1 Korinterbrev 15:27
For «han har lagt alt under hans føtter». Men når det sies: «alt er underlagt ham», er det klart at dette ikke inkluderer ham som underla ham alt.
For «han har lagt alt under hans føtter». Men når det sies: «alt er underlagt ham», er det klart at dette ikke inkluderer ham som underla ham alt.
For Gud har lagt alt under hans føtter. Men når det sies at alt er lagt under ham, er det klart at Gud er unntatt, han som la alt under ham.
For Gud har lagt alt under hans føtter. Men når det heter: «Alt er lagt under», er det klart at han er unntatt som la alt under ham.
For Gud har lagt alt under hans føtter. Men når det sies: «Alt er lagt under», er det klart at dette ikke omfatter ham som la alt under ham.
For han har lagt alle ting under sine føtter. Men når han sier at alle ting er lagt under ham, er det klart at han er unntatt, som la alle ting under ham.
For han har lagt alt under sine føtter. Men når det sies at alt er lagt under ham, viser det seg at han ikke er den som har lagt alt under ham.
For han har lagt alt under sine føtter. Men når han sier at alt er lagt under ham, er det klart at han er unntatt, han som la alt under ham.
For han har lagt alle ting under hans føtter. Men når det sies at alle ting er lagt under ham, er det klart at det er unntatt ham som la alle ting under ham.
For han har underlagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt, er det åpenbart at det er unntatt ham som underla ham alt.
For alt har han lagt under hans føtter. Men når det sies at alt er underlagt ham, er det åpenlyst at det gjelder unntatt ham som underla alt.
For han har lagt alle ting under sine føtter. Men når han sier at alt er lagt under ham, er det klart at han er unntatt som underla alt under ham.
For han har lagt alt under sine føtter. Men når han sier at alt er lagt under ham, er det tydelig at han selv er unntatt – den som har lagt alt under ham.
For «han har lagt alt under hans føtter». Men når det sies: «alt er underlagt ham», er det klart at dette ikke inkluderer ham som underla ham alt.
For han har lagt alt under hans føtter. Men når det sies at alt er lagt under ham, er det klart at han som la alt under ham, er unntatt.
For He has put everything under His feet. Now when it says that 'everything' has been put under Him, it is clear that this does not include God Himself, who put everything under Christ.
For 'Han har lagt alt under hans føtter.' Men når det sier 'alt er underlagt,' er det åpenbart at det er unntatt han som la alt under ham.
Thi han haver lagt alle Ting under hans Fødder. Men naar han siger, at alle Ting ere (ham) underlagte, da er det aabenbart, at (det er) ham undtagen, som haver underlagt ham alle Ting.
For he hath put all things under his feet. But when he saith, all things are put under him, it is manifest that he is excepted, which did put all things under him.
For han har lagt alt under sine føtter. Men når det sier at 'alt er underlagt ham', er det åpenbart at det er utenom ham som la alt under ham.
For He has put all things under His feet. But when He says 'all things are put under Him,' it is evident that He who put all things under Him is excepted.
For, "Alt har han lagt under hans føtter." Men når det står "Alt har han lagt underlagt," er det klart at det ikke gjelder ham som underla alt.
For alt har han lagt under hans føtter. Men når det sies at alt er underlagt, er det klart at han som underla alt, er unntatt.
For, Han la alle ting under hans føtter. Men når han sier, Alle ting er lagt under ham, er det åpenbart at det gjelder unntatt ham som la alle ting under ham.
For, som det står, han har lagt alle ting under hans føtter. Men når han sier, Alle ting er lagt under ham, er det klart at det ikke handler om han som la alle ting under ham.
For,{G1063} He put{G5293} all things{G3956} in subjection under{G5259} his{G846} feet.{G4228} But{G1161} when{G3752} he saith,{G2036} {G3754} All things{G3956} are put in subjection,{G5293} it is evident{G1212} that{G3754} he is excepted{G1622} who{G3588} did subject{G5293} all things{G3956} unto{G5293} him.{G846}
For{G1063} he hath put{G5293}{(G5656)} all things{G3956} under{G5259} his{G846} feet{G4228}. But{G1161} when{G3752} he saith{G2036}{(G5632)}{G3754} all things{G3956} are put under{G5293}{(G5769)} him, it is manifest{G1212} that{G3754} he is excepted{G1622}, which did put{G5293} all things{G3956} under{G5293}{(G5660)} him{G846}.
For he hath put all thinges vnder his fete. But when he sayth all thinges are put vnder him it is manyfest that he is excepted which dyd put all thinges vnder him.
for he hath put all thinges vnder his fete. But wha he sayeth, that all thinges are put vnder him, it is manifest that he is excepted, which put all thinges vnder him.
For he hath put downe all things vnder his feete. (And when he saith that all things are subdued to him, it is manifest that he is excepted, which did put downe all things vnder him.)
For he hath put downe all thynges vnder his feete: But when he saith, all thynges are vnder hym, it is manifest that he is excepted which dyd put all thynges vnder hym.
For he hath put all things under his feet. But when he saith all things are put under [him, it is] manifest that he is excepted, which did put all things under him.
For, "He put all things in subjection under his feet." But when he says, "All things are put in subjection," it is evident that he is excepted who subjected all things to him.
for all things He did put under his feet, and, when one may say that all things have been subjected, `it is' evident that He is excepted who did subject the all things to him,
For, He put all things in subjection under his feet. But when he saith, All things are put in subjection, it is evident that he is excepted who did subject all things unto him.
