Apostlenes gjerninger 4:29
Se nå på deres trusler, Herre, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Se nå på deres trusler, Herre, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Og nå, Herre, se deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Og nå, Herre, se på deres trusler, og gi dine tjenere mot, så de kan tale ditt ord med frimodighet,
Og nå, Herre, se på deres trusler, og gi dine tjenere mot til å forkynne ditt ord med all frimodighet,
Og nå, Herre, se på deres trusler; og gi dine tjenere styrke, slik at de med all frimodighet kan forkynne ditt ord,
Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Og nå, Herre, se på deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å forkynne ditt ord med all frimodighet,
Og nå, Herre, se på deres trusler; gi dine tjenere mot slik at de med full frimodighet kan forkynne ditt ord,
Se nå på deres trusler, Herre, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Og nå, Herre, se til deres trusler og gi dine tjenere å forkynne ditt ord med all frimodighet,
'And now, Lord, consider their threats and grant that your servants may speak your word with all boldness.'
Nå, Herre, se til deres trusler og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Og nu, Herre! see til deres Trudsler, og giv dine Tjenere at tale dit Ord med al Frimodighed,
And now, Lord, behold their threatenings: and grant unto thy servants, that with all boldness they may speak thy word,
Og nå, Herre, se deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
And now, Lord, look on their threats, and grant to Your servants that with all boldness they may speak Your word,
Og nå, Herre, se på deres trusler og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere styrke til å tale ditt ord med all frimodighet,
Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Og nå, Herre, se til deres trusler og gi dine tjenere mot til å forkynne ditt ord med frimodighet,
And now Lorde beholde their threatenynges and graunte vnto thy servauntes with all confidence to speake thy worde.
And now LORDE, beholde their threatenynges, and graunte vnto thy seruauntes with all stedfast boldnesse to speake thy worde:
And nowe, O Lorde, beholde their threatnings, and graunt vnto thy seruants with all boldnesse to speake thy word,
And nowe Lorde, beholde their threatnynges, & graunt vnto thy seruauntes, that with all boldensse they may speake thy worde.
And now, Lord, behold their threatenings: and grant unto thy servants, that with all boldness they may speak thy word,
Now, Lord, look at their threats, and grant to your servants to speak your word with all boldness,
`And now, Lord, look upon their threatenings, and grant to Thy servants with all freedom to speak Thy word,
And now, Lord, look upon their threatenings: and grant unto thy servants to speak thy word with all boldness,
And now, Lord, look upon their threatenings: and grant unto thy servants to speak thy word with all boldness,
And now, Lord, take note of their cruel words, and give your servants power to be preachers of your word without fear,
Now, Lord, look at their threats, and grant to your servants to speak your word with all boldness,
And now, Lord, pay attention to their threats, and grant to your servants to speak your message with great courage,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30idet du rekker ut din hånd til å helbrede, og tegn og under skjer ved navnet til din hellige tjener Jesus.»
31Da de hadde bedt, ristet stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.
15Men da de hadde befalt dem å gå ut av rådssalen, rådslo de med hverandre og sa:
16«Hva skal vi gjøre med disse mennene? Et åpenbart mirakel har skjedd gjennom dem, tydelig for alle Jerusalems innbyggere, og vi kan ikke fornekte det.
17For at dette ikke skal spre seg ytterligere blant folket, må vi strengt advare dem om at de ikke lenger får tale til noen i dette navnet.»
18De kalte dem så inn igjen og forbød dem strengt å tale eller undervise i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Avgjør selv om det er rett overfor Gud å høre mer på dere enn på Gud.
20For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»
21Etter at de hadde truet dem enda mer, lot de dem gå; for de fant ikke hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
3Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som ga sitt vitnesbyrd til sin nådes ord, og lot tegn og under skje ved deres hender.
27For i sannhet har de i denne byen samlet seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningene og Israels folk,
28for å gjøre alt det som din hånd og ditt råd på forhånd hadde bestemt skulle skje.
14Og de fleste av søsknene i Herren har gjennom mine lenker fått større tillit og er nå mye dristigere til å forkynne Ordet uten frykt.
7Da de hadde stilt dem midt iblant seg, spurte de: «Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?»
8Da svarte Peter, fylt av Den Hellige Ånd: «Dere som er ledere for folket og Israels eldste!
24Da de hørte dette, løftet de enstemmig røsten til Gud og sa: «Herre, du er Gud som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
25du som gjennom din tjener Davids munn har sagt: Hvorfor raser hedningene og legger folkene fåfengte planer?
2Fortsett i bønn, og vær våkne i den med takksigelse.
3Be samtidig også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, slik at vi kan tale Kristi mysterium, det som jeg også er i lenker for.
4Slik at jeg kan åpenbare det klart, slik jeg bør tale.
19og også for meg, slik at når jeg åpner min munn, kan få ord som gjør at jeg med frimodighet kunngjør evangeliets mysterium,
20som jeg er sendebud for også i mine lenker. Be om at jeg i dette kan tale frimodig, slik jeg bør tale.
1Til slutt, brødre, be for oss, slik at Herrens ord får fritt løp og blir æret, akkurat som hos dere,
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
28uten å bli skremt av motstanderne deres. Dette er for dem et klart tegn på fortapelse, men for dere et tegn på frelse, og det fra Gud.
14Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»
29Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»
31og forkynte Guds rike, og lærte om Herren Jesus Kristus med stor frimodighet, uten at noen hindret ham.
6Derfor kan vi med frimodighet si: «Herren er min hjelper, og jeg frykter ikke hva mennesker skal gjøre med meg.»
4Men for ikke å oppta mer av din tid enn nødvendig, ber jeg vennlig at du, med din velvilje, hører oss i korthet.
40De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.
38Styrk ditt ord til din tjener, som har din ærefrykt.
15Men hold Herren Gud hellig i deres hjerter, og vær alltid beredt til å gi svar til enhver som spør dere om grunnlaget for det håp som bor i dere, og gjør det med ydmykhet og respekt.
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og skjønte at de var ulærde og enkle menn, undret de seg; og de kjente dem igjen, og visste at de hadde vært sammen med Jesus.
33Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
20«Gå, still dere fram i tempelet, og tal til folket alle ord om dette livet.»
1Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
8Derfor kunne jeg, selv om jeg i Kristus har stor frimodighet til å pålegge deg det som sømmer seg,
29Han talte dristig i Herren Jesu navn og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å drepe ham.
19Men når de overgir dere, da bekymre dere ikke for hvordan eller hva dere skal tale, for det dere skal tale vil bli gitt dere i samme stund.
2Men selv om vi tidligere hadde lidt og ble behandlet skammelig i Filippi, som dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne Guds evangelium for dere under sterk motstand.
11Og når de fører dere fram for synagoger og styresmakter og myndigheter, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal svare, eller hva dere skal si.
9En natt talte Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og vær ikke stille!
16La oss derfor med frimodighet komme fram for nådens trone, slik at vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rette tid.
30Jeg ber dere nå inderlig, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi skyld og ved Åndens kjærlighet, at dere kjemper sammen med meg i deres bønner til Gud for meg,
19idet jeg har tjent Herren med all ydmykhet, under mange tårer, og prøvelser som har rammet meg ved jødenes onde planer.
26menn som har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn.
9For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
4Men vi vil stadig holde oss til bønnen og til Ordets tjeneste.»
24Da svarte Simon og sa: «Be til Herren for meg at ingenting av det dere har sagt, skal komme over meg.»