Salmene 142:4

o3-mini KJV Norsk

Jeg så mot min høyre hånd, og der var ingen som kjente meg; min tilflukt sviktet, og ingen brydde seg om min sjel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 31:11 : 11 Jeg ble til skam for alle mine fiender, særlig for mine naboer, en frykt blant de jeg kjente; de som så meg, løp fra meg.
  • Sal 69:20 : 20 Vanæren har knust mitt hjerte, og jeg er fylt med sorg; jeg søkte etter noen som ville vise meg medfølelse, men fant ingen, og etter trøstere, men jeg fant ingen.
  • Sal 88:8 : 8 Du har fjernet mine venner fra meg; du har gjort meg til en vederstyggelse for dem. Jeg er innesperret og kan ikke komme ut.
  • Sal 88:18 : 18 Du har fjernet mine nære venner fra meg, og mine bekjente har du kastet inn i mørket.
  • Jer 25:35 : 35 Og hyrdene skal ikke ha noen vei å flykte, ei heller skal flokklederne kunne unnslippe.
  • Jer 30:17 : 17 For jeg vil gjenopprette deg og helbrede dine sår, sier HERREN; for de kalte deg en utstøtt og sa: «Dette er Sion, som ingen søker etter.»
  • Matt 26:56 : 56 Men alt dette skjedde for at profetenes Skrifter skulle gå i oppfyllelse. Deretter forlot alle disiplene ham og flyktet.
  • 2 Tim 4:16 : 16 Ved mitt første svar sto ingen ved min side, men alle vendte meg ryggen; jeg ber Gud om at dette ikke skal tillegges dem.
  • 1 Sam 23:11-13 : 11 ''Skal folket i Keilah overgi meg til ham? Skal Saul virkelig komme ned, slik din tjener har hørt?' Jeg ber deg, fortell din tjener!' Og Herren svarte: 'Han vil komme ned.' 12 Da spurte David: 'Skal folket i Keilah overgi meg og mine menn til Saul?' Og Herren svarte: 'De skal overgi dere.' 13 Da reiste David og hans omtrent sekshundre menn seg og dro fra Keilah, hvor hen de kunne; Saul fikk vite at David var rømt fra Keilah, og han nølte med å gå ut.
  • 1 Sam 23:19-20 : 19 Da henvendte Ziphittene seg til Saul i Gibeah og sa: 'Skjuler ikke David seg hos oss i de befestede tilfluktsstedene i skogen, på Hachilah-bakken sør for Jeshimon?' 20 Derfor, konge, kom ned slik ditt hjerte begjærer, og vår plikt blir å overgi ham til din makt.
  • 1 Sam 27:1 : 1 David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
  • Job 11:20 : 20 Men de onde øynene vil svikte, og de skal ikke unnslippe, og deres håp skal være som å gi opp sin ånd.
  • Job 19:13-19 : 13 Han har fjernt mine brødre fra meg, og de jeg en gang kjente, har blitt fremmede for meg. 14 Min slekt har sviktet meg, og mine nærmeste venner har glemt meg. 15 De som bor i mitt hus og mine tjenestekvinner, ser på meg som en fremmed; jeg er en utlending i deres øyne. 16 Jeg ropte til min tjener, men han svarte ikke; jeg appellerte til ham med mine ord. 17 Min pust er blitt fremmed for min kone, selv om jeg har bedt for mitt liv for barnas skyld. 18 Ja, selv de små barna ser ned på meg; når jeg reiser meg, taler de imot meg. 19 Alle mine nære venner har vendt meg ryggen, og de jeg elsket, har stilt seg mot meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3 Da min ånd ble overveldet i meg, kjente du min vei; på den stien jeg vandret, hadde de i all hemmelighet lagt en snare for meg.

  • 78%

    5 Jeg ropte til deg, HERRE, og sa: Du er min tilflukt og min andel i de levendes land.

    6 Hør mitt rop, for jeg har blitt svært fornedret; fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn meg.

  • 77%

    3 For fienden har forfulgt min sjel; han har slått ned mitt liv til bakken og forvist meg til mørket, som de som lenge har vært døde.

    4 Derfor er min ånd overveldet, og mitt hjerte er ødelagt innen i meg.

  • 20 Vanæren har knust mitt hjerte, og jeg er fylt med sorg; jeg søkte etter noen som ville vise meg medfølelse, men fant ingen, og etter trøstere, men jeg fant ingen.

  • 8 Men mine øyne vender seg mot deg, Gud, HERRE: hos deg har jeg min lit; forlat ikke min sjel i nød.

  • 2 Det finnes mange som sier om min sjel: «Det finnes ingen hjelp for ham hos Gud.» Selah.

  • 42 De søkte hjelp, men det var ingen som kunne frelse dem; selv kalte de på Herren, men han svarte dem ikke.

  • 16 Vend deg til meg og vis meg barmhjertighet, for jeg er ensom og plaget.