For, He put all things in subjection under his feet. But when he saith, All things are put in subjection, it is evident that he is excepted who did subject all things unto him.
For, as it says, He has put all things under his feet. But when he says, All things are put under him, it is clear that it is not said about him who put all things under him.
For, "He put all things in subjection under his feet." But when he says, "All things are put in subjection," it is evident that he is excepted who subjected all things to him.
For he has put everything in subjection under his feet. But when it says“everything” has been put in subjection, it is clear that this does not include the one who put everything in subjection to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Og når alt er blitt underlagt ham, da skal også Sønnen selv være underlagt ham som la alt under ham, for at Gud kan være alt i alle.
7 Du gjorde ham for en kort tid litt lavere enn englene; med herlighet og ære kronet du ham og satte ham over dine henders verk.
8 Alt har du lagt under hans føtter.» Når han sier: «han har lagt alt under ham,» har han ikke unntatt noe fra å være underlagt ham. Men ennå ser vi ikke at alt er lagt under ham.
9 Men vi ser Jesus, som for en kort tid var satt litt lavere enn englene, på grunn av dødens lidelse, kronet med herlighet og ære, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle mennesker.
10 For det sømmet seg for ham, som alt er til for, og som alt er ved, å føre mange sønner til herlighet, å gjøre deres frelses høvding fullkommen gjennom lidelser.
20 Denne kraft viste han i Kristus da han oppreiste ham fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i det himmelske,
21 langt over enhver makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne tidsalder, men også i den kommende.
22 Alt har han lagt under hans føtter, og han har gitt ham som hode over alle ting til menigheten,
23 som er hans kropp, fylden av ham som fyller alt og i alle.
22 For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.
23 Men hver i sin egen ordning: Kristus som førstegrøden, deretter, ved hans komme, de som tilhører Kristus.
24 Så kommer enden, når han overgir riket til Gud Fader, etter at han har tilintetgjort all makt, myndighet og herredømme.
25 For han må herske, inntil han har lagt alle fiender under sine føtter.
26 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.
5 Du har gjort ham lite ringere enn englene, og har kronet ham med herlighet og ære.
6 Du satte ham til å herske over dine henders verk; du la alt under hans føtter:
7 Småfe og storfe, ja, alle markens dyr;
5 For det er ikke engler han har underlagt den kommende verden, den som vi taler om.
35 inntil jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter.'
13 og venter nå bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel under hans føtter.
10 for at han i tidens fylde kunne samle alt i ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden; alt i ham.
16 For ved ham er alle ting skapt, det som er i himlene og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er skapt ved ham og for ham.
17 Han er før alle ting, og alt består ved ham.
18 Han er hodet for kroppen, som er menigheten. Han er begynnelsen, den førstefødte fra de døde, for at han i alle ting skal ha førsteplassen.
19 For det behaget Faderen at hele fylden skulle bo i ham,
20 og ved ham å forsone alle ting med seg selv, ved at han gjorde fred gjennom blodet på hans kors; ved ham, sier jeg, enten det er ting på jorden eller ting i himlene.
9 Derfor har også Gud høyt opphøyet ham, og gitt ham det navnet som er over alle navn,
10 for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen og på jorden og under jorden,
11 og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
13 Men til hvilken av englene har han noen gang sagt: «Sett deg ved min høyre hånd, inntil jeg legger dine fiender som en fotskammel under føttene dine»?
8 Derfor sier han: «Da han steg opp i det høye, bortførte han fangenskap og ga gaver til menneskene.»
9 Men dette «han steg opp», hva betyr det annet enn at han også først steg ned til jordens lavere steder?
10 Han som steg ned, er den samme som også steg høyt opp over alle himler for at han skulle fylle alle ting.
22 han som har gått inn i himmelen og sitter ved Guds høyre hånd, hvor engler, myndigheter og makter er blitt underlagt ham.
3 Han skal underlegge folkene for oss og nasjonene under våre føtter.
21 som skal forvandle vårt skrøpelige legeme og gjøre det likt sitt herliggjorte legeme, ved den kraft som også gjøre ham i stand til å underlegge alle ting under seg selv.
21 Derfor, la ingen rose seg av mennesker. For alt er deres;
22 enten Paulus, Apollos eller Kefas; verden, livet eller døden; det som er nåtid eller framtid — alt tilhører dere,
23 og dere tilhører Kristus, og Kristus tilhører Gud.
15 Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere.
43 inntil jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter.’
36 For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen.
18 Men alt dette kommer fra Gud som har forlikt oss med seg selv gjennom Jesus Kristus, og gitt oss forlikelsens tjeneste.
15 Etter å ha avkledd maktene og myndighetene stilte han dem åpenlyst til skue, idet han triumferte over dem på korset.
6 og står klar til å straffe all ulydighet så snart deres lydighet er fullført.
15 For alt dette skjer for deres skyld, slik at nåden, idet den når stadig flere mennesker, kan øke og føre til at takksigelsen strømmer over til Guds ære.
35 Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i hans hånd.
15 og fri dem som gjennom frykt for døden var i trelldom hele sitt liv.
24 Derfor, likesom menigheten er underordnet Kristus, slik skal hustruene være det under sine menn i alle ting.
54 Så når dette forgjengelige har kledd på seg uforgjengelighet, og dette dødelige har kledd på seg udødelighet, da skal det ordet oppfylles som er skrevet: Døden er oppslukt i seier.