, but had not gone to the tabernacle.) So they prophesied in the camp.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27En ung mann løp og fortalte Moses: 'Eldad og Medad profeterer midt i leiren.'
28Joshua, Nuns sønn og Moses tjener, en av hans unge menn, svarte: 'Min herre Moses, forby dem.'
29Moses sa til ham: 'Misunner du meg for min skyld? Ville jeg at alle Herrens folk var profeter, og at Herren la sin ånd over dem!'
30Moses førte ham inn i leiren, sammen med Israels eldste.
31En vind steg opp fra Herren og førte vaktler fra havet, som falt ned rundt leiren – omtrent en dags reise på den ene siden og en dags reise på den andre, rundt hele leiren, og de lå to alen høyt over jordens overflate.
32Folket sto opp hele den dagen, natten og den neste dagen, og samlet vaktler. Den som samlet minst, fikk ti homer, og de fordelte dem utover hele leiren.
24Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord. Han samlet de sytti eldste av folket og satte dem rundt teltet.
25Herrens skyer kom ned, og han talte til Moses. Han tok en del av den ånd som hvilte over Moses og la den på de sytti eldste. Da ånden senket seg på dem, profeterte de uten opphold.
16Herren sa til Moses: 'Samle til meg sytti av Israels eldste, de du vet er folkets ledere, og før dem til forsamlingens telt, så de kan stå der sammen med deg.'
17Jeg skal komme ned og tale med deg der, og overføre en del av den ånd som hviler over deg til dem. De skal bære folkets byrde sammen med deg, slik at du ikke trenger å bære den alene.
9Så gikk Moses opp sammen med Aaron, Nadab, Abihu og syttifem av Israels eldste.
63Dette er de som Moses og presten Eleazar talte opp, da de telte Israels barn på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko.
64Men blant disse var det ikke en eneste mann som Moses og presten Aaron telte, da de telte israels folke i Sinajs ørken.
65For HERREN hadde sagt om dem: 'De skal uten tvil dø i ørkenen.' Og ingen av dem overlevde, bortsett fra Caleb, Jephunns sønn, og Josva, Nun sin sønn.
17Moses og Aron tok disse mennene, slik de var omtalt med navn.
9Når daupen falt over leiren om natten, falt mannaen på den.
19Når skyen ble værende over teltet i mange dager, holdt Israels barn HERRENS bud og reiste ikke.
20Slik var det: når skyen bare hvilte over teltet i noen få dager, ble de stående i teltene etter HERRENS befaling, og da reiste de også ved hans ordre.
38«Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jephunnehs sønn, som var blant dem som speidet landet, levde videre.»
26Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa:
1Og han sa til Moses: «Kom opp til Herren, du, og Aaron, Nadab og Abihu, og syttifem av Israels eldste; la dere tilbe på avstand.»
11Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Deretter vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Joshua, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.
22Om skyen hvilte over teltet i to dager, en måned eller et år, forble Israels barn i teltene og reiste ikke; men så snart skyen ble løftet, la de ut på reise.
7Og femti av profetenes sønner dro ut og sto på avstand for å se, mens de to sto ved Jordan.
2Balaam løftet øynene og så Israel som bodde i sine telt, sortert etter stammer; og Guds ånd kom over ham.
5Herren kom ned i skyens søyle og stod ved inngangen til teltet. Han kalte på Aron og Miriam, og de to kom ut.
6Han sa: 'Hør mine ord: Dersom det finnes en profet blant dere, vil jeg, Herren, åpenbare meg for ham i en visjon og tale med ham i en drøm.'
28Og etter dette vil jeg utøse min ånd over all menneskekjøtt; sønnene og døtrene deres skal profetere, de gamle skal drømme drømmer, og de unge skal se syner.
2Og de reiste seg opp foran Moses, sammen med noen av Israels barn, to hundre og femti ledere fra forsamlingen, berømte i hele menigheten, menn med godt rykte.
11I Betel bodde en gammel profet, og sønnene hans kom og fortalte ham alt det Guds mann hadde gjort den dagen i Betel, og de gjentok også ordene han hadde sagt til kongen.
34Og Herrens sky var over dem om dagen når de forlot leiren.
3Da talte Moses og presten Eleazar med dem på Moabs sletter ved Jordan, nær Jeriko, og sa:
52Og HERREN talte til Moses og sa:
1Og da folket klaget, var det til Herrens misnøye; Herren hørte det, og hans vrede ble vekket. Herrens ild brant blant dem og fortærte de som var ytterst i leiren.
2For de hadde forlatt Rephidim og kom til Sinajs ørken, hvor de slo leir i ødemarken; der leiret Israels folk seg foran fjellet.
13Og HERREN talte til Moses og sa:
13Og det skjedde at om kvelden steg kvåler opp og dekket hele leiren, mens dugen lå rundt folket om morgenen.
16«La HERREN, Guden til alle levendes ånder, utnevne en mann til leder over forsamlingen,
17en som kan lede dem ut og føre dem inn, slik at HERRENS forsamling ikke blir som sauer uten hyrde.»
11Da husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: 'Hvor er den som førte dem opp ut av havet med hyrden for sin flokk? Hvor er den som la sin hellige ånd i dem?'
17Når skyen ble løftet fra teltet, satte Israels barn i gang, og der hvor skyen hvilte, slo de opp sine telter.
44Men de bestemte seg for å gå opp til fjelltoppen, likevel forlot ikke arken med HERRENs pakt og Moses leiren.
5De kom nær og bar dem, iført kapper, ut av leiren, slik Moses hadde befalt.
20Du ga dem også din godhet gjennom din Ånd for å lære dem, du holdt ikke tilbake mannaen fra deres lepper og ga dem vann til deres tørst.
13Da gikk Moses, Eleazar presten og alle forsamlingens ledere ut for å møte dem utenfor leiren.
16Dette er det profeten Joel talte om:
26Han talte til forsamlingen og sa: «Vennligst dra bort fra teltene til disse ugudelige menn, og berør ingenting av deres eiendeler, for ellers kan dere bli tappet for deres synder.»
18Deretter dro de gjennom ørkenen og omringet både Edoms og Moabs land. De kom forbi den østlige siden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon, men trådte ikke innenfor Moabs grenser, for Arnon var Moabs grense.
42Det skjedde da forsamlingen samlet seg mot Moses og Aaron at de kikket mot forsamlingens telt; se, en sky dekket det, og HERRENs herlighet åpenbarte seg.
16De misunte Moses i leiren og Aaron, Herrens hellige.