  • 11 De sier: «Gud har forlatt ham; forfølg og fang ham, for ingen er der til å frelse ham.»

  • 2 I den dag jeg var i trengsel søkte jeg Herren; min lidelse raste inn om natten og tok ikke slutt, og min sjel nektet å finne trøst.

  • 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å redde meg, og fra mitt brølende rop?

  • 11 Ikke stå for fjern fra meg, for trengselen er nær, og det finnes ingen som kan hjelpe.

  • 14 HERRE, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

  • 14 Min slekt har sviktet meg, og mine nærmeste venner har glemt meg.

  • 12 For utallige ulykker omringer meg; mine ugudeligheter har tatt tak i meg slik at jeg ikke lenger kan rette blikket oppover. De er flere enn hårene på mitt hode, og derfor svikter mitt hjerte.

  • 5 Og jeg så, men det var ingen til å hjelpe; og jeg undret meg over at det ikke var noen til å støtte meg. Derfor var det min egen arm som brakte meg frelse, og min vrede den som løftet meg opp.

  • 22 For jeg sa i min fortvilelse: ‘Jeg er fravendt fra ditt åsyn’; likevel hørte du stemmen til mine bønner da jeg ropte til deg.

  • 73%

    12 Ved min høyre hånd reiser ungdomen seg; de skyver bort mine skritt og legger ødeleggelsens planer mot meg.

    13 De ødelegger min sti, de fremprovoserer min ulykke, og de har ingen som hjelper meg.

  • 73%

    3 For fremmede har reist seg mot meg, og undertrykkere søker min sjel; de har ikke satt Gud foran seg. Selah.

    4 Se, Gud er min hjelper; Herren er med dem som opprettholder min sjel.

  • 4 Da sa jeg: 'Jeg er kastet ut av ditt åsyn, men jeg vil rette mitt blikk mot ditt hellige tempel.'

  • 10 Mitt hjerte higer, min styrke svikter meg, og lyset i øynene mine er borte.

  • 28 For jeg så, og det var ingen; selv blant dem fantes det ingen rådgiver som, da jeg spurte, kunne svare et eneste ord.

  • 4 Jeg regnes blant dem som går ned i graven; jeg er som en mann uten krefter.

  • 20 Jeg roper til deg, men du hører meg ikke; jeg reiser meg opp, men du ser ikke på meg.

  • 13 Er ikke hjelpen i meg selv, og har visdom ikke forlatt meg helt?

  • 9 Jeg vil si til min klippe, til Gud: «Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor sørger jeg på grunn av min fiendes undertrykkelse?»

  • 14 Men jeg stolte på deg, Herre, og sa: Du er min Gud.

  • 15 Men i min nød frydet de seg og samlet seg; ja, de fornedrede seg og stilte seg mot meg, uten at jeg anede det; de rev meg i stykker uten opphold.

  • 11 Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.

  • 9 Skjul ikke ditt ansikt for meg; forvis ikke din tjener i vrede. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke og svikt meg ikke, du frelsens Gud.

  • 22 For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er såret innen i meg.

  • 11 Jeg ble til skam for alle mine fiender, særlig for mine naboer, en frykt blant de jeg kjente; de som så meg, løp fra meg.

  • 9 Vær barmhjertig med meg, Herre, for jeg er i nød; mine øyne er tynget av sorg, ja, både min sjel og min mave.

  • 7 Hør meg omgående, O Herre, for min ånd vakler; ikke vend ditt ansikt bort fra meg, for jeg skal da bli som de som går ned til graven.

  • 8 Min sjel følger deg med iver, og din høyre hånd opprettholder meg.

  • 21 Forlat meg ikke, Herre; mitt Gud, vær ikke langt borte fra meg.

  • 4 Da ropte jeg på Herrens navn; Å Herre, jeg ber deg, frels min sjel.

  • 72%

    20 Se, O HERRE, for jeg er i nød; mine indre følelser er urolige, og mitt hjerte er vendt mot meg selv, for jeg har syndet grufullt. Ute tar sverdet liv, og hjemme råder død.

    21 De har hørt at jeg sukker, og ingen trøster meg; alle mine fiender har fått vite om min nød, og de fryder seg over at Du har handlet. Du vil bringe den dagen Du har forutsagt, og de skal havne som meg.

  • 25 Skulle jeg ikke ha grått for den som var i nød? Var ikke min sjel preget av sorg for den fattige?

  • 7 Se, jeg roper ut i nød, men ingen hører meg; jeg roper med høy røst, men ingen dømmer.

  • 7 Jeg skal glede meg over din miskunn, for du har lagt merke til min nød og kjent min sjel i motgang.

  • 16 Nå strømmer min sjel ut over meg; dager med lidelse har tatt tak i meg.

  • 18 Jeg sa: ‘Min styrke og mitt håp har forsvunnet fra Herren.’

  • 2 For du er min styrkes Gud: hvorfor forkaster du meg? Hvorfor sørger jeg på grunn av fiendens undertrykkelse